Bønn til lærere og barnehageansatte der ute..

[Anonym bruker]

Jeg har 2 gutter, de er 9 og 10 år gamle, og det er ingen tvil om at de kan være noen rakkerunger. Det vet jeg, fordi jeg hele tiden får tilbakemelding på alt som er galt. Det er mye bråk i timene, og krangling i friminuttene, og jeg blir fortvilet, fordi det ikke virker som om folk ser noe av det som er godt i ungene mine.

 

Hjemme er de aktive, noen ganger ville og rampete, men de hører etter, og responderer på strenge rammer. Så jeg kjenner ikke helt guttene mine igjen i den beskrivelsen jeg får hver dag.

 

I forrige uke fikk jeg en tilbakemelding fra fotballtreneren som satte meg helt ut. Han sa "det er så moro med guttene dine, for de viser interesse og et helt annet fokus  på oppgavene i år. Jeg gleder meg til å følge dem videre over sommeren for å se hvordan de kan utvikle seg"

 

Endelig en som ser forbi bråket. Som skryter av og til guttene mine. De formelig gløder under oppmerksomheten. Når de tuller, får de en streng beskjed om å gi seg, og så blir resten oversett. De oppfører seg så bra i denne sammenhengen, og jeg blir så stolt.

 

Så min bønn  til dere som jobber med barn der ute; let med lys og lykter etter små gode tilbakemeldinger å gi. Uansett om det er bråkebøtter og "drittunger"- Finn noe som er bra, og si det! Det gjør godt for både foreldre og barn å oppleve at noen faktisk liker ungene, og gleder seg til å jobbe videre med dem. Finn den opplevelsen med alle, vær så snill!

Anonymous poster hash: adfd4...7cc

[Anonym bruker]

Fint skrevet, og jeg er så enig! Jobber med barn, og mitt hovedfokus er å finne det fine som finnes i alle barn. Ingen barn er drittunger.

Anonymous poster hash: c787c...0a0

[Anonym bruker]

Du har et viktig budskap!

Anonymous poster hash: 03c68...51d

[Anonym bruker]

Amen. Har en aktiv liten jente som blir beskrevet som en voldsforbryter i bhg.

 

Utrolig deilig de dagene jeg treffer på dem som "skjønner" og liker henne.

 

 

Anonymous poster hash: f42b0...be1

[Edelweis]

Lysglimtjakt kaller vi det i barnehagen hvor jeg jobbet. Veldig viktig :-)

[Anonym bruker]

Dette burde ped.leder på barnet mitt sin avdeling ha lest. Ikke bare har hun kun negative ting å si, men jeg opplever at hun i tillegg ydmyket barnet ved å få barnet (3 år) til å fortelle selv om det negative i påhør av andre barn og voksne.

Det merkelige er at når andre ansatte forteller om dagen er det ikke noe negativy å berette.

 

Håper hun slutter snart i jobben sin!! Og tommel opp for resten av de ansatte i barnehagen:)

 

Anonymous poster hash: 6f63d...699

[Anonym bruker]

Godt poeng, HI. I en klasse der jeg jobbet som vikar hadde jeg en elev som ikke kan sammenlignes med en vanlig bråkemaker. Han spyttet, slo, bæsjet i søppelkassa for å nevne noe. Han var svært dårlig likt både blant lærere og elever, selv om lærerne selvfølgelig var profesjonelle. Min måte å takle situasjonen på var å lære å like han, tvang meg selv til virkelig å finne fram de gode følelsene i meg selv. Etter hvert fikk jeg en utrolig god relasjon med han, alle fortjener å bli elsket.

 

Anonymous poster hash: 16c1f...d74

[Major HotLips Houlihan]

Som en foredragsholder sa: "noen barn trenger perler og perlebrett og andre trenger brytekamper med dommer og stoppeklokke. Vår oppgave er å se enkeltbarnet i barnehagen og gi de det de trenger."

[<3 mine søte små<3]

Jobber selv i Bhg og i vår Bhg ser vi barnet .. Ikke problemet, men heller hvirdan vi kan møte barnet og prøve så godt vi kan å være i forkant av en situasjon.

 

Selv har jeg eg gutt som skal begynne på skole, jeg gruer meg litt.

For han er en type som fort blir frustrert, kan utagere fysisk og ofte ikke tar imot bedskjed.

Har søkt hjelp fra BUP etter råd fra PPT.

Så krysser fingrer 😮

[Anonym bruker]

Jeg vil likevel si at en fotballtrening er en helt annen arena enn et klasserom. Hvis de bråker, forstyrrer etc i klasserommet så ødelegger de faktisk for de andre barnas læring. HÅper du tar dette alvorlig og ikke bare bortforklare dette. Husk at de skal være elever i mange år til og det er faktisk viktig å kunne innrette seg et slikt "kontorlandskap" som det er i et klasserom.

 

Anonymous poster hash: 13e27...5d7

[Gjest Julia1984]

Dette burde ped.leder på barnet mitt sin avdeling ha lest. Ikke bare har hun kun negative ting å si, men jeg opplever at hun i tillegg ydmyket barnet ved å få barnet (3 år) til å fortelle selv om det negative i påhør av andre barn og voksne.

Det merkelige er at når andre ansatte forteller om dagen er det ikke noe negativy å berette.

 

Håper hun slutter snart i jobben sin!! Og tommel opp for resten av de ansatte i barnehagen:)

 

Anonymous poster hash: 6f63d...699

Her må du jo ta ansvar og ta dette opp med ped.leder og evt. styrer!

[Anonym bruker]

Jeg ønsker ikke å ta en diskusjon rundt barns rettigheter ifm at hvert individ har krav på å bli sett. Dette er enkelt og greit nedfelt i opplæringsloven.

 

Men, jeg har full forståelse for at dette ikke er enkelt. I min eldste sin klasse er de 24 elever. Paralellklassen har 27 elever. Disse to klassene har en lærer hver. I første klasse var det i tillegg inn en assistent innimellom.

 

Når man da sitter som eneste lærer i et klasserom med 24 elever skjønner jeg det kan være vanskelig å få seg til å elske gutten som driter i søppelbøtta, tegner i bøkene til sidemannen, kaster pulten rundt i klasserommet eller stikker av. For i tillegg til å skulle se denne/disse så skal hun også se og tilrettelegge for de +-22 andre elevene også.

 

Hvis man da sier at i denne klassen er det to elever som utagerer og treng "brytes" med, og man da bruker 5 min på hver av de i hver time. Da er der igjen 35 min hvor alle elevene skal falle til ro, lete frem bøker, få undervisning og bli sett. Og går vi i tillegg litt i oss selv, så veit vi at 5 min er ikke lenge. Så dette tallet er nok høyere.

 

Så jeg har full forståelse for at det ikke er enkelt, men jeg krever like fult at gutten min får de rilpassingene han har krav på...

 

Anonymous poster hash: 02262...aa9

[Anonym bruker]

 

Dette burde ped.leder på barnet mitt sin avdeling ha lest. Ikke bare har hun kun negative ting å si, men jeg opplever at hun i tillegg ydmyket barnet ved å få barnet (3 år) til å fortelle selv om det negative i påhør av andre barn og voksne.

Det merkelige er at når andre ansatte forteller om dagen er det ikke noe negativy å berette.

 

Håper hun slutter snart i jobben sin!! Og tommel opp for resten av de ansatte i barnehagen:)

 

Anonymous poster hash: 6f63d...699

Her må du jo ta ansvar og ta dette opp med ped.leder og evt. styrer!

 

 

Det har jeg selvsagt gjort

 

Anonymous poster hash: 6f63d...699

[Anonym bruker]

Godt at det er flere som tenker sånn! I bhg hvor gutten min går var det veldig negativt fokus en periode og ppt ble koblet inn. De fant ingenting galt med gutten min og mente at bhg heller burde ha bedre bemanning. Sønnen min trenger strenge rammer og ikke noe dikke dikke. Men det går tydeligvis ikke an i bhg

Anonymous poster hash: 99ac5...fee

[Anonym bruker]

Jeg er lærer, og jeg ender alltid opp med bli litt ekstra glad i nettopp disse "bråkebøttene". Kanskje fordi jeg bruker så ekstra mye energi på dem? Det tar noen uker i starten av året der jeg gjerne er litt oppgitt og blir litt sliten av dem, men så blir vi kjent, og da kommer alt det gode fram også

Anonymous poster hash: d9aed...f90

[Anonym bruker]

Jeg vil likevel si at en fotballtrening er en helt annen arena enn et klasserom. Hvis de bråker, forstyrrer etc i klasserommet så ødelegger de faktisk for de andre barnas læring. HÅper du tar dette alvorlig og ikke bare bortforklare dette. Husk at de skal være elever i mange år til og det er faktisk viktig å kunne innrette seg et slikt "kontorlandskap" som det er i et klasserom.

 

Anonymous poster hash: 13e27...5d7

Jeg er mer enn klar over at guttene mine er en utfordring. Som sagt, så har de strenge rammer hjemme, og vi jobber daglig med at de skal tilpasse seg et rolig klassemiljø. Jeg synes bare det er så dumt at det aldri er ros å få for ungene mine. Jeg vet jo at de innimellom er rolige og flinke, men det blir aldri løftet frem.

 

 

 

Anonymous poster hash: adfd4...7cc

[Anonym bruker]

Skjønner godt hva du mener, jeg har et diagnosebarn og i en lang periode fikk jeg kun negative tilbakemeldinger og jeg følte at barnet mitt var veldig uønsket i bhg rett og slett.

Nå er det noen år siden og hun har hatt spes ped på seg og kommet masse i utvikling, ting er jo fortsatt til tider negativt men det gjør ikke så mye når man får høre det positive også. Jeg føler at de ser hele henne ikke bare det hun gjør galt eller ikke får til og ligger etter med.

 

Jeg har opplevd å starte i en jobb der jeg før jeg engang møtte barna hadde fått et ekstremt negativt syn på et par barn pga kommentarer og advarsler fra andre som jobbet med de.

For å oppleve at jo disse barna var nok litt ekstra krevede til tider grunnet litt mye energi og mye fantasi men at de mellom disse omgangene var flotte barn med utrolig mye positivt med seg.

Jeg tror aldri jeg kommer til å glemme den lettelsen og gleden i ansiktet til den ene moren når jeg en dag rett etter oppstart skrøt veldig av hvor hjelpsom og flink barnet hennes hadde vært den dagen, for det hadde virkelig stått på med det vi gjorde og tålmodig forklart og hjulpet de barna som ikke fikk helt til.

Husker det så godt for jeg har kjent på den følelsen selv.

 

Det er viktig å si fra når det skjer negative ting over tid eller store negative ting som foreldrene bør vite.

Men det er også superviktig å få fram de positive tingene både til barna selv og foreldrene.

 

Anonymous poster hash: 934da...343

[Anonym bruker]

Det tok to år før pedleder klarte å komme på noe positivt å si om jenta mi på foreldresamtale. Alt fokus var rettet mot det negative og utfordringene. Det at jeg ikke så igjen noe av den jenta jeg kjenner når pedleder beskrev henne gjorde at det ble vanskelig for meg å stole på henne når hun anbefalte henvisning til PPT.

 

Så hadde vi møte med styrer tilstede, og styrer hadde fanget mange av jentas positive sider, men mente likevel at vi burde søke hjelp hos PPT. Da var det helt greit.. Hun hadde sett barnet mitt.

 

Vi har også to ansatte som elsker disse barna som ikje er helt A4. De ser kvalitetene heller enn problemer. Det har reddet oss foreldrene, og har betydd mye for jenta vår ( for barn er ikke dumme - de leser de voksne og vet når de ikke er likt) Kanskje er det ikke en tilfeldighet at disse ansatte ikke er pedagoger, men assistenter? De har ikke med seg problemfokuset. Gode pedagoger er utrolig viktig - men mange forleser seg på teori, tror jeg - og tilstreber A4 barnet..

 

Anonymous poster hash: 17fa8...cc9

[førskolelæreren]

Flott innlegg!

 

 

[Anonym bruker]

Det tok to år før pedleder klarte å komme på noe positivt å si om jenta mi på foreldresamtale. Alt fokus var rettet mot det negative og utfordringene. Det at jeg ikke så igjen noe av den jenta jeg kjenner når pedleder beskrev henne gjorde at det ble vanskelig for meg å stole på henne når hun anbefalte henvisning til PPT.

 

Så hadde vi møte med styrer tilstede, og styrer hadde fanget mange av jentas positive sider, men mente likevel at vi burde søke hjelp hos PPT. Da var det helt greit.. Hun hadde sett barnet mitt.

 

Vi har også to ansatte som elsker disse barna som ikje er helt A4. De ser kvalitetene heller enn problemer. Det har reddet oss foreldrene, og har betydd mye for jenta vår ( for barn er ikke dumme - de leser de voksne og vet når de ikke er likt) Kanskje er det ikke en tilfeldighet at disse ansatte ikke er pedagoger, men assistenter? De har ikke med seg problemfokuset. Gode pedagoger er utrolig viktig - men mange forleser seg på teori, tror jeg - og tilstreber A4 barnet..

 

Anonymous poster hash: 17fa8...cc9

"Kanskje er det ikke en tilfeldighet at disse ansatte ikke er pedagoger, men assistenter? De har ikke med seg problemfokuset. Gode pedagoger er utrolig viktig - men mange forleser seg på teori, tror jeg - og tilstreber A4 barnet.. " Håper dette utsagnet kommer av dårlig erfaring, for jeg mener du tar veldig veldig feil

 

Anonymous poster hash: e5a6f...b60

[Anonym bruker]

Det er faktisk litt av min erfaring også, spesielt med barnehagen... Pedagogene er opptatt av det pedagogiske og assistentene det menneskelige.. Men det er selvfølgelig ikke sånn over alt...

 

Anonymous poster hash: adfd4...7cc

[Anonym bruker]

Det er faktisk litt av min erfaring også, spesielt med barnehagen... Pedagogene er opptatt av det pedagogiske og assistentene det menneskelige.. Men det er selvfølgelig ikke sånn over alt...

 

Anonymous poster hash: adfd4...7cc

Jeg blir rett og slett litt lei meg av at det tydeligvis er sånn mange tror det er.

 

Pedagogene er ansvarlig for det pedagogiske opplegget ja, det betyr ikke at de ikke er opptatt av det menneskelige. Hvor får dere det i fra?

 

Anonymous poster hash: e5a6f...b60

[Anonym bruker]

 

 

Jeg vil likevel si at en fotballtrening er en helt annen arena enn et klasserom. Hvis de bråker, forstyrrer etc i klasserommet så ødelegger de faktisk for de andre barnas læring. HÅper du tar dette alvorlig og ikke bare bortforklare dette. Husk at de skal være elever i mange år til og det er faktisk viktig å kunne innrette seg et slikt "kontorlandskap" som det er i et klasserom.

 

Anonymous poster hash: 13e27...5d7

Jeg er mer enn klar over at guttene mine er en utfordring. Som sagt, så har de strenge rammer hjemme, og vi jobber daglig med at de skal tilpasse seg et rolig klassemiljø. Jeg synes bare det er så dumt at det aldri er ros å få for ungene mine. Jeg vet jo at de innimellom er rolige og flinke, men det blir aldri løftet frem.

 

 

 

Anonymous poster hash: adfd4...7cc

Jeg er lærer, og veldig enig i at man ikke kan sammenlikne fotballtrening og situasjonen i et klasserom. Jeg har hatt mang en "bråkebøtte" i mine klasser. Felles for mange av dem er at de fungerer ofte utmerket i fag som feks gym, sløyd, mat og helse osv. "Annerledesfag". Ut på tur med "bråkebøtter" er som regel ikke noe problem, man er på en helt annen arena med andre forutsetninger. Da ser man også helt andre sider ved barna.

 

I tillegg er jeg enig med en annen lærer som svarte her, at man ofte blir litt "ekstra glad i" disse såkalte bråkebøttene eller utfordrende elevene. Man jobber med og kjemper ekstra hardt for at dagene skal bli gode og positive osv.

 

Så HI, de fleste lærere er nok som meg i forhold til elever som er urolige, trenger ekstra hjelp og tilpasning osv... De ser positive sider ved ethvert barn, og fokuserer ved enhver anledning det er mulig på det positive. Det vil ikke si at man skal se bort fra det som måtte være negativt eller utfordrende.

 

Men uheldigvis finnes det også lærere som ikke er flinke til dette, akkurat som at det finnes mennesker i andre yrker som ikke er spes flinke i jobben sin.

 

Krysser fingrene for at du får en god lærer til barnet ditt

 

Anonymous poster hash: 80843...981