Hvordan skal jeg egentlig ooverleve????

[Anonym bruker]

Kjæresten er borte på jobb på ubestemt- tid

 

Blir borte 2-3 mnd

 

Har vondt i magen og griner hver dag

 

Tips??!!

 

Anonymous poster hash: e0f3a...199

[Anonym bruker]

Har han vært lenge borte ?

 

Anonymous poster hash: 902d2...b55

[Anonym bruker]

Øh, get over it? Hva er det å overleve? Har dere nettopp blitt sammen? Bor dere sammen? 

Anonymous poster hash: 99bd8...268

[Anonym bruker]

Ta deg en akevitt:)

 

Anonymous poster hash: f6c54...a5a

[Anonym bruker]

Så heldig du er som elsker en så mye og som du har det bra med.. jeg er i et forhold jeg ikke vet om overlever neste uke. Tenk på slike som meg og pris deg lykkelig for det du har;-) kos deg det du kan. Vær med venner. Ring han hver dag. Tren, sol deg og gå ut :-)

 

Anonymous poster hash: 13af1...af4

[Anonym bruker]

Du må innse at livet ditt er langt mer enn denne mannen - eller hvilken som helst annen mann.

Og du må begynne å leve ditt eget liv, ikke gjøre din lykke avhengig av et annet menneske!

 

I dag kan man som regel lett holde kontakt via mail, skype, sms osv.

 

Hvis forholdet ikke tåler 2-3 måneder fra hverandre så er det ikke mye verdt i utgangspunktet.

 

Så ta deg selv i nakken og innse at du må leve DITT EGET liv!

 

Det er lov å savne, og man kan savne så det gjør vondt. Men hvis du lar deg selv kjøre så ned av dette så har du problemer med å se realiteten. Typen blir borte en kort periode, så kommer han tilbake. Det er ikke fair mot ham at du lar din lykke være avhengig av at han holder seg nær deg hele tiden. Da er det på tide å ta tak i seg selv.

 

Du overdramatiserer de luxe - finn ut hvorfor du går så totalt i kjelleren og forhold det til det. Er du redd for å miste ham?

Anonymous poster hash: a01ab...528

[Anonym bruker]

Ja, jeg er jo heldig som har han

Men savnet er stort..

 

Kan ikke ringe han, pga er dyrt er langt borte i Asia

 

Hi

 

Anonymous poster hash: e0f3a...199

[Anonym bruker]

Kos deg med vennene dine, tren bli brun og fin i sommer til han kommer hjem igjen.

Anonymous poster hash: 008a1...701

[Anonym bruker]

Kan du ikke få til en ferietur dit så du får truffet han i løpet av perioden

 

Og hallo!? Ringe? Dette er 2014, man snakker gratis via Internett, for eksempel med skype.

 

Regner led han har nettilgang der.

 

Anonymous poster hash: d9db2...4cb

[*piami*]

Min blir borte i 5 mnd snart:( Føler med deg for å si det sånn..

[Anonym bruker]

Kos deg og tenk at han i mellomtiden koser seg med en annen!

 

Anonymous poster hash: 90fb2...bd7

[Anonym bruker]

Vet du, det finnes MANGE måter å kommunisere på som ikke er så dyre. Skype for eksempel er videoringing over nettet, og er dermed kun kostanden for internett som de fleste uansett har Ellers kan man maile, chatte, skrive brev. Sistnevnte synes jeg er superromantisk, det gjorde jeg med en ungdomskjærest da han backpacket i Asia i 6 mnd

 

Synes det er dumt at du får så mange dustesvar a la: "om forholdet ikke overlever 2-3 mnd bortefra hverandre så"....eller "du overdramatiserer". Det er klart det er tøft å være borte fra noen man er så glad i og 2-3 mnd er ikke kort tid! Selv har jeg ukependlet i mange år mellom jobb og hjem, og det var veldig tøft å være borte fra mannen så mye, selv om det kun var 14 dager i slengen.

 

Prøv å fokusere på ting som gjør deg glad, hobbier, og være med venner.  Det hjelper masse Jeg synes også det hjalp å gjøre ting alene som jeg vet at min mann ikke liker så godt, som f.eks å stå på ski, hihi.

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: a3295...a5a

[Anonym bruker]

Har du barn? Bruk tiden din på det/de.

Har du jobb? Bruk tiden din på jobben.

 

Skal kjæresten i asia styre livet ditt her hjemme?

 

Anonymous poster hash: 7bac7...80f

[Anonym bruker]

Og jeg som synes det er ille at mannen blir borte fire uker Vi fikk litt kort varsel, da, og jeg er alene igjen med 2 barn i bhg-alder, men det skal gå fint. Og jeg tror det går fint med deg også Jeg kan heller ikke ringe mannen min, men får en mail i ny og ne. Så lenge man jobber og det er fint vær og man har ting å gjøre, så går vel tiden fort? Prøver like mye å overbevise meg selv, her er mannen nettopp reist.

Anonymous poster hash: 4ef83...7b0

[Anonym bruker]

Kos deg og tenk at han i mellomtiden koser seg med en annen!

 

Anonymous poster hash: 90fb2...bd7

Hva gir det deg å svare sånn?

 

Føler du deg klok? Smart? Morsom? Kul?

 

Anonymous poster hash: 027fc...5b3

[Anonym bruker]

Han har ikke alltid tilgang på nett nei

 

Kan aldri tenke meg at han har en annen der

 

Tusen takk for de koselige svarene

 

Hi

 

Anonymous poster hash: e0f3a...199

[Anonym bruker]

Dere kan jo ikke ha vært sammen mer enn 2 mnd.

 

Du høres ut som en 15åring. Ta deg sammen!

 

Sitte å gråte fordi mannen er på jobb? Er du helt rusk?

Under andre verdenskrig var min oldefar borte fra oldemor i 4 ÅR uten at hun ante om han levde eller ei.

 

Små skjøre porselensdukker som deg er direkte irriterende.

Anonymous poster hash: 41733...6a5

[Anonym bruker]

 

Dere kan jo ikke ha vært sammen mer enn 2 mnd.

 

Du høres ut som en 15åring. Ta deg sammen!

 

Sitte å gråte fordi mannen er på jobb? Er du helt rusk?

Under andre verdenskrig var min oldefar borte fra oldemor i 4 ÅR uten at hun ante om han levde eller ei.

 

Små skjøre porselensdukker som deg er direkte irriterende.

 

Anonymous poster hash: 41733...6a5

Tror du ikke oldemor gråt og savnet mannen sin?

 

Hva slags forhold lever dere i når dere ikke skjønner at det er tungt å være borte fra mannen sin i månedsvis? Hvorfor i all verden er dere sammen da? Når hverdagen går sin vante gang uten å hverken bli lei dere eller savne han i et halvt år???

 

Min mann jobber offshore og selv om jeg ikke gråter av savn så hater jeg når han reiser og gleder meg stort til han kommer hjem. Og det er snakk om to uker!!!

 

Heldigvis er jeg i et forhold med en jeg elsker og som jeg ønsker å være sammen med og nær. Og heldigvis tenker han det samme.

 

Jeg er takknemlig for at jeg ikke har deres forhold.

 

Anonymous poster hash: 027fc...5b3

[I scream for icecream!]

Jeg har vært sammen med min mann i over 5 år, og vi har aldri vært borte fra hverandre mer enn 3-4 dager i strekk på de årene. Jeg savner ham bare han går på jobb, jeg. Synes ikke det er rart å være lei seg og savne kjæresten sin når han skal være så lenge borte. Jeg tror jeg hadde hatt store problemer med det. Det høres kanskje rart ut, men vi er begge veldig glad i å tilbringe tid sammen, og deg er sånn vi liker å ha det. Jeg må si jeg stusser over forhold der man ikke savner hverandre, hvorfor er man da sammen? Jeg skjønner deg godt, HI, håper alt går bra for dere.

[Anonym bruker]

Jeg føler med deg, jeg blir gal av lengsel bare jeg er borte fra mannen noen dager!

 

Jeg tror det er lurt å fokusere på noe annet enn lengselen. En sommer måtte jeg og datteren min være borte fra mannen min 2 måneder og da bestemte jeg meg for å ta alle trimpostene i hele kommunen. Kjøpte ergosele, ble supersprek, brun og fikk mange fine naturopplevelser med datteren min

 

Anonymous poster hash: 47186...762

[Anonym bruker]

 

Dere kan jo ikke ha vært sammen mer enn 2 mnd.

 

Du høres ut som en 15åring. Ta deg sammen!

 

Sitte å gråte fordi mannen er på jobb? Er du helt rusk?

Under andre verdenskrig var min oldefar borte fra oldemor i 4 ÅR uten at hun ante om han levde eller ei.

 

Små skjøre porselensdukker som deg er direkte irriterende.

 

Anonymous poster hash: 41733...6a5

Tror du ikke oldemor gråt og savnet mannen sin?

 

Hva slags forhold lever dere i når dere ikke skjønner at det er tungt å være borte fra mannen sin i månedsvis? Hvorfor i all verden er dere sammen da? Når hverdagen går sin vante gang uten å hverken bli lei dere eller savne han i et halvt år???

 

Min mann jobber offshore og selv om jeg ikke gråter av savn så hater jeg når han reiser og gleder meg stort til han kommer hjem. Og det er snakk om to uker!!!

 

Heldigvis er jeg i et forhold med en jeg elsker og som jeg ønsker å være sammen med og nær. Og heldigvis tenker han det samme.

 

Jeg er takknemlig for at jeg ikke har deres forhold.

 

Anonymous poster hash: 027fc...5b3

 

 

 

Hehe, jo selvfølgelig gråt hun og savnet ham! My point exactly!

Han reiste ut i krig i 5 år, og hun satt hjemme med 2 små barn og hun ante ikke om mannen noensinne kom hjem.

 

Og så skal HI sitte å sørge som en fortapt valp, fordi mannen er på jobb i 2 mnd?

Hi høres ut som en trist person. Klarer hun seg ikke alene? Gir ikke livet mening når hun må være på egenhånd?

 

Og ja, min mann er også en offshore-mann! Jeg ligger ikke i fosterstilling og skriker.

Savner jeg ham? Selvfølgelig. Men det er mye annet i livet jeg klarer å bruke tid på, mens han er på arbeid.

Og det å ha litt tid fra hverandre iblant, er bare sunt for forholdet!

 

Anonymous poster hash: 41733...6a5

[Anonym bruker]

Tror du ikke oldemor gråt og savnet mannen sin?

 

Hva slags forhold lever dere i når dere ikke skjønner at det er tungt å være borte fra mannen sin i månedsvis? Hvorfor i all verden er dere sammen da? Når hverdagen går sin vante gang uten å hverken bli lei dere eller savne han i et halvt år???

 

Min mann jobber offshore og selv om jeg ikke gråter av savn så hater jeg når han reiser og gleder meg stort til han kommer hjem. Og det er snakk om to uker!!!

 

Heldigvis er jeg i et forhold med en jeg elsker og som jeg ønsker å være sammen med og nær. Og heldigvis tenker han det samme.

 

Jeg er takknemlig for at jeg ikke har deres forhold.

 

Anonymous poster hash: 027fc...5b3

 

 

Var ikke meg du spurte, men svarer likevel.

 

Det er ikke snakk om at man ikke savner, man kan savne så det gjør kjempevondt, og går og teller dager til man møtes igjen.

 

Men når HI spør "Hvordan skal jeg egentlig oooverleve????" og fortsetter å skrive at hun har vondt i magen og gråter daglig - da er det faktisk på sin plass å si at hun må leve sitt eget liv!!!

 

Det er ikke snakk om å ikke ha empati eller ikke forstå savnet hun føler!

 

Men når en person har gjort seg så avhengig av en annen person at den ikke greier å fungere normalt i hverdagen uten å gråte og ha magesmerter og lure på hvordan man skal overleve - da er det på tide å riste litt i henne og få henne til å innse realiteten i situasjonen.

 

Det er en kort periode av livet, den er forbigående!

 

Jeg mener man plikter i et forhold å ikke legge så stort press på partneren at man ikke vet hvordan man skal overleve uten partneren. Det er ikke snakk om dødsfall her - det er snakk om en adskillelse som vil vare i 2-3 måneder. Selv om de ikke kan ringe eller har nettilgang så kan de likevel skrive brev til hverandre.

 

HI må ta tak i seg selv, møte venner, være aktiv, ta tak i hobbier, nyte sommeren.... leve! ... .selv om hun akkurat disse ukene må gjøre det uten kjæresten.

 

Å være så tydelig er gjort av omsorg for HI! Ikke det motsatte slik flere her synes å tro.

Hvis HI gir uttrykk for sin overdimensjonerte reaksjon til kjæresten så risikerer hun å skyve ham fra seg fordi det er too much å få ansvar for en annens lykke slik HI nå pålegger kjæresten ansvaret for hennes lykke.

Hun må stå støtt i situasjonen - for sin egen og for forholdet sin del.

 

HI har et valg - vil hun fokusere på og overdimensjonere savnet, eller vil hun fokusere på hvor fantastisk denne muligheten er for hennes kjære. Han vil oppleve mye, ting som vil utvikle ham som menneske. Unn ham det og sett pris på at hun får innblikk i dette.

Sett pris på at det er sterke følelser mellom de to - det er det som frembringer savnet.

 

Men å nærmest dyrke savnet og lure på hvordan man skal overleve denne - tross alt - korte perioden, det er ikke rettferdig for kjæresten, og ikke for HI selv.

 

Anonymous poster hash: a01ab...528

[Anonym bruker]

Herlighet, her var det mange ufølsomme svar. Men det er jo som med mye annet, det er for en del mennesker vanskelig å sette seg inn i andre situasjon, men råd og anbefalinger skal de likevel komme med! Ufattelig irriterende.

 

Jeg skjønner deg iallefall godt. 2-3 mnd uten partneren i nærheten er en ting, men så langt borte gjør det jo langt verre. Tiden kommer til å gå fort etterhvert, men kanskje ikke i starten. Prøv å kose deg underveis og plutselig er han hjemme igjen.

 

Anonymous poster hash: af457...eb5

[Anonym bruker]

Det var uansett bare et uttrykk..

 

Er veldig glad i han bare

 

Hi - skal klare meg jeg

 

Anonymous poster hash: e0f3a...199

[Anonym bruker]

Det var uansett bare et uttrykk..

 

Er veldig glad i han bare

 

Hi - skal klare meg jeg

 

Anonymous poster hash: e0f3a...199

De fleste av oss skjønner jo det, men noen må bare fremheve seg selv.

 

Det er vondt å savne, men samtidig får du prøve å tenke på det som en positiv ting. Du ser jo selv her i tråden at det er mange som ikke bryr seg hvor sjelden de ser mannen sin - det må være trist å leve sånn.

 

Lykke til, det går nok bedre enn du tror.

 

Anonymous poster hash: 027fc...5b3