Hvis dere skulle fått en ny venninne....

[Anonym bruker]

....hvordan skulle hun vært da?

 

Jeg sliter litt med å bli akseptert. Jeg vet (tror iallefall) det ikke har noe med utseende å gjøre, men jeg var mobbeoffer i mange år (new kid on the block) og tør liksom ikke å presse meg på noen.

 

Virker som om folk liker de som er sterke og selvsikre, som inviterer hjem på middager og vinkvelder.

 

Jeg er liksom ikke helt der Får prestasjonsangt! Så hvordan blir jeg bedt hjem til andre?

Anonymous poster hash: d632d...82c

[Anonym bruker]

Jeg er ikke særlig selvsikker av meg å fremstår nok som litt sjenert.

Likevel er det hvertfall 3 forskjellige som har spurt om jeg vil finne på noe en dag,å at jeg bare må kontakt så vi kan møtes. 

Problemet mitt er bare at jeg ikke helt tørr å spørre de om å finne på noe en dag likevel,selv om jeg egentlig kunne tenkt meg det.

Men det er jo mitt problem

Anonymous poster hash: 03a62...cf7

[Anonym bruker]

Utseende har aldri vært avgjørende for noen vennskap jeg har hatt.

Felles interesser, felles erfaringer - eller stikk motsatte erfaringer som gjør at vi utfyller hverandre.

Er egentlig ikke så nøye så lenge man trives sammen, så er det takhøyde for mye.

Så lenge man har noenlunde lik humor, det tror jeg er viktig. Og empati.

 

Tror ikke du skal tenke så komplisert. Foreslå å gjøre noe sammen, ta en kaffe sammen, gå ut en sommerkveld og ta ett glass vin sammen.

Om du ber noen hjem så gjør det enkelt. Gjør ikke noe om det er veldig enkelt. Det er selskapet og kjemien man har sammen som er viktigst.

 

Ja, middager og vinkvelder kan være kjempekoselige... så lenge det ikke blir for stivt og pretensiøst.

 

Hvis det er noen du ønsker å bli mer kjent med, så foreslå å gjøre noe enkelt sammen. Gå en tur, møtes for å la barn leke sammen, planlegg en superenkel "picknick" sammen. Eller bare en dag på stranden sammen, uten andre forberedelser og planer.

Trives dere sammen så vil det etter hvert bli naturlig å finne på flere ting sammen, dele mer og gi mer av seg selv.

Og kanskje kan du når du er blitt bedre kjent invitere på en jentekveld hvor dere lager maten sammen. At dere sammen bestemmer hva dere skal spise, alle kan ta med noe, og så tilbereder dere det sammen mens dere prater og ler og ev drikker litt vin til matlagingen.

 

En av de siste venninnene jeg har fått (har ikke mange, og prøver å finne nye her jeg bor) ba meg hjem spontant en dag vi hadde gått en tur sammen. Da ble det ferdigpizza fra frysedisken på butikken, inn i ovnen - og så lå/satt vi i hver vår ende av sofaen og kikket på skiskyting i OL i vinter. Kjempekoselig. Ingen prestasjonsangst. Etter at skiskytingen var over skravla vi litt før jeg dro hjem. Helt enkelt.

Må ikke være noe fancy!

 

De såkalt sterke og selvsikre er ofte ikke så sterke og selvsikre som de prøver å gi inntrykk av. Ofte kan man finne ut at de som er roligst og beskjedne kan være sterkere enn de som føler behov for å "flagge" sin styrke. Men der er alle forskjellige. Noen er akkurat slik de virker, andre gir bare en maske av hvem de ønsker å være, og andre føler ikke behov for å vise styrken sin i det hele tatt.

 

Så ikke tenk at du skal bli bedt hjem til andre, tenk mer på å bli kjent, la bekjentskap som har potensiale for vennskap få utvikle seg. Ta initiativ selv, men ikke tenk for vanskelig.

Ikke tenk at du må bli venn med en bestemt bare for å få en venn. Men kjenn etter om dette er en person som får deg til å føle deg bedre og gladere når dere er sammen - kan dere le sammen innimellom er mye gjort - om det virkelig er en person du ønsker å ha i livet ditt, eller om det er en som tilsynelatende har det "ytre" på plass og som du tiltrekkes av fordi det tilsynelatende er det som er populært.

Vær ærlig med deg selv.

 

Det å finne noen gjennom felles interesser er også lurt, hobbier, kurs osv.

Anonymous poster hash: 789c4...1a1

[Anonym bruker]

En jeg kan snakke med

Anonymous poster hash: 7575c...e7f

[Anonym bruker]

Voksen og selvsikker på den måten at hun står for det hun mener og sier sine meninger om ting! Gjerne en venninne som har min humor, liker å sitte foran tv sammen og ikke gjøre annet enn å være sammen i ny og ned men som også liker å dra på byen å danse en sjelden gang! Viktigste er at jeg kan stole på henne og at vi kan snakke om alt. Bryr meg ikke om utseendet, personlighet og felles interesser er viktigst. Fint om vi også er på nesten samme plass i livet, da jeg ikke liker å dra på byen med jenter som bare er ute etter å få seg et ligg. Vil gjerne ha dype samtaler, helst mange.

 

Anonymous poster hash: 6769b...58d

[Anonym bruker]

Hun skulle vært en gledesspreder som var fornøyd med seg selv og livet sitt så hun ikke trengte å rakke ned på andre av misunnelse. En som var lett å snakke med og omgjengelig og som ikke likte drama og intriger. En som var glad i familie, men også glad i en fest. En som ikke var typen til å baksnakke eller snakke stygt om andre. Hadde hun fantes så hadde jeg hatt en venninne for livet

Anonymous poster hash: cb183...030

[Anonym bruker]

Leken og sterk hadde vært fint.

Anonymous poster hash: 39119...247

[Anonym bruker]

HI her.

 

1000 takk for gode svar med gode råd! (skal ta de med meg videre - absolutt) Interessant å vite hvordan damer egentlig tenker om dette

 

Jeg er jo akkurat en slik person som dere beskriver, så hvorfor er da ingen interessert??

 

Jeg elsker dype samtaler og analysere hverandres små hverdagsproblemer. Slenge i sofaen, en tur på cafe og middag med begges familier. Jeg bygger alltid opp andre, og er ikke typen som har behov for å baksnakke eller kritisere.

 

Min teori for hvorfor jeg har så vanskelig for det, er at jeg kanskje ikke er flink nok til å ta initiativ selv. Jeg har rett og slett ikke selvtillit nok til det.

Håper bare noen kommer og maser på meg om at jeg må bli med :) En venninne på en hvit hest, hahahaha!

 

 

 

Anonymous poster hash: d632d...82c

[Anonym bruker]

Hvor bor du hen da h.i?

 

Anonymous poster hash: c9aad...e08

[Oslomama]

Det viktigste er at du er åpen til å bli kontakta også Tror ikke det er mange som "vil" bli kjent med en person som ikke "byr" på seg selv. (det er det jeg må bli flinkere til O:) )

 

Kjenner litt til det du sier, har venner(jobbvenner hovedsaklig) her jeg bor, men ikke en bestevenn eller noen som jeg kan bare stikke innom for å ta en kaffe eller prate skit med :/ 

Føler også det er vanskelig å komme ikontakt med andre mødre her for de er mye eldre (35-40)enn det jeg er og føler de ser litt ned på meg(er 25 og 2.gangs gravid). 

 

Hvis du bor i oslo så send meg en pm så kan vi ta en kaffe hehe

[Anonym bruker]

HI

 

Jeg bor i trøndelag.

Anonymous poster hash: d632d...82c

[Anonym bruker]

 

HI her.

 

1000 takk for gode svar med gode råd! (skal ta de med meg videre - absolutt) Interessant å vite hvordan damer egentlig tenker om dette

 

Jeg er jo akkurat en slik person som dere beskriver, så hvorfor er da ingen interessert??

 

Jeg elsker dype samtaler og analysere hverandres små hverdagsproblemer. Slenge i sofaen, en tur på cafe og middag med begges familier. Jeg bygger alltid opp andre, og er ikke typen som har behov for å baksnakke eller kritisere.

 

Min teori for hvorfor jeg har så vanskelig for det, er at jeg kanskje ikke er flink nok til å ta initiativ selv. Jeg har rett og slett ikke selvtillit nok til det.

Håper bare noen kommer og maser på meg om at jeg må bli med :) En venninne på en hvit hest, hahahaha!

 

 

 

 

Anonymous poster hash: d632d...82c

Det var nett som om eg skulle ha skrevet det sjølv! :-D

 

Anonymous poster hash: 652d2...c42

[Oslomama]

hehe litt langt unna akkurat nå, men om et par år kanskje Vi vurderer å flytte hjem igjen til trøndelag

[Anonym bruker]

 

HI

 

Jeg bor i trøndelag.

 

Anonymous poster hash: d632d...82c

Ok. Det ble litt langt unna da jeg bor rett utenfor Oslo. Men kanskje noen andre her bor nærmere?

 

 

 

Anonymous poster hash: c9aad...e08

[Anonym bruker]

 

Hun skulle vært en gledesspreder som var fornøyd med seg selv og livet sitt så hun ikke trengte å rakke ned på andre av misunnelse. En som var lett å snakke med og omgjengelig og som ikke likte drama og intriger. En som var glad i familie, men også glad i en fest. En som ikke var typen til å baksnakke eller snakke stygt om andre. Hadde hun fantes så hadde jeg hatt en venninne for livet

 

Anonymous poster hash: cb183...030

 

Vil du være vennen min? Akkurat dette mener jeg også.

 

Anonymous poster hash: 53a0f...349

[Anonym bruker]

En person jeg kan slappe av med, og være 100% meg selv sammen med. En som ikke er karrierekvinne, selvgod eller bedreviter. Og som kan gjøre ting uten mannen sin, og som ikke forteller han alt. Samme humor er nok viktigst. En noe nedtonet Charter-Hilde

Anonymous poster hash: dad24...f1b

[Anonym bruker]

En venninne for meg skulle vært ei jeg kunne følt meg trygg sammen med. Ei jeg kunne le, gråte og tulle sammen med. Jeg synes også det er kjempe vanskelig å få venninner, da jeg rett og slett føler meg i veien. Føler meg til bry og har lite å bidra meg. Har selv opplevd mobbing i oppveksten, og at mennesker har dolket meg i ryggen. Noe som har satt sine spor.

 

Etter jeg startet på studiene mine og startet på en helt ny skolr, med en helt ny klasse. Har jeg virkelig kjent på det at jeg ikke har den evnen til å skaffe meg gode relasjoner / vennskap til andre. De fleste i klassen min klikket godt sammen, mens jeg har ikke klikket noe spesielt med noen. (Skal sies at de fleste er uten varn også, da. Så jeg har andre prioriteringer i livet enn det de har)

 

Hvor fra Trøndelag er du? Jeg er også fra Trøndelag ;-)

 

Anonymous poster hash: 4ccd2...e22