1 år etter, fortsatt vondt

[Anonym bruker]

Jeg var gjennom et dramatisk og opprivende brudd i fjor. Han fant seg en annen mens jeg var på intensiven med vær nyfødte sønn. og Stakk av med henne 2 uker etterpå.

 

Mye har skjedd dette året. Ingen enda ta. Han vil bare ta ansvar for eldste barnet vårt.

 

Altfor mye har skjedd  om han vil tilbake, at jeg hadde tatt han tilbake. Det ville aldri funket. Men likevel savner jeg han.

 

Jeg er så redd for at jeg skal få et sammenbrudd eller bli utbrent etter et turbulent år.

Jeg føler jeg bli innhenta av alle følelser og det gjør så vondt. Jeg har ikke hatt tid til og sitte ned og bryte sammen og bare tenke på meg selv, jeg har holdt meg gående og oppe for barnas del. Har ikke fått bearbeidet noe av dette.

 

Ønsker så sterkt å ikke være alene. Ønsker så veldig å ha en å dele hverdagen med og barna. Oppturer og nedturer. Har aldri ønsket å være alene. Jeg vet jeg klarer meg alene, alltid vært selvstendig, men jeg ønsker det bare ikke. Selv etter så lang tid alene og burde hate menn. Jeg vet jo ikke om jeg klarer å ha tillitt til en ny kjæreste etter alt som har skjedd.

Ingen i hele verden ville trodd x'en kom til og gjøre de tingene han har gjort. selv ikke hans nærmeste vennekrets.

 

Det gjør bare så vondt

Anonymous poster hash: 48537...b42

[Mrs Smith]

En dag så finner du en flott mann som fortjener deg. Klart det gjør vondt, bli forlatt i en så sårbar situasjon. Klem til deg

[FrkKværner]

Først og fremst stor klem til deg. Du har opplevd noe utrolig vondt som du ikke har hatt tid til å få bearbeidet skikkelig. I tillegg har du fått en nyfødt oppi det hele, med en barnefar som ikke lever opp til de forhåpningene du hadde. Har du noen venner eller familie du kan snakke med dette om? Kunne du fått henvisning til psykolog via fastlegen din? Ting vil bli bedre uansett hvor mørkt det kan se ut akkurat nå. Men det høres ut som om du trenger noen å snakke med, bearbeide tanker og følelser vedrørende alt sammen. Forstår godt at du ønsker noen å dele livet med å det vil komme etterhvert :-)

 

Ta vare på deg selv fremover. Håper du har noen nære som forstår hvordan du har det å som kan hjelpe deg videre .

[Anonym bruker]

En dag så finner du en flott mann som fortjener deg. Klart det gjør vondt, bli forlatt i en så sårbar situasjon. Klem til deg

Tusen takk.

 

Anonymous poster hash: 48537...b42

[Anonym bruker]

Først og fremst stor klem til deg. Du har opplevd noe utrolig vondt som du ikke har hatt tid til å få bearbeidet skikkelig. I tillegg har du fått en nyfødt oppi det hele, med en barnefar som ikke lever opp til de forhåpningene du hadde. Har du noen venner eller familie du kan snakke med dette om? Kunne du fått henvisning til psykolog via fastlegen din? Ting vil bli bedre uansett hvor mørkt det kan se ut akkurat nå. Men det høres ut som om du trenger noen å snakke med, bearbeide tanker og følelser vedrørende alt sammen. Forstår godt at du ønsker noen å dele livet med å det vil komme etterhvert :-)

 

Ta vare på deg selv fremover. Håper du har noen nære som forstår hvordan du har det å som kan hjelpe deg videre .

 

Jeg har vurdert psykolog. Bare venskelig og ta tak i det når man først er hos legen og ting er greit der og da.

 

Jeg står nå uten hoved inntekten min og i fare for å miste hjemme vårt. Jeg var under AAP før jeg gikk i permisjon. Tok over fedrekvoten og gikk da litt over 1 år hjemme. Så uten og vite at jeg burde søkt om gjennopptagelse av AAp før 52uker var gått, så ble jo ikke det gjort i og med av jeg fortsatt var i perm. Og nå får jeg ikke det lenger. Alt er bare surr. tror det nå har blitt for mye til at jeg klarer og ta innover meg noe mer, eller klarer å kjenne på noe mer.

 

Men tusen takk for svar.

 

Anonymous poster hash: 48537...b42

[Anonym bruker]

Klem til deg. Finn frem sinne i deg... ikke tenk på de gode stundene dere hadde. Tenk at han var en stor drittsekk som forlot deg... og hvertfall på det tidspunktet. Hvem gjør det?!??! Virkelig... du fortjener SÅ mye bedre. En dag vil du finne en mann... han vil behandle deg fint og du viø føle ekte kjærlighet igjen. Tenk at han ikke ville ha kontakt med sin nyfødte sønn? Er det mulig? Pris deg lykkelig for at han er vekke. Du får ha mini helt for deg selv til du finner en å dele livet med. Prøv å finn gleder i små ting. Barneas smil.. klemmer.. gode ord... ikke la ham ta dette fra deg. Forstår godt du er lei deg.. fy søren! Men prøv alt du kan å tenke at dette ikke er en mann å samle på.. bedre du fant det ut nå enn senere... stor klem!!!!!

 

Anonymous poster hash: db673...304

[Anonym bruker]

Klem til deg. Finn frem sinne i deg... ikke tenk på de gode stundene dere hadde. Tenk at han var en stor drittsekk som forlot deg... og hvertfall på det tidspunktet. Hvem gjør det?!??! Virkelig... du fortjener SÅ mye bedre. En dag vil du finne en mann... han vil behandle deg fint og du viø føle ekte kjærlighet igjen. Tenk at han ikke ville ha kontakt med sin nyfødte sønn? Er det mulig? Pris deg lykkelig for at han er vekke. Du får ha mini helt for deg selv til du finner en å dele livet med. Prøv å finn gleder i små ting. Barneas smil.. klemmer.. gode ord... ikke la ham ta dette fra deg. Forstår godt du er lei deg.. fy søren! Men prøv alt du kan å tenke at dette ikke er en mann å samle på.. bedre du fant det ut nå enn senere... stor klem!!!!!

 

Anonymous poster hash: db673...304

 

Tusen takk. Ser det står litt feil i innlegget. Men dere skjønte det vel. at han kommer ikke inn denne døra igjen.

 

Har bare så liten energi om dagen, at jeg ikke føler jeg klarer å være der for vesla mi(eldste) som sliter med at pappa er borte 14 dager av gangen. Eller hun ikke ser han på den tiden. Det gir meg dårlig samvittighet. Og at vi kanskje mister hjemmet vårt som er hennes trygghet nå.

 

Anonymous poster hash: 48537...b42