Se hit noen!

[Anonym bruker]

En i veldig nær familie er blitt syk, og vi føler vi står med så mye spørsmål, og ikke får orntlige svar! Han hadde kreft i prostata i 2004, fikk satt inn kunstig blære, og erklært frisk! I 2012 fikk han en svulst bak på skulderen, som satt i beinet! Dette er da en metastase, altså en spredning fra prostatakreften! Vi fikk vite på fredag at det er spredning i skjelettet og bløtvevet rundt svulsten! Denne dagen ble han veldig syk, vi har ikke fått kontakt med han siden. Sykehuset sier han har et snev av lungebetennelse, og at området rundt svulsten er infisert! De gir han nå antibiotika som siste utvei, men vil ikke svare på om dette vil hjelpe med å få han litt ovenpå eller ikke. Vi skjønner jo at dette kansje ikke går rette veien, men er det noe håp om at han kan bli bedre og leve med denne spredningen noen år? Eller er ting nærstående? De fortalte også idag at det var endel prøver som ikke var bra, ang noe kalsium og uregelmessigheter osv! Hva er prognosene for dette? De snakker om å få en korttidsplass på sykehjemmet for han, hvis han blir stabil nok til å transporteres dit, mener de da korttidsplass for at det ikke er lenge igjen? Eller at han skal hjem etterpå? Er det nå bare antibiotikaen som holder han i sjakk i forhold til kreften? Eller vil den få overtaket til slutt? Han har også nå fått forstørret hjerte, og lettere hjertesvikt. Noen som har erfaring eller kan noe om dette? Skyter kansje et skudd i blinde men!

 

Anonymous poster hash: e7e17...da3

[Anonym bruker]

Dytt!

 

Anonymous poster hash: e7e17...da3

[mamma'n til 2 :)]

Uff,så trist :-(

Jeg kan ingenting om dette,så jeg er kanskje ikke mye til hjelp... Men kan du ikke få en samtale med en av de på sykehuset? Spør akkurat slik du spør her.

De kan selvsagt ikke spå,men de kan kanskje fortelle om det er 3 mnd eller 5 år. Og gi deg svar på andre ting du lurer på.

 

Håper på det beste for dere,og sender over en klem <3

[Anonym bruker]

Ikke for å drepe håpet, men med spredning til skjelettet pleier det å ganske fort. Tror nok ikke at han kommer seg ovenpå nok til å leve noen år. Men ikke hør på meg, det er bare min erfaring. Beklager!

 

Anonymous poster hash: 7fe3b...651

[Anonym bruker]

Tror nok oddsene ser dårlige ut med hensyn til informasjonen du skriver ovenfor. Antibiotika hjelper ikke på kreften selvsagt, kun på lokal betennelse og lungebetennelsen. Når det gjelder kreft er det så vanskelig å vite når og hvor lenge og alt. Det er like individuelt som et fingeravtrykk. Håper det går i positiv retning for dere uansett.

 

Anonymous poster hash: de0cc...d5b

[Anonym bruker]

Dette høres ikke ut som om det kommer til å gå bra ut ifra det du skriver, desverre. Når kreften har satt seg i så mange organ, og skjelett er det ikke et spørsmål om, men når

 

antibiotikaen hjelper ikke mot kreften, den tar bare eventuelle infeksjoner. Det høres ut som om ditt familiemedlems organer svikter, og dette er jo heller ikke et spesielt godt tegn. Jeg tror du bør begynne å forberede deg på at han kommer til å dø, og det om ikke så lenge. Det er kun denne personens leger som kan fortelle deg ca hvor lenge han har igjen, og det de kommer med er kvalifisert gjetting. Sykdomsforløpet varierer fra pasient til pasient.

 

Beklager så masse, er ikke kjekt å komme med dårlige nyheter, jobber med kreft til daglig (forskning) vi jobber med å finne enhver måte å forhidre at denne møkkasykdommen skal stjele flere liv!

Anonymous poster hash: e2ccf...7fc

[Anonym bruker]

Hei!
Jeg har ikke noe fasit svar på noe av det du lurer på, egentlig har jeg ingen svar overhodet, men jeg har opplevd noe av det samme du går gjennom. Min bestefar fikk prostatakreft. Det blei oppdaga tidlig og vi fikk beskjed om at han ikke kom til å dø av kreften, men med kreften. Han ville aldri bli kreftfri, men den skulle altså holdes i sjakk. Akkurat som i ditt tilfelle varte det noen år, før det blei oppdaga spredning til skjelettet. Etter at spredningen blei oppdaga blei bestefar bare sykere og sykere og vi fikk beskjed fra sykehuset at det var ikke mer som kunne gjøres annet enn smertelindring. Valget sto da mellom sykehjem og å være hjemme. Bestefars ønske var å få være hjemme. Vi var klar over at han kom til å dø og han led på slutten. Han levde i fem måneder etter at han kom hjem. Fem måneder og 100% pleietrengende. Bestemor slet seg totalt ut i denne perioden. Sa og gjorde ting som bare en i dyp fortvilelse og sorg kan gjøre. 

 

 

Dette var helt sikkert ikke det du ville høre eller ønska å høre, men sånn var det altså for oss. Heldigvis er ingen tilfeller like og du burde absolutt snakke med noen av de som pleier han. 

Anonymous poster hash: 92025...167

[Anonym bruker]

hi her! Takk for svar alle sammen, vi ser jo selv at dette ikke går veien, men det er så mye forskjellig informasjon på sykehuset, og legen er vanskelig å få tak i! Føler oss litt utenfor egentlig! Kroppen brytes nok ned av kreften ja, han får jo infeksjoner hele tiden! Og han kan kansje ikke stå på antibiotika hvor lenge det enn er, og hva skjer når de tar vekk den? Huff, dette er så vondt og vanskelig!

 

Anonymous poster hash: e7e17...da3

[Anonym bruker]

Da en av mine nære begynte å få infeksjoner og feber fikk vi beskjed om at dette var neste steg i denne grusomme sykdommen. Vedkommende måtte få antibiotika fast i tre måneder før alt sviktet og døden brått kom. Det var en aggressiv type kreft.

Håper dere er heldigere enn det vi var.

 

Anonymous poster hash: 635e1...b8d

[Anonym bruker]

...

 

Anonymous poster hash: e7e17...da3

[Anonym bruker]

Jeg er ikke lege eller har noen medisinsk utdannelse. Svarer på kun erfaringsbasert.

 

Morfar hadde prostatakreft. Den var lukket og han levde med den i nesten 10 år. Da det begynte å spre seg gikk det ganske fort og han døde etter 1 år. Dessverre

 

Anonymous poster hash: fe26f...988

[Anonym bruker]

jeg skrev dette innlegget 10 juni, 17 juni sovnet han inn med oss nærmeste familie rundt seg. så det gikk fort, men takk for alle ærlige svar, var vel vi nærmeste som ikke ville se sannheten i øynene:(

HI

Anonymous poster hash: e7e17...da3

[vaskedama+♂ 09 og 11]

Kondolerer! Klem til dere..

[Anonym bruker]

Uff, så leit. Kondolerer.

Anonymous poster hash: de545...1b4

[sug lut]

Kondolerer.

[Anonym bruker]

Kondolerer.

 

Av og til prøver man å beskytte seg fra å ta inn over seg det som er i ferd med å skje, det er en naturlig reaksjon. Godt dere fikk være hos personen på det siste. Ta vare på hverandre.

 

Klem

Anonymous poster hash: 2360f...7ab

[LillaGorilla♥♥]

Kondolerer. Klem til deg.

[Anonym bruker]

Benkreft/kreft i skjelettet er så vidt jeg vet smertefullt. Min bestemor tror jeg endte opp med det,- og da er det vel overdose morfin som til slutt avsluttet det hele. Blir jo ikke sagt høyt at man indirekte dreper den syke, men man blir immun mot morfin og smertene øker i tillegg og derfor må dosen økes både pga immuniteten OG pga større smerter, og da er veien ofte kort til at man sovner inn.

 

Men så hører man jo om disse unntakene da. Og man vil og man skal aldri gi opp håpet. Kanskje er denne en av de heldige unntak som mirakuløst blir frisk? det er vel det som gjør av vi holder ut uker, måneder og år med sykdom selv, eller med nære familiemedlemmers sykdom...

 

Håper det går bra med alle sammen iallfall. Både den syke og dere pårørende. Det vil si, jeg håper tiden fremover ikke bare er smerter og vonde hendelser, men også gode minner og fine øyeblikk.

Anonymous poster hash: 56b4c...28b

[Anonym bruker]

 

Benkreft/kreft i skjelettet er så vidt jeg vet smertefullt. Min bestemor tror jeg endte opp med det,- og da er det vel overdose morfin som til slutt avsluttet det hele. Blir jo ikke sagt høyt at man indirekte dreper den syke, men man blir immun mot morfin og smertene øker i tillegg og derfor må dosen økes både pga immuniteten OG pga større smerter, og da er veien ofte kort til at man sovner inn.

 

Men så hører man jo om disse unntakene da. Og man vil og man skal aldri gi opp håpet. Kanskje er denne en av de heldige unntak som mirakuløst blir frisk? det er vel det som gjør av vi holder ut uker, måneder og år med sykdom selv, eller med nære familiemedlemmers sykdom...

 

Håper det går bra med alle sammen iallfall. Både den syke og dere pårørende. Det vil si, jeg håper tiden fremover ikke bare er smerter og vonde hendelser, men også gode minner og fine øyeblikk.

 

Anonymous poster hash: 56b4c...28b

 

Lurt å lese tråden før man svarer...

 

 

Kondolerer, det var leit at det gikk så fort. Godt at dere fikk vært rundt ham på slutten.

 

Anonymous poster hash: 6bbdd...cc7