hvorfor har ikke du det bra med din mann?

[Anonym bruker]

Ønsker svar fra dere som sliter med mulig brudd/ lengre tids usikkerthet om forholdet vil fungere? Jeg orker snart ikke mer av mitt forhold.. trenger å " snakke" med andre i samme situasjon.

 

Anonymous poster hash: bbd33...681

[Anonym bruker]

Han er en pøkk. Vært sammen i 9 år og har flere barn, først de siste to årene jeg har begynt å se ham for den han er.

 

Anonymous poster hash: eff1d...7be

[Anonym bruker]

Off.. det er fælt. Jeg ser det også nå. Etter vi fikk barn. Orker ikke tanken på å se dem mindre:-( derfor holder jeg sammen med han.

 

Anonymous poster hash: bbd33...681

[Anonym bruker]

Vi slet med mange problemer, men jeg gav han sjanse etter sjanse. Og han forbedret seg litt etter litt, men det tok år. I mellomtiden ble følelsene slitt ned, og til slutt var det ingenting å gå på. Da hadde vi det ikke så værst egentlig i forhold til slik det var, men det som da ikke fungerte ble til store monstre som jeg ikke klarte å svelge lenger. Så jeg forlot han nå nylig og har det mye bedre. Fred og ro i sinnet. Vi er fremdeles gode venner, men jeg kan ikke dele livet mitt med han mer. 

Anonymous poster hash: 15bfe...775

[Anonym bruker]

Sex-mas..... Eller, det er vel egentlig ikke det, men jeg kjenner INGEN lyst lengre, og gruer meg til å gå og legge meg sammen med ham, for da vil han sikkert ha sex. Hver eneste gang han gir meg en klem, tar på meg, nusser meg, whatever..... så føler jeg at det er fordi han vil ha sex. Sliter veldig på meg. Sikkert på han også.

Anonymous poster hash: 9f8b1...ea8

[Anonym bruker]

Vi flyttet sammen for tidlig, fikk to barn på rappen og da vi kom ut av babylykkebobla oppdager jeg at vi ikke har noe til felles utenom ungene.

Når vi snakker sammen ender vi opp med å diskutere to forskjellige ting. Vi har aldri hatt fantastisk sex og nå vil jeg ikke i det hele tatt lenger. Vi har forskjellige verdier og holdninger til det meste. Lever to forskjellige liv... Alt er en kamp føles det som...

 

Anonymous poster hash: 68557...220

[Anonym bruker]

Altfor mange sårende ting som har skjedde som ikke er ryddet i. Føler at han ikke takler meg hvis jeg skulle være lei meg. Føler han er mer mot meg enn med meg i slike situasjoner. Føler meg ikke trygg på en sånn mann. Ønsker jo en mann jeg kunne lene meg litt på hvis ting er tøft og er der for meg hvis jeg skulle trenge en venn. Han svikter i slike situasjoner. Han er også ikke snill. Noen ganger litt slem. Og da bagatelliserer han hva jeg føler. I det hele tatt føles det ikke som om det er så viktig for han at jeg har det bra. Han sier det er viktig, når vi har snakket om det, men viser det ikke på en måte jeg forstår.

 

Anonymous poster hash: bf25b...a52

[Anonym bruker]

Vi elsker hverandre, og har et godt sexliv.

Men, kommunikasjonen gjør det meste utfordrene, den går dårlig.

Men verst av alt, livssituasjonen vi er i. Jeg er veldig ulykkelig pga bosted. Må bo her i ett visst antall år pga hans jobb. Her får jeg ikke fullført utdannelsen jeg har startet på, og det er vanskelig å få jobb uten utdannelse her (lite sted, bare en håndfull jobber)

 

Jeg har valget mellom å holde ut, slik at vi kan holde sammen og etterhvert flytte hjem sammen.

 

Eller dra, bryte opp familien vår.

Vil virkelig ikke sistnevnte, men jeg har det utrolig tøft her, langt unna familie og venner. Det er ikke bare snakk om ett hår heller, men 9 år totalt. Blir sprø...

 

Klem til deg!

 

Anonymous poster hash: 6e4a5...d7c

[Anonym bruker]

Vi elsker hverandre, og har et godt sexliv.

Men, kommunikasjonen gjør det meste utfordrene, den går dårlig.

Men verst av alt, livssituasjonen vi er i. Jeg er veldig ulykkelig pga bosted. Må bo her i ett visst antall år pga hans jobb. Her får jeg ikke fullført utdannelsen jeg har startet på, og det er vanskelig å få jobb uten utdannelse her (lite sted, bare en håndfull jobber)

 

Jeg har valget mellom å holde ut, slik at vi kan holde sammen og etterhvert flytte hjem sammen.

 

Eller dra, bryte opp familien vår.

Vil virkelig ikke sistnevnte, men jeg har det utrolig tøft her, langt unna familie og venner. Det er ikke bare snakk om ett hår heller, men 9 år totalt. Blir sprø...

 

Klem til deg!

 

Anonymous poster hash: 6e4a5...d7c

Jeg antar han har pliktår i militæret.

Har du undersøkt om du kan ta studiene nettbasert? Har du funnet deg en midlertidig jobb?

Kan ikke mannen din søke om overflytting av hensyn til deg?

 

Anonymous poster hash: 660b8...920

[Anonym bruker]

Mangel på kommunikasjon og støtte.

Han er ikke den "klippen i livet" som jeg ser mange omtaler kona/mannen sin som.

 

Det er ingen forståelse for dårlige dager eller vanskelige perioder. Jeg er rett og slett ensom i forholdet på det psykiske planet, eller hva jeg skal kalle det.

 

Anonymous poster hash: b4620...35b

[Anonym bruker]

Jeg også trenger en klippe i livet! Hos oss er jeg klippen, drivkraften og sjefen... Og det er ikke fordi jeg vil.

Hos oss er kommunikasjonen helt borte. Vi ser forskjellige ting i fremtiden.

Vi har ikke samme verdier og ønsker. Han dulter etter mine og det skinner igjennom når andre spør han ol.

Jeg er en tjener for han og barna... Min egen feil.

Men jeg trenger noen som våkner og ønsker å gjøre min dag fin. Som respekterer meg og er villig til å jobbe i ett team. Og ha meninger, diskusjoner og kommunikasjon.

Dette får jeg ikke i min mann.

Men pga all usikkerheten om barn, hjem, og økonomi så er jeg fortsatt her.

 

 

Anonymous poster hash: f1e11...56c

[Anonym bruker]

han trives ikke i Norge, sliter med å få jobb aiden han ikke har høyere utdannelse og ikke snakker norsk, han kan få gode jobber i sitt eget land siden utdannelse ikke er ett like stort must som her i Norge. familien hans er veldig glad i alkohol og det virker som detdet kommer før alt, mannen skylder på kulturen, der han kommer fra drikker man hele tiden. jeg driter i kulturen, man blir ikke dritings i nærheten av barn! !!!! mannen blir ikke dritings, det er familien hans.

vi må bo i norge i 2 år til så jeg kan bli ferdig med studiene, etter det kan vi flytte om han ikke trives, men han bare klager og klager!

 

Anonymous poster hash: d12ee...682

[Bonna]

Han var voldelig og jeg sluttet å elske ham. Gikk fra ham i februar, så her er bruddet et faktum. Ikke bli i et forhold hvor du mistrives. Jeg visste ikke hvor dårlig jeg hadde det før jeg valgte å gå og heller få meg en ny kjæreste.

[Anonym bruker]

 

 

Vi elsker hverandre, og har et godt sexliv.

Men, kommunikasjonen gjør det meste utfordrene, den går dårlig.

Men verst av alt, livssituasjonen vi er i. Jeg er veldig ulykkelig pga bosted. Må bo her i ett visst antall år pga hans jobb. Her får jeg ikke fullført utdannelsen jeg har startet på, og det er vanskelig å få jobb uten utdannelse her (lite sted, bare en håndfull jobber)

 

Jeg har valget mellom å holde ut, slik at vi kan holde sammen og etterhvert flytte hjem sammen.

 

Eller dra, bryte opp familien vår.

Vil virkelig ikke sistnevnte, men jeg har det utrolig tøft her, langt unna familie og venner. Det er ikke bare snakk om ett hår heller, men 9 år totalt. Blir sprø...

 

Klem til deg!

 

Anonymous poster hash: 6e4a5...d7c

Jeg antar han har pliktår i militæret.

Har du undersøkt om du kan ta studiene nettbasert? Har du funnet deg en midlertidig jobb?

Kan ikke mannen din søke om overflytting av hensyn til deg?

 

Anonymous poster hash: 660b8...920

Ja, stemmer. Nei kan desverre ikke det.

For tiden er jeg i permisjon med baby, men blir muligens å flytte hjem om ett år så jeg får fortsatt på studiene, så får han pendle. Men ett år virker lenge nå, må bare holde ut..

 

Anonymous poster hash: 6e4a5...d7c

[Anonym bruker]

Mange grunner!!! Føler at alt er galt. Vet nesten ikke hvor jeg skal begynne..

 

Han bare klager. ALT er galt. uansett hva jeg gjør eller ikke gjør så får jeg noe dritt om at det ikke er bra nok. Er lei av å bli hakket på konstant. Har aldri besøk lengre, for ingen vil sitte å høre på han klager på alt jeg gjør galt. For eksempel lager jeg middag, så er ikke noe godt nok. Tar ikke ungene nok, gjør ikke nok osv, men sanneheten er at jeg løper rundt og gjør alt..

 

Alt som er galt i livet hans er min feil.. Han mistet 2 gode venner, det er min feil. (sannheten er at han ene flyttet og han andre er dritt lei oppførselen hans), min feil at han ikke får nye venner. Min feil at han ikke kan ut hver helg pga ungene, min feil at han dobbeltbooka seg til 2 arrangementer. Min feil at han måtte skippe bursdagen til pappaen (50årsdag) for han heller ville på konsert med en venn...  Dette er bare noen få eksempler..

 

Han har ett voldsomt sinne. Kan klikke for den minste ting. I dag klikket han for jeg ikke hadde middagen ferdig til kl. var 6. Skriker å hyler så hele nabolaget hører det. Ganske pinlig! Tør nesten ikke se naboene i øyne lengre.

 

Han flørter, sender og mottar nakenbilder, lyver om det, og verre enn det. Selvsagt er dette min feil..

 

Jeg og ungene flytter snart vekk! Venter på en leilighet nå, og det skal bli godt.

Anonymous poster hash: 08c9c...027

[Anonym bruker]

Glemte å nevne at han drikker ganske mye! MÅ ha øl, hatt en dårlig dag på jobb, så må han ha drikke. Drikker 6-12øl hver dag i helga. Kan aldri ta ungene om kvelden for han har drukket. Kommer hjem fra trening kl. 23, og må ha alkohol... Lyver om forbruk. Kjøper drikke i skjul, og gjemmer det på datarommet.

 

Det er mye mer, men kan ikke skrive alt. Godt å få det ut

Anonymous poster hash: 08c9c...027

[Anonym bruker]

 

Glemte å nevne at han drikker ganske mye! MÅ ha øl, hatt en dårlig dag på jobb, så må han ha drikke. Drikker 6-12øl hver dag i helga. Kan aldri ta ungene om kvelden for han har drukket. Kommer hjem fra trening kl. 23, og må ha alkohol... Lyver om forbruk. Kjøper drikke i skjul, og gjemmer det på datarommet.

 

Det er mye mer, men kan ikke skrive alt. Godt å få det ut

 

Anonymous poster hash: 08c9c...027

godt du skal cekk. Så kan kose seg alene. Off for en mann... mye som minner om min!!

 

Anonymous poster hash: bbd33...681

[Anonym bruker]

Stor klem til dere som har det så tøft, men kom dere ut av destruktive forhold.

 

Anonymous poster hash: 660b8...920

[Anonym bruker]

Verdens beste far og egentlig en god mann. Hvert sammen i seks år. Etter 2 år med lite søvn på tortur nivå pga veldig sykt barn har vi ikke overskudd til hverandre.

 

 

Der vi burde støtte hverandre så misforstår vi hverandre på kommunikasjon. Som ender i frustrasjon og psyskiske krangler. Vi er så slitne at vi bryter hverandre ned.

 

Har bestemt at vi må flytte fra hverandre en stund. Enten så går det eller ikke :/

 

Anonymous poster hash: f322e...dcf

[Anonym bruker]

Vi elsker hverandre og har utrolig bra sex, han er god med ungene.

Men han drikker for mye i mine øyne(aldri i ukedagene), er for lite tak i, gjør for lite hjemme. Jeg gjør alt husarbeid, untatt han kan blåse fort over huset ca en gang i uka, Jeg tar alt med økonomi, jeg står alltid opp i helgene.

Har det nok ikke helt bra, irriterer meg MYE, men velger å bli pga 3 barn, hus, nattevakter osv....

Anonymous poster hash: ef3a3...ef7