Føler meg nesten helt alene i verden :(

[Anonym bruker]

Har flyttet til mannens sted. Gikk fint å bygge nettverk i starten, men så blir man mer eller mindre tvunget inn i flere oppgaver/verv enn man orker. Går helt rundt for meg. I tillegg ser de på ting så annerledes her enn hva jeg er vant til. Jeg klarer ikke å la være si meningen min dersom jeg mener vi ellers kan gjøre saker værre, noe som nå bare har skaffa meg uvenner. Ingen ringer lengre nå, kommer greinene over eksmann etc og det fordi jeg ikke er enig i en sak på friidretten. Blir helt målløs jeg Nå har jeg sagt fra meg alle verv og skal knipe igjen nebbet, har venner på min hjemplass så trenger ikke blidgjøre et helt bygdesamfunn for å kunne overleve, men jeg forstår seriøst ikke mentaliteten her. Jeg vil hjem!

 

Anonymous poster hash: 2675b...1d6

[Anonym bruker]

Jeg har det på samme måte. Jeg bor i min manns hjemby, langt fra der jeg vokste opp. Jeg har et lederverv i en forening og avgjørelsene mine blir ikke repsektert. de blir ikke alltid motgått åpenlyst, men folk blir sure og begynner å krangle. Jeg er høyt utdannet og har stor lederkompetanse fra jobbsammenheng, men å drive en forening skal jammen ikke være lett! Jeg tror det har med måten vi snakker og fremstår på. Det er lett å bli sett på som kverulant, humørdreper og vanskelig når man skjære igjennom med noe eller har andre synspunkter. Jeg vurderer å si fra meg ledervervet, jeg trenger ikke å ta imot slikt dritt fra helt ned i fjortis-segmentet. Har andre ting å bruke tiden og energien min på, så du har sannsynligvis tattd en beste avgjørelsen du kunne ta. Bry deg om deg og dine en stund, forhåpentligvis blir ting bedre etter hvert.

Anonymous poster hash: f2011...855