Knapt ei mnd igjen, og jeg er så tungsinnet

[Anonym bruker]

Formen er dårlig. Klær, seng, stelleplass osv er ikke ordnet til den lille. Jeg skulle ønske ingen visste om babyen, da kunnet jeg gitt den bort. Egentlig vet jeg vel at det mener jeg heller ikke, men jeg er så fortvilet. Jeg er hushjelp i mitt eget hjem og har ikke energien til å ta opp kampen. Jeg maser og maser på mann og barn, men av og til tror jeg at jeg er usynelig tiltross for at jeg går her som en hvalross. Jeg har prøvd fortelle om mitt tungsinn til min mann, men jeg tror ikke han skjønner alvoret. Fordi jeg fikser jo alt til syvende og sist likevel ! Jeg tror jeg jeg har en depresjon, for jeg kjennes så nummen ut.

 

Jeg er så trett. Og har planer om å starte med å ordne til den lille. Men når jeg er ferdig med mine daglige oppgaver og rydde etter alle og mase på mann og barn om det de må, ja så eier jeg ingen energi. Når jeg lar være mase, ja så hoper det seg opp og jeg får bare mer og gjøre. Og jeg distanserer meg fra den der inne, jeg gleder meg ikke lengre. Alt jeg vil er bare gråte. Dette er mer enn jeg takler. Jeg kveles!

 

Spør om hjelp? Nei, jeg orker ikke det oppå alt. Jeg har jo ikke tid til noe som helst, og orker ikke det med proffesjonel hjelp. Snakk med jordmor? Nei, jeg orker ikke. Ungen må ut om ei mnd, og jeg må finne styrke. Snakk med mannen? Har gitt opp, han skjønner ikke noe likevel. Når man har ropt om hjelp så lenge, blir man stemmeløs. Og minsteungene gleder seg sånn til å bli storesøsken, så jeg kan ikke bare gi opp heller.

 

Hvor ble det av denne fryden, forventningen og gleden man skal føle? Alt jeg gjør er å sove, og gjøre de dagligdagse ting og rydde og mase. Og hate meg selv! Og aldri har jeg kjent meg mer alene og trist.

 

Ingen hører meg. Jeg aner ikke mine arme råd. Og den der inne fortjener ikke dette her. Mannen min tror at jeg fikser dette lett, alt vil bli tryllet iorden tilslutt, slik jeg alltid gjør. Men lagret er tomt. Jeg klarer ikke mer......

 

Anonymous poster hash: 823c8...628

[Anonym bruker]

Tror nok du har en begynnende fødselsdepresjon. Synes du skal prate med helsestasjon neste gang du er hos jordmor. Jeg måtte fylle ut et skjema jeg for å kartlegge om jeg hadde en depresjon. Hormonene gjorde at jeg ble nummen mens jeg var gravid. Var heldigvis ikke sliten og kunne hvile meg og sove så mye jeg ville før babyen kom. Men allikevel ble de to første månedene etter at babyen kom ganske så tunge. Jeg var så sliten så sliten.

Helsestasjonen kan hjelpe deg. Du aner ikke hvor mye det hjelper at noen faktisk lytter og ser deg.

Har du foreldre du kan plassere barna hos et par dager? Sånn at du kan hvile? Graviditetshormoner + utslitt kropp+ høye behov fra alt og alle rundt deg er ikke en god kombinasjon.

Håper dette løser seg for deg!! Og ta for guds skyld imot hjelp!

Anonymous poster hash: ac321...fa7

[Ladybird2014]

For babyens skyld tar du i mot hjelp! Ring helsestasjonen og snakk med dem. Evt vis dem det du skrev her. Håper du får god hjelp, og at mannen kommer på banen og bidrar der skoen trykker mest. Slik skal du ikke ha det. Du er ikke en dårlig mor, bare sliten.

[Anonym bruker]

Så lenge du går og ikke gjør noe vil ingenting forandre seg. Uansett hvor mange barn du har så er graviditeten et fremmed territorium for din mann og så lenge ting går rundt vil han sikkert bare la det dure og gå. Dersom du ber om hjelp, f.eks. fra helsesøster eller jordmor, og ting begynner å skje vil han kanskje få øynene opp for at du snakker alvor. Noen menn er bare slik, de utsetter ting, later som ting ikke eksisterer og håper at det glir over av seg selv. Jeg skal vedde på at han tenker "det går sikkert over bare ungen kommer", og så venter han passivt til det skjer. Spør om hjelp. Det trenger ikke å bli hjelp "oppå alt" som du sier. Kanskje det vil hjelpe litt å bare snakke med noen, få litt perspektiv på tingene. Kanskje mannen din kan bli med på neste time?

Anonymous poster hash: 314ce...d02

[Anonym bruker]

Mine råd:

 

1) I dag sier du til mannen at nå er du så sliten og selv om han ikke forstår alvoret må du likevel ta deg selv og baby på alvor. Hvis ikke vil hele familien kollapse når baby kommer. Du må hvile nå!

 

2) Dra alene eller ta med venninne og reis bort et par netter. Den kan godt være nærmeste hotell eller kanskje noen har en hytte du kan låne. Sov, les sladreblader og hent deg litt inn.

 

3) Når du kommer hjem og huset sannsynligvis er kaos så snakk tydelig med mannen at sånn blir det når du ikke er hjemme eller tar ansvar. Dere må samarbeide for å få familien til å gå rundt. Lag en arbeidsplan for hvem som gjør hva. Mannen bør få helt konkrete oppgaver hver dag.

 

4) snakk med jordmor!! Fortell hvordan du har det.

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 9436d...099

[Julie30]

Sender deg en klem, å håper du lytter til de gode rådene du har fått over.