Alvorlig søskenkrangel

[Anonym bruker]

To av barna våre, 6 og 10, krangler så voldsomt at det nå begynner å tære alvorlig på både oss som familie (vi har flere barn) og oss som enkeltindivider. Det er lillebror som utløser kranglene og "slår seg vrang". Det har utviklet seg så voldsomt at vi søkte hjelp på familievernkontoret og fikk (overraskende) få råd som har hjulpet litt men ikke nok til at endring har skjedd. Vi har forsøkt mange metoder (avledning, ta lillebror ut av situasjonen, gjøre hyggelige ting sammen med begge barna, klistremerkebelønning for hver kranglefrie kveld, fokus på det positive osv) men føler at dette rett og slett er vår eneste utfordring som vi virkelig ikke klarer å løse. Er det noen som har hatt store problemer med dette og klart å finne på noen gode metoder? Må selvølgelig regne med søskenkrangling men her snakker vi om langt utover "normalen" og nå er vi rett og slett utslitt:(

 

Anonymous poster hash: f37eb...e1e

[Anonym bruker]

Viktig å sette tydelige grenser for dårlig oppførsel overfor den andre pluss rose når den ene oppfører seg bra overfor den andre. Viktig å lytte skikkelig til begge sider slik at de begge føler at de blir hørt og kan uttrykke hvor skoen trykker. Gjennomskue løgn og drama! Føler den ene seg mobbet? Oversett av dere til fordel for den andre? At den andre blir favorisert? Disse tingene kan være vanskelig å snakke om for barn så dere må prøve å hjelpe dem å sette ord på følelser og ta disse alvorlig. Barnepsykolog er også en mulighet. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: e42f1...0be

[Anonym bruker]

Jeg tenker det ligger noe i svaret til #2 verdt å undersøke, det må jo være en underliggende årsak til at de krangler så mye?

 

Hva med å filme familien et par dager, og se om man kan finne et mønster som utløser kranglingen? Uansett får dere mye mer konkrete situasjoner å diskutere og kanskje det er litt lettere å gå praktisk til verks?

Anonymous poster hash: 160d5...3c9

[Anonym bruker]

Mine på 4 og 7 krangler ofte så busta fyker, enkelte dager verre enn andre. Her bytter det på hvem som utløser krangelen, de er like gode begge to. Samtidig er de totalt avhengige av hverandre, klemmer hverandre ofte og viser hverandre mye omsorg.

 

Jeg har forsøkt flere metoder for å stoppe kranglingen, det som har fungert best til nå er enkelt og greit å plassere dem i hver sin sofa med militær ordre om å ikke se på hverandre, snakke med hverandre eller ha noe som helst med hverandre å gjøre, for mamma skal ha FRED! Dette respekterer de, og jeg gir dem uansett ikke noe valg. Når de har sittet der en stund og er rolige, spør jeg om hva som utløste krangelen, de forklarer hver sin side av saken og vi får løst konflikten på en kjapp og grei måte. Ingen av dem pleier heldigvis å lyve i slike situasjoner, og det sparer jo oss alle for endel frustrasjon. I tillegg er begge som regel interessert i å avslutte konflikten raskest mulig, for å sitte rett opp og ned i en sofa med taleforbud er forferdelig kjedelig i lengden.

 

Dilling, diskusjoner og fredsmekling er bortkastet tid når det står på som verst. Pulsen må ned først, stemmeleiet må være normalt, så kan vi snakke om hva som skjedde.

 

Anonymous poster hash: 462f6...d9e