Hadde du fått flere barn?

[Anonym bruker]

Jeg har ett barn. Han er 1 år. Mannen har lyst på flere. Mannen hjelper lite til, og jeg har mest lyst til å gå fra han (av mange grunner). Han er snill altså, ikke noe vondt i han.

 

Men jeg vil ha flere barn, ett til. Vil ikke ha det om det blir med en annen mann. Så blir et barn til med min mann, eller enebarn.

 

Hadde dere fått et til eller latt være?

 

Anonymous poster hash: 9f7bd...dca

[Anonym bruker]

Om du vurderer å gå er det kanskje ikke så lurt å få ett barn til, det gjør ikke saken enklere.

Skal du lure mannen til ett barn til for å så gå i fra han? Ikke pent gjort...

Anonymous poster hash: e7a2f...7e3

[Anonym bruker]

Hadde tatt med mannen på familievernkontoret for parterapi. Det skylder dere begge barnet som dere allerede har satt til verden. En nøytral tredjepart som kan hjelpe dere å sette ord på ting kan gjøre underverker for forholdet.

Anonymous poster hash: e28d0...a80

[☆☆☆]

Ville aldri fått eitt barn til i eit forhold eg var usikker på.

[Anonym bruker]

Jeg hadde faktisk fått et barn til med samme mann.

Du lurer ham ikke til å få barn, du lurer han heller til å tro at dere vil være to om det. Synes det er langt verre å lure noen til å bli far. Skilsmisse kan jo skje alle uansett.

 

Anonymous poster hash: b11e9...ef1

[Anonym bruker]

Jeg hadde faktisk fått et barn til med samme mann.

Du lurer ham ikke til å få barn, du lurer han heller til å tro at dere vil være to om det. Synes det er langt verre å lure noen til å bli far. Skilsmisse kan jo skje alle uansett.

 

Anonymous poster hash: b11e9...ef1

Nei, vet du hva! Man er ikke noe bedre dersom man later som om alt er greit bare for å få flere barn for så å gå. Stakkars barn, totalt unødvendig å utsette uskyldig (og ufødt) barn for noe slikt.

 

Anonymous poster hash: e7a2f...7e3

[Anonym bruker]

 

 

Jeg hadde faktisk fått et barn til med samme mann.

Du lurer ham ikke til å få barn, du lurer han heller til å tro at dere vil være to om det. Synes det er langt verre å lure noen til å bli far. Skilsmisse kan jo skje alle uansett.

 

Anonymous poster hash: b11e9...ef1

Nei, vet du hva! Man er ikke noe bedre dersom man later som om alt er greit bare for å få flere barn for så å gå. Stakkars barn, totalt unødvendig å utsette uskyldig (og ufødt) barn for noe slikt.

 

Anonymous poster hash: e7a2f...7e3

For all del, ikke optimalt. Og ganske sleppt gjort.

Men jeg var barnet i et slikt forhold. Det endte med skilsmisse og flere barn på alle kanter. Har virkelig savnet å ha ordentlige søsken, spesielt oppi alt rotet en skilsmisse fører med seg.

 

Anonymous poster hash: b11e9...ef1

[Anonym bruker]

Ikke få barn med en mann du ikke planlegger å dele livet ditt med...

 

Anonymous poster hash: 3e607...f1c

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke gjort det. Snakker av erfaring. Hadde selv et forhold til en slik mann, hadde et barn med ham, vurderte å gå fra ham, men valgte å få barn nummer to for jeg tenkte at da har de hverandre. Forholdet vårt ble ikke bedre altså, heller verre, selv om begge var med på det med samme premisser. Han skjerpet seg omsider og vi ble sammen igjen, men vi kunne spart oss for mye dritt om vi valgte å jobbe med forholdet først.

Anonymous poster hash: 56c2a...407

[Anonym bruker]

Er det ikke bedre å være to helsøsken da, enn å ha ørten halvsøsken og flere par med foreldre? Større sjanse for drama og mistrivsel med dine, mine og våre mener nå jeg..

 

Anonymous poster hash: d519c...2ed

[Anonym bruker]

Er i samme dilemma som deg, men forsøker å holde forholdet gående. Var enebarn selv og alltid savnet søsken. Samt samboer er også enebarn. Så sønnen vår har lite nær familie. Oss og min mor er nærmest, resten perifere. Dvs når vi er døde har han ingen familie. Tenker det hadde vært en trygghet i livet for han med søsken. Uansett om vi klarer å holde sammen eller hår fra hverandre. Men sliter dessverre med å ha sex med bf... Så vanskelig...

 

Anonymous poster hash: d5b79...07f

[Anonym bruker]

Fikk og barn nr. 2, da jeg var usikker på forholdet. Det endte i brudd. Og her brydde ikke barnefar seg i ettertid. Så jeg sitter helt alene med 2 barn. Er noen ganger jeg har tenkt, at det hadde vært mye enklere med 1 barn. Men selvfølgelig elsker jeg begge barna mine, og kunne jo ikke forestilt meg et liv uten de, nå som de er her.

Anonymous poster hash: a5ac1...e9f

[Anonym bruker]

 

Om du vurderer å gå er det kanskje ikke så lurt å få ett barn til, det gjør ikke saken enklere.

Skal du lure mannen til ett barn til for å så gå i fra han? Ikke pent gjort...

 

Anonymous poster hash: e7a2f...7e3

Lure han?? HAN ønsker dette barnet mer enn meg. Han bet at muligheten for at jeg flytter ut er stor.

 

Anonymous poster hash: 9f7bd...dca

[Anonym bruker]

Jeg syns det blir feil å sette et barn til verden når det nærmest er sikkert sy det blir et brudd. Det blir feil å planlegge å la barnet vokse opp i en splittet familie.

 

Og selv om det blir to helsøsken er det jo slett ikke sikkert at de 'slipper' å få halvsøsken i tillegg.

 

Jeg syns det blir feil mot det ufødte barnet selv om jeg kan skjønne tanken din bak det. Barn bør man få med et menneske man elskernog som man ser for seg en familie med. Barn er ikke en bestillingsvare, man plikter å gi det best mulig oppvekstvilkår.

 

Anonymous poster hash: 39a58...e2b

[Anonym bruker]

Jeg hadde fått et barn til.

Det finnes menge søskenpar som bor med bare mamma, så de blir ikke uvanlige.

Dessuten har nr.1 godt av en søsken og nr.2 vil helt sikkert bli glad for at du ikke droppet h*n :-)

 

Ikke få barn for å forsøke å redde forholdet, det blir helt feil. Men å få barn fordi du faktisk har lyst på en til er det ingenting i vrien med i ditt tilfelle.

 

Anonymous poster hash: 0e359...9bf

[Anonym bruker]

Skjønner ikke alle dere son svarer at man ikke skal gjøre det fordi barnet ikke fortjener det? Er det så ille å bo med mamma, og ha en pappa som stiller opp selv om han ikke bor med oss? De kommer jo til å være mye hos pappan når de blir større.

 

Er skilsmissebarn stakkarslige ??? :-O

 

Anonymous poster hash: 9f7bd...dca

[humlemamma]

Jeg var i denne situasjonen for litt over sju år siden, og jeg angrer den dag idag for at jeg ikke holdt ut lenge nok til å få et barn til. Mitt barn er nå enebarn, men har heldigvis fått stesøsken og halvsøsken hos far, men det å se henne føle seg alene er ingen god følelse. Hadde de vært to så hadde det vært lettere å dratt til far, da hadde hun ihvertfall hatt noen med seg. Noen hun kunne snakket med om hvordan det føltes å dra hjem til far og bli behandlet som et besøk av stemor. 

 

La det bli et barn til. Ikke fordi det da ikke blir halvsøsken e.l., men for at barnet slipper å være det eneste som drar til og fra. De vil da være to, de vil ha hverandre uansett hva som skjer, og de vil ha noen å dele både gleden og sorgen ved skilte foreldre med. 

[Anonym bruker]

Jeg hadde fått et barn til hvis du også ønsker det, selv om du egentlig vil skilles.

 

Barnet får et søsken, og du får alle barna dine med samme mann.

 

Du klarer fint å være alene med to barn!

 

Anonymous poster hash: 9685a...e0d

[Isola&Lille+julegave]

Jeg hadde definitivt fått ett barn til!

Når du først må ha samarbeid og er bunnet til han pga barn, kan du likesågodt ha to barn.

Og så er de to om det. De er helsøsken. Tror det er veldig verdifullt!

[ma(G)ma med to små :)]

Jeg hadde også fått et barn til hvis jeg var i din situasjon.

 

Jeg tror det er en stor trygghet i å ha helsøsken, og det hadde jeg ønsket for barnet mitt. Og å være alene med to er ikke så mye være enn å være alene med en.

 

Men samtidig mener jeg at man ikke skal gi opp et forhold hvor det er barn inne i bildet før man virkelig har prøvd, så jeg ville ha prøvd familieterapi sammen med mannen.

 

Barnet deres er jo fortsatt veldig lite, og de første to årene kan være tøffe for alle og enhver, med lite søvn og en delvis hormonell mamma den første tiden.

Hva med å avtale med mannen at dere går i terapi i 6mnd, og da kan dere starte planleggingen av barn nummer to uansett om dere bestemmer dere for å gå fra hverandre eller ikke?

[Anonym bruker]

Takk for svar har ikke som mål å hå ifra mannen, men har gitt han flere ultimatum uten at han tar tak i ting. Neste ultimatum er å gå, og han er veldig klar over det.

 

Anonymous poster hash: 9f7bd...dca

[*Miss Marple*]

For å svare på spørsmålet ditt så hadde jeg ikke planlagt å få barn i et dårlig forhold.

[Anonym bruker]

Jeg har ett barn. Han er 1 år. Mannen har lyst på flere. Mannen hjelper lite til, og jeg har mest lyst til å gå fra han (av mange grunner). Han er snill altså, ikke noe vondt i han.

 

Men jeg vil ha flere barn, ett til. Vil ikke ha det om det blir med en annen mann. Så blir et barn til med min mann, eller enebarn.

 

Hadde dere fått et til eller latt være?

 

Anonymous poster hash: 9f7bd...dca

 

Kanskje lurt å få barn med en du elsker? Så nei, da hadde jeg heller latt være. Og ja, jeg har to barn. Med to forskjellige menn faktisk, angrer ikke en dag på at jeg ikke fikk mer enn et barn med han første *phuh*. Men blir det ever slutt mellom oss nå, så skal jeg ikke ha flere barn.

 

Anonymous poster hash: 2e8a1...4ec

[Anonym bruker]

Vent! prøv å få det til å fungere først. barnet deres er jo bare et år. hvis dere får to tette har dere noen tøffe år foran dere, som krever at begge er engasjerte. vent til eldste er 3-4 og ta en ny vurdering da. min mann rr mye flinkere med 3-åringen enn b han var med 1-åringen. nå venter vi nr to.

 

Anonymous poster hash: 290b9...27a

[Anonym bruker]

Er det ikke bedre å være to helsøsken da, enn å ha ørten halvsøsken og flere par med foreldre? Større sjanse for drama og mistrivsel med dine, mine og våre mener nå jeg..

 

Anonymous poster hash: d519c...2ed

Syns det er sykt å planlegge et barn til for å tenke på at det første barnet ikke skal bli alene når foreldrene går fra hverandre!!!!! Hva i all verden er det for noe galt med folk? Barn fortjener trygge rammer rundt seg. Fokuset bør være på å styrke forholdet slik at barna kan ha mamma og pappa tilstede. OGSÅ kan neste barn planlegges når forholdet er sterkere og man virkelig har tro på et liv sammen. Er man i tvil så lar man være!! Alvorlig talt! Hva slags tankegang er det folk har?!?!

 

Anonymous poster hash: 67638...195