"Reise på ferie"-artiklene på VG

[Jojo x3]

Jeg har aldri grudd meg til ferie som barn selv om vi ikke dro på store, eksotiske ferieturer eller sydenreiser. Det skrives at barn gruer seg og at det er så fælt med de som må lyve på seg ferie (les utenlandsturer) og at de ikke får reise. Men er de vi voksne som skaper reise-press og overfører dette til barna? Og er det egentlig vi voksne som vil reise fordi "alle" andre gjør det?

Mine barn hadde ikke reagert på om vi ikke skulle reise på sydenferie, mens alle andre skal. Ferie er jo hva man selv gjør det til. Er egentlig drittlei denne debatten, men etter å ha lest VG måtte jeg bare skrive noen ord om hva jeg mener.

Endret 8. juni 2014 av Jojo x3

[Anonym bruker]

Har aldri opplevd dette problemet, er veldig glad for det

 

Vi har ofte "hjemme"ferie, med korte turer hit og dit i Norge. Vi har vært i Spania to ganger på den tiden vi har hatt barn - eldste er nå 15 år. Har aldri hørt noen klager eller hørt noe om at eldste har blitt ertet for det.

 

Har vært på en storby-ferie, resten har vært camping-ferie, reise til familie annet sted i Norge, osv... Bra nok for oss, viktigste er å være sammen, senke tempoet og gjøre litt annet enn man gjør i en hektisk skole-jobb-barnehage-hverdag

Anonymous poster hash: fcc3e...308

[PrinsesseHengepupp]

Helt enig. Jeg vokste delvis opp i et overklassemiljø, hvor forventingene til ferie nok for de fleste var over gjennomsnittet. Men vi var aldri i "syden". Ferier ble tilbrakt i telt i hagen, på hyttetur, hos besteforeldre, en og annen båttur osv. Husker det ene året hvor vi leide campingvogn fordi "alle andre" gjorde det. Kjipeste ferien ever! Lå, sto og badet i kø på div svenske, digre campinger, med sand i alle kroppsåpninger. Takket være min jordnære, nordnorske mor fikk jeg opplevelsen av å ha hatt langt bedre ferie enn alle andre, selv om vi kom tilbake i august, og "de andre" hadde vært i Miami eller på Rivieraen. "Stakkars folk" tenkte jeg, for de hadde ikke fått koke fersk fisk på svabergene kl 02 på natta, de hadde ikke ligget i telt alene på en haug som krydde av maur, de hadde ikke fått blåmerker, syklet seg fri for luft langt unna folkeskikken eller spist nyplukka blåbær på nybakte brød i bordenden hos bestemor. 

 

Så ja, jeg mener helt bestemt at det er vi foreldre som legger lista for hva som er en akseptabel ferie. 

[BareMas]

Enig med deg, skjønner ikke oppstyret! Vi var knapt på utenlandsreiser da jeg vokste opp, økonomien tilsa rett og slett at feriepenger måtte omdisponeres og brukes på noe annet. Aldri opplevd dette som problematisk. Dette vil også i stor grad bli mine barns virkelighet, og jeg ser ikke hvordan dette skal skade dem. Hva er galt med å kose seg hjemme, dagsturer eller kortere overnattigsturer? Den lokale stranda er da super den også. Selvfølgelig vil ungene synes dette er surt om vi foreldre sitter hjemme i feriene og gremmer oss, og ikke evner å finne på noe med familien. Selv koser jeg meg i hagen og i nærområdet, og det er en egenskap jeg ønsker å overføre til mine barn. Vi trenger ikke å ha alt hele tiden, og vi må ikke glemme å kose oss med det vi allerede har.

[Anonym bruker]

Mine barn elsker å dra på turer. Spiller ikke noe rolle om det er til syden, Beitostølen eller til Danmark. Bare de får dra bort og ikke være hjemme  

 

I år går turen til Danmark, Legoland og Djur Sommarland, og de gleder seg max, og det gjør denne mammaen også  

Anonymous poster hash: 5a2be...89f

[Anonym bruker]

Jeg elsker å dra til syden om sommeren, og kommer ikke til å slutte med det når jeg får barn bare fordi andre kanskje syns det skaper reisepress... Jeg har siden jeg ble atten brukt en stor del av pengene mine på reising, det er en av mine store lidenskaper. Før jeg var atten derimot, vi var aldri på sydentur når jeg var liten. Og aldri har jeg følt det ikke er bra nok å være hjemme! Blir hva foreldrene gjør det til. Jeg elsket å være lange dager på stranda med foreldrene mine rett borti nabolaget der vi bor når jeg var liten! Langt fra syden, men veldig nærme paradis for en liten badenymfe!

 

Anonymous poster hash: bfc70...8ca

[Anonym bruker]

Var aldri i syden da jeg var liten, eller skolebarn. Hadde campingvogn og reiste på telt ferier i Norge eller av og til Sverige.Noen av de beste minnene fra barndommen.

 

Anonymous poster hash: 8aee9...f53

[Gjest Sekretøsa]

Jeg var i syden som 6åring og så som 13åring. Nedte der igjen var jeg 22...kan ikke si jeg har lidd noe nød av den grunn...

[Gjest ronja røverdatter]

Nå kan vi vel ikke sammenligne helt med da vi var små, for mye har skjedd på den tiden, bortsett fra de her inne som er veldig unge, kanskje.  Men jeg er helt enig i at drømmen om den mest fantastiske ferien er større hos voksne enn hos barn.  Det er klart at et barn som har vært i syden og kost seg i vann og med alt mulig godt virkelig har lyst til å reise tilbake, men man skal ikke se bort i fra at det samme barnet gjerne ville ha reist tilbake fra campingturen til nabokommunen også om det hadde hatt en fin ferie der.

 

Men jeg er litt enig i at lærere og andre voksne må tenke over hvordan de kommenterer og reagerer på ungenes fortellinger om ferie.  Man må være like entusiastisk overfor han som har vært i nabokommunene, eller hjemme som han som har vært i Disneyland eller på safari i Sør Afrika.  Jeg jobbet sammen med en lærer i fjor som var utrolig flink til å få det til og det var godt å se.  Det er vi voksne som setter standarden.

[Anonym bruker]

enig med HI. da jeg var barn så skulle vi etter hver ferie tegne fra ferien. Hvert eneste år tegnet jeg at jeg og pappa fisket.  Uansett om vi hadde vært andre steder, så var det de fisketurene jeg ville tegne. Det sier jo litt om hva et barn fokuserer på Jeg tenker nå at må ha vært det å ha pappas fulle oppmerksomhet, i fred og ro, som gjorde at jeg elsket disse fisketurene.

Anonymous poster hash: 594eb...d12

[Anonym bruker]

de aller fleste sommerferiene mine var vi bare hjemme, vi hadde ikke råd til noe annet.

fikk noen turer med familie til hytte både med sjøen og på fjellet. jeg storkoste meg, kom så fornøyd tilbake og skrøt av mine ferieturer.

ble møtt av nedlatende blikk og bortvendte rygger, verst var de som hadde vert til sydligere strøk og de som hadde vert innom noen av parkene vi har i landet.

det var jo DE som hadde opplevd noe!

har aldri skrytt av en ferie siden.

 

er denne følelsen mange sitter med. ikke det å være missfornøyd med egne opplevelser og egne turer, men det å bli sett ned på når man forteller hva man har gjort. 

her spiller foreldrenes rolle inn, kjenner til flere foreldre par som lærer barna sine se ned på andre fordi de ikke har like mye penger.

 

veldig trist

Anonymous poster hash: d7948...f06

[Anonym bruker]

Jeg er vokst opp i en vanlig familie med jordnære foreldre. Jeg var ikke bortskjemt, men jeg husket stikk av sjalusi når venninnene mine kom hjem fra Spania, Burgaria og Kroatia. Jeg hadde vært på hytta....

Var ikke noe galt i å feriere på hytta, men det kunne liksom ikke måle seg med syden og utenlandsturer.

 

Første gang jeg var i syden var jeg 18 år. Mine barn får begge deler. I fjor sommer var vi i Portugal. Denne sommeren blir det camping i Lofoten.

 

Anonymous poster hash: 7011b...bcd