Mannen min er aldri sammen med meg. Eller med oss.

[Anonym bruker]

Mannen min er aldri sammen med meg, eller med oss (vi har en datter på 7 år).

Han jobber i Nordsjøen, og har lange friperioder hjemme.

Når jeg og datteren kommer fra jpbb og sfo, er klokka ca 16:30. Da er det gjerne han som sitter med lekser sammenmed jenta, mens jeg lager middag. Så rydder han av etter middagen og shiner kjøkkenent.

 

Når det er gjort, så er klokka sånn 17:30. Da går han opp på dataværelset. Der er han resten av kvelden, heilt til jeg i 23 tiden stikker hodet innom å sier "jeg går og legger meg".

Det hender han svinger innom stua mens han er innom kjøkkenet og henter seg ett glass brus eller noe en gang i løpet av kvelden, og blir stående å se litt på oss eller på tv mens han tar ett par super, og så sier han "jaja" og tusler opp på dataværelset igjen.

 

Der inne spiller han online med en ungkarskompis, eller han spiller flysimulator, eller han sitter å programerer.

 

Han tilbringer aldrig en kveld sammen med meg, eller oss. Setter han seg ned i sofaen så sovner han.

Jeg blir frustrert over at han kan spille spill sammen med kompisen, da blir han ikke trøtt, men å se noe på tv sammen med meg kan han ikke.

 

Datteren vår er han heller aldrig sammen med. Eller jo, han ER jo det, men HAN tar aldrig initiativ til noe. Han er ikke tung å be dersom hun spør, om han kan bli med å sykle en tur, eller gå i skogen en tur. Så blir han med, stort sett uten å mokke.

 

Men JEG er den som sitter her med henne, fra vi kommer inn igjennom dørene kl 16:30, til hun legger seg i 21 tiden.

Ikke missforstå da, jeg sier ikke at jeg ikke liker å være sammen med datteren, men jeg skulle ønske han også kunne.

 

Noen ganger, da kommer han tuslende etter at jenta er i seng, gjerne da på fredag eller noe, og så tar han frem noe vin, og så ser vi gamle opptak av noe serie ting på tv. Men dette skjer kanskje 1 gang pr mnd.

 

Min mann har kraftig  søvnapnè, og sover med oksygenmaske.

Dersom vi feks legger oss samtidig, hvilket er uhyre skjelden, og så gån går opp først, da ligger han der med cpapmaska på og sover når jeg er ferdig på badet......

...og da blir det ikke sex i dag heller. sukk.

 

Vi har sex 2-3 ganger pr mnd.

 

Jeg vil ha om kvelden, når jeg er ren og fresh og nyvasket, men da er han entyen så trøtt at han sover, eller så spiller han data til etter jeg har sovner, og kommer å legger seg da.

Mens han kan godt begynne å stryke på meg om morran, på helg, og vil gjerne ha sex om morgene, men da vil ikke jeg, føler det ekkelt med dårlig morra ånde, og føler det ikke er ok, når jeg har ligget og kanskje både prompet og hatt utflod i løpet av natta........

 

Så da har vi lite og ingen sex da.

 

Vi gjør aldrig noe sammen, vi har ikke noen felles venner, han har vansker med å ta vare på venner pga han er så mye  borte, alle de han hadde i ungdommen, er etablerte på sin kant. Jeg har ingen vennekrets heller, da jeg har slitt litt med angst, og overvekt osv.

 

Så vi er mye alene. Men vi er ikke sammen, vi har ikke vert ute på byen på 17 år, for det første er det 30 minutt med bil å komme seg til byen,  og ikke går det buss hjem, så noen må hente oss, og vi kjenner ingen som kan komme til byen å hente oss kl 02 på natten.

-Dessuten er det ikke noe hyggelig når han de fåååååå gangene vi har vert med noen ut å spist middag eller lignende, når han bare mumler om hvor sjukt dyrt alt er.

 

Ikke danser vi, ikke trener vi, ikke liker vi de samme aktivitetene, vi gjør aldrig noe sammen, ikke spilller vi kort, ikke bowler vi, ikke sykler vi, ikke danser vi, ikke synger vi, ikke rir vi, ikke noen ting som helst.

 

Jeg liker glamor, dr.phil, jakten på kjærligheten, 4 stjernes middag ol, mens han vil se topgear, mythbusters, etc. Så vi enes aldrig om tv prugram heller.

Ikke det av vi krangler, for jeg ser jo det jeg vil, for han er på dataværelset, mens han får se det han vil når han først kommer på stua forde jeg er livredd for at han ikke skal komme i hele tatt ever dersom jeg skal se det jeg liker på tv.

 

Hva gjør dere på egentlig når dere har ryddet etter middag og sånn, og klokka er 17:30, hva GJØR dere på da, på mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, ja på lørdag?

 

Vi er aldrig sammen vi, veldig skjelden iallefall.

Dersom han kommer og skal prøve å sitte her en kveld så sitter han og småsover.........hipp hurra så morro.

 

Vi skal til spania snart også. Men det er ikke noe morro, for han går gjerne å legger seg kl 22 han.

Han er trøtt.

Mens jeg lissom har lyst ut å spasere, og innom en taverna eller resturang og sitte å "se på livet" og ta en vin osv. Men det ser ikke han poenget i, sitte der å se på folk....hvorfor det??

Så dea ender vi på rommet da, og før kl 23 er han i drømmeland.

Aldrig slk av vi kan sitte å kose oss på verandaen med en vin eller noe.

 

Vi er jo venner og godt forlikte, vi krangler lite og har det vel greit nok, men vi gjør aldrig noe sammen.

 

Føler at "alle andre" gjør noe sammen hele tiden,

Derfor spør jeg nå, hva GJØR dere på om ettermiddagene og kveldene, sitter dere å ser tv, rydder dere på vaskerommet, spiller dere kort?

 

 

Litt tungt innimellom.

 

Anonymous poster hash: 94fa9...af8

[Anonym bruker]

Leste ikke hele, men kjenner meg igjen i overskriften og noen av delene jeg leste.

 

Her sitter mannen på data hele dagen i helgene og alle ettermiddager etter jobb. Gjør aldri noe med meg eller barna. Når jeg får råd til å gå i fra han så gjør jeg nok det. Men det er minst to-tre år til... I mellomtiden prøver jeg å ha det hyggelig med barna, være med venner og prøver å irritere meg minst mulig over han.

 

Alle andre har det ikke perfekt. Har flere venniner i andre ulike og tilsvarende situasjoner.

 

Anonymous poster hash: 019c9...ffe

[Anonym bruker]

Hmmm, tja, knskje ikke gresser er grønnere på andre siden, kanskje ikke alle andre sitter sammen i sofaen med de dype samtalene, og er sammen heeele tiden, og slår av tv og bare er sammen.....

 

Men så ser man på face, og alt er sååå bra og sååå rosenrødt...

Anonymous poster hash: 94fa9...af8

[Kyllingbein]

Signerer siste. De feteste jeg kjenner har det "perfekt" , selv om det kan virke sånn. Jeg er sammen med en som også sitter på dataen i skrivende stund, og 3-4 timer per dag ellers. Grunnen til at jeg ikke går er at han drikker for mye alkohol og tillater ikke at barna skal være alene med han.

 

I mellomtiden tenker jeg at jeg har bare et liv: bruk det på barna disse få årene! Man får ingen for det senere.

 

Ja jeg savner sex og nærhet, men den tiden kommer..

 

Jo mindre jeg irriterer meg over hans vaner, dess bedre er det. Jeg får barna og jeg vet dem vil takke meg for det senere.

 

Benytt sjansen til å spare litt ekstra penger. -å være alene er tøft økonomisk.

 

Og ja. Vi har bare et liv. Heldigvis er det som regel langt nok til å rekke begge deler. Jeg velger barna nå mens de er små, og mitt eget når dem blir litt større.

[Anonym bruker]

KOMMUNIKASJON.

 

Dere må prate, finne ut ting, faktisk gjøre ting den andre liker og faktisk jobbe for forholdet. Dere sitter på ræva begge to og gjør ikke en dritt. Begge to er like ille syns jeg, DU må ta ansvar for deg selv i første omgang og sette i gang med noe.

 

Anonymous poster hash: 37ba5...85b

[Anonym bruker]

KOMMUNIKASJON.

 

Dere må prate, finne ut ting, faktisk gjøre ting den andre liker og faktisk jobbe for forholdet. Dere sitter på ræva begge to og gjør ikke en dritt. Begge to er like ille syns jeg, DU må ta ansvar for deg selv i første omgang og sette i gang med noe.

 

Anonymous poster hash: 37ba5...85b

Den ene er sammen med barnet sitt hele kvelden mens den andre sitter på datarommet for seg selv. Like ille begge to, altså?

Tipper dattera har et litt annet syn på et enn deg.

 

Du mener hi bør "sette i gang med noe". Kanskje hun sksl begynne å spille dataspill i 3-4 timer hver ettermiddag? Og hvis mannen blir sur for det kan hun jo bare kontre med at han ikke "kommuniserer" nok.

 

Anonymous poster hash: a7906...2d2

[Anonym bruker]

Her går ettermiddagene med til å hjelpe hverandre på kjøkkenet med middag og rydding, så er det ofte at vi går tur sammen med barna, tar med en ball bort på løkka, rusler en tur i butikken osv. det viktigste for oss er ikke hva vi gjør men at vi gjør det sammen. Vi har en 5 åring, ei på to og en til på vei.

Om en av oss er slitene en dag så får den det gjelder gjerne en halvtime/trekvarter på sofaen etter middag mens den andre aktiviserer ungene. På hveldstid etter at ungene er i seng så kan vi gjerne sitte å kope med pc og tv ol. men vi sitter i samme rom/sofa, prater innimellom osv. Men det er deilig å kunne sitte en hel kveld å ikke si noe heller, men veklse blikk i ny og ne og få en utstrakt arm imot deg som en bekreftelse på at vi er her sammen. Vi tar alt husarbeid stort sett etter at ungene er i seng og sammen så gjør vi det relativt kjapt og har god tid til annet etterpå.

 

Det er viktig at dere ser hverandre i hverdagen, kommuniserer og fordeler hva som skal gjøres og ikke gjøres. Det å ha god kommunikasjon og dele tanker og meninger er jo grunnleggende for et fungerende forhold. Det er og viktig å gi hverandre avbrekk og rom for å ha egentid. Slike ting bør dere bestemme i fellesskap.

 

 

Anonymous poster hash: 4c666...9c4

[Anonym bruker]

hva var det dere hadde til felles som gjorde at dere ble sammen da? må da være noe?

Anonymous poster hash: 6297d...c7a

[Anonym bruker]

 

hva var det dere hadde til felles som gjorde at dere ble sammen da? må da være noe?

 

Anonymous poster hash: 6297d...c7a

 

Heilt ærlig vet jeg ikke, jeg har bare altid elsket han tror jeg, fra jeg var ungjente, så var det han, innimellom noen andre, så altid tilbake til han. Det var bare sånn, tross enorme forskjeller...... 

 

Vi har det jo greit egentlig, jeg tenker det kunne vert verre...

 

 

 

Anonymous poster hash: 94fa9...af8