"Godtar" mennene deres at dere er litt hormonelle?

[Anonym bruker]

Dere som er hormonelle dagene rundt mensen... Her skulle vi avgårde i selskap i dag. Jeg måtte være fredsmegler, ordne unger og diverse andre ting. Toppet seg da jeg prøvde å få 5 minutter på badet for å ordne meg. Er vandt til lite privatliv, men merket at lunta var litt kort. Godt med noen minutter i fred og ro da.

Så da mannen skulle inn, spurte jeg om det var mulig med noen minutter privatliv. Ellers fikk han reise alene..

Endte opp med at han pakket ungene i bilen og reiste..

Var ikke ufin, men svarte vel litt surt. Kjedelig start på helgen da. Får ta meg en treningstur å få ut litt frustrasjon

 

 

Anonymous poster hash: b2948...0d3

[Anonym bruker]

Ja, han tåler det, alternativet er jo å hive meg ut noen dager hver måned så han velger å svelge unna og gi meg litt albuerom

Anonymous poster hash: 8dfaf...98c

[Anonym bruker]

Hæ? Ble han sur og gikk bare pga du ville være på badet alene? Hva er det med enkelte menn da?

 

Du får nyte tiden du nå har alene

 

Anonymous poster hash: d1fbf...57a

[Anonym bruker]

Her er det mannen som er hormonell kjører da ikke avgårde bare fordi du vil ha noen minutter for deg selv.

 

 

Anonymous poster hash: d1bbc...43a

[Anonym bruker]

Ikke i det hele tatt. Om jeg er litt sur og gretten, så farer han seg opp, klikker og smeller og kjefter høylytt! Kan aldri være misfornøyd, hormonell eller sur

Anonymous poster hash: 2e6b7...d10

[Anonym bruker]

Han er gretten ganske ofte, så han får rett og slett tåle at jeg er litt grinete rundt mensen. Er ganske høyt under taket her

 

Anonymous poster hash: e7459...f82

[Anonym bruker]

Selvsagt tåler han det. 

Anonymous poster hash: 7074e...c2a

[Anonym bruker]

Her sier ikke mannen min så mye, han merker godt de dagene jeg er hormonell. De få ukene jeg gikk gravid så bar jeg et skikkelig hormontroll, han bare flirte, og da ble jo jeg enda mer forbanna,hehe :-) han vet at jeg ikke mener noe vondt med det, men skjønner hvis han kan syntes det er frustrerende,hehe ;-)

 

Anonymous poster hash: 17785...21f

[Elsker livet]

Heldigvis, han har full forståelse for at veldig mye av kroppen og psyken styres av hormoner. Men en plass går grensa. Det er om å gjøre å dempe seg så godt det lar seg gjøre. Jeg kan irritere meg over fargene på trærne når jeg er på mitt verste, og det er alltid han som er direkte eller indirekte årsaken til irritasjonsmomentene, selv når han er på jobb. Har ofte lyst å ringe for å kjefte på han når det raser som verst.

Endret 6. juni 2014 av Elsker livet

[LillaGorilla♥♥]

Åjada- han holder klokelig kjeft og gjør som jeg sier.

[Tired mama]

Jeg har en meeeeget tålmodig mann!!

 

Altså, jeg er aldri hormonell rundt mensen. Men jeg har vært og er myyyye sliten, og det har jeg vært sammenhengende i noen år nå.

 

Med andre ord så er jeg "hormonell" 24/7.

 

Stakkars mann. Han er meget meget tålmodig. Jeg hadde aldri vært så tålmodig, for å si det sånn!

 

Driver og funderer på hva jeg kan gjøre for han til gjengjeld. For å ha holdt ut med meg hele denne tiden...!

 

Tips? Tenkte kanskje å få til en langweekend bare oss to. Det må vel bli bra.

[Anonym bruker]

Heldigvis, han har full forståelse for at veldig mye av kroppen og psyken styres av hormoner. Men en plass går grensa. Det er om å gjøre å dempe seg så godt det lar seg gjøre. Jeg kan irritere meg over fargene på trærne når jeg er på mitt verste, og det er alltid han som er direkte eller indirekte årsaken til irritasjonsmomentene, selv når han er på jobb. Har ofte lyst å ringe for å kjefte på han når det raser som verst.

Hoho, kjenner meg igjen i det at alt er mannens skyld om han er hjemme eller ei. Har heldigvis en søster som jeg ringer og syter til når ALT er galt. Hun gjør det samme til meg, så slipper vi å skjelle ut mennene våre for alt mulig en gang i måneden .

 

Anonymous poster hash: 84222...379

[Elsker livet]

 

Heldigvis, han har full forståelse for at veldig mye av kroppen og psyken styres av hormoner. Men en plass går grensa. Det er om å gjøre å dempe seg så godt det lar seg gjøre. Jeg kan irritere meg over fargene på trærne når jeg er på mitt verste, og det er alltid han som er direkte eller indirekte årsaken til irritasjonsmomentene, selv når han er på jobb. Har ofte lyst å ringe for å kjefte på han når det raser som verst.

Hoho, kjenner meg igjen i det at alt er mannens skyld om han er hjemme eller ei. Har heldigvis en søster som jeg ringer og syter til når ALT er galt. Hun gjør det samme til meg, så slipper vi å skjelle ut mennene våre for alt mulig en gang i måneden .

 

Anonymous poster hash: 84222...379

 

Jeg gjør det også, til en venninne. Men hun holder selvsagt med mannen, og det gjør i grunnen jeg også når jeg har lagt fra meg heksekosten.