Er jeg fryktelig barnslig nå?

[Anonym bruker]

Jeg bor langt langt unna hjemstedet mitt, og vi hadde planlagt en tur hjem dit nå i juni. Skulle egentlig reise rundt den 11. Juni, men på grunn av noen praktiske omstendigheter måtte vi utsette det til den 17. Juni. Så får jeg beskjed om at søsteren min med familie sannsynligvis reiser bort den 20. Juni. Jeg blir så lei meg, vi skulle være der i ca 14 dager (hos mamma), og nå får vi altså bare 3 dager med søsteren min. Jeg får jo bare skylde meg selv altså...men de har ferie i 4 uker, og jeg har litt lyst til å be dem om å utsette reisa i en uke...Er jeg bare kravstor da?

 

Anonymous poster hash: 34c58...1a4

[Anonym bruker]

Ja, du er kravstor. Det er dere som har valgt å utsette deres tur i 6 dager, og å forvente at de skal tilpasse sin ferie etter dere er urimelig.

 

Anonymous poster hash: e1a47...0ff

[Anonym bruker]

Du kan ikke kreve dette. De har ferie og skal reise bort. Kan ikke dere bli med søster og familie en uke og så ta de siste 14 dagene hos din mor?

 

Anonymous poster hash: 8d884...e38

[*Miss Marple*]

Du er nok både litt barnslig og kravstor, selv om jeg skjønner at du er skuffet.

 

Dere utsetter ferien deres og du kan ikke forvente at søster sin familie skal gjøre det samme.

[Anonym bruker]

Uff ja jeg skjønner at jeg er barnslig

 

Jeg ble bare så skuffet, og siden det ofte kommer hint derfra om at vi sees for sjelden og de faktisk har fire uker til rådighet til å ta den turen ble jeg kanskje litt fornærmet. Men jeg skal holde kjeft

 

Anonymous poster hash: 34c58...1a4

[Elskerhøsten2014]

Ja du er kravstor og barnslig

[Anonym bruker]

Selvsentrert og barnslig ja, de har jo helt sikkert flere hensyn å ta i løpet av sin ferie også, ikke bare deg og at du kommer.

 

Vær glad for de 3 dagene dere får og kos dere med dem. Så får du passe på å invitere søsteren din med familie til dere også, kanskje en langhelg på sensommeren.

 

Anonymous poster hash: 94aba...877

[Anonym bruker]

Jeg er nå litt uenig med de andre jeg da. Hvorfor i alle dager ikke bare forsiktig forhøre seg med henne? Dersom dere har et tett forhold så skjønner jeg ikke hvorfor du ikke kan si ting som de er. Kanskje det passer dem å utsette det, eller kanskje ikke, men da har du luftet ideen i hvert fall.

 

Generelt sett er jeg stadig like overrasket over hvor mange som later til å ha dårlig kommunikasjon med menneskene rundt seg. Hva skjedde meg å snakke med de man står nær om ting man lurer på? Om det nå er en søster man har lyst at skal bli værende igjen litt, en venninne som gjør noe dumt el. Eller kanskje jeg bare er helt rar som faktisk tar opp ting med folk?

Anonymous poster hash: 96551...270

[Gjest ronja røverdatter]

#8, det er klart det går an å ta opp ting, og det er jeg enig i at er veldig undervurdert her inne.  Folk må være flinkere til å snakke med hverandre, ikke hinte, ikke surne på egenhånd.  Men å be noen om å utsette ferien for at man selv kommer på besøk, beveger seg på utsiden av det som handler om å ta opp ting, synes jeg.  

 

Hva skal man si da?  "Jeg synes det er så dumt at dere skal reise når vi kommer, så jeg lurte på om dere kan utsette ferien for min skyld."?  Hadde noen av våre søsken sagt det til oss, hadde jeg virkelig begynt å lure og kanskje blitt litt irritert også.  Prøver de å gi oss dårlig samvittighet fordi vi har planlagt ferie på en tid det ikke passer dem?  Nei, det får holde med ett: "Å, det var synd, hadde vært kjekt å sett dere litt mer.  Men sånn er det, vi får kose oss de dagene vi har / neste gang / etc"

[Anonym bruker]

Jeg har ikke lest de andre svarene her så jeg bare svarer på hovedinnlegget.

 

Ja, du er ganske urimelig og egoistisk. Jeg har en svigerinne som er slik - alles planer må justeres etter hennes, og blir det forandringer i siste sekund (som skjer ofte) så er det bare å innrette seg ellers blir hun skikkelig sur. Nå sier ikke jeg at du normalt er slik som henne, for det vet jeg ikke, men akkurat i denne situasjonen er du det og det er utrolig irriterende og frekt overfor andre, selv familiemedlemmer. Det er klart det går an å diskutere saken, og velvilligheten til andre er vel også avhengig av hva slags planer de har, det er jo ting som er lett å endre på, men jeg ville aldri ha spurt om det. Bit det i deg, nå gikk det slik i denne gangen, så kan du heller håpe at det går bedre neste gang.

Anonymous poster hash: 1118d...aa8

[Anonym bruker]

HI her.

 

De kommer aldri hit, det er for dyrt/det passer aldri for dem og dessuten har vi ikke plass til dem her hjemme, for da må de sove på luftmadrass i stua og det vil de ikke (og det er jo forståelig). Selv ikke i fjor sommer da jeg hadde nyfødt og de var på hyttetur en uke en times bilkjøring herfra orket de å komme innom her, jeg måtte dra dit.

 

De har 4 uker ferie der de kan gjøre hva de vil, og de tenkte å ta en hopp-på-tur. Så jeg tenkte at de kunne jo reist en uke senere, og være hjemme med oss en uke først. Det var det jeg tenkte. I stedet drar de til Syden og får to uker hjemme etterpå. Og det kan jo godt hende det passer dem best. Jeg skal ikke spørre dem, det var bare en tanke, ettersom jeg ble så lei meg først...

 

Jeg sa aldri at vi hundre prosent sikkert kom den 12. Juni, vi har bare sagt at vi kom rundt den tiden. Og nå måtte vi utsette det, ikke fordi vi absolutt ville det.

 

 

 

Anonymous poster hash: 34c58...1a4