Stjernekommentar fra forrige generasjons fedre

[Anonym bruker]

Jeg besøkte foreldrene mine i helga. Med meg hadde jeg datteren min på tre år og sønnen min på seks uker. Traff på broren til moren min, som er tidlig i sekstiårene. Han spurte meg om jeg hadde ferie. Jeg sa nei, jeg er i permisjon, jeg har nettopp fått en baby (det hadde han visst ikke fått med seg). "Åja, så da har du lang ferie, da", svarte han. 

 

Hehe. Ferie, ja! Jeg synes det er flott å være hjemme med min nyfødte, men ferie er det jammen ikke! Jeg sover sammenlagt mellom tre og fire timer hver natt, aldri mer enn en time sammenhengende. Mannen min har lang vei til jobb, så det er jeg som må få treåringen i barnehagen. Holde det verste rotet unna huset, lage mat, hente treåringen, amme, trøste, vaske klær... Nei, ferie er det ikke! Tydelig hvem som tok seg av barna til onkelen min da de var små!

Anonymous poster hash: bf2c2...234

[☆☆☆]

Det er litt ferie, for plikter ift hus, eldre barn osv har ein jo uansett. Men til tider er det slitsomt.

[Gjest UndrendeUllteppe]

Ja, da hadde de tre måneders permisjon, så var det tilbake til jobb i tillegg til å holde styr på hus og hjem

 

Vi er heldige i dag, med lang permisjon, og menn som generelt sett hjelper til mye mer enn besteforeldregenerasjonen gjorde. For din del er du jo i den (i mine øyne) "verste" tiden , det går seg jo som regel til etter noen måneder, og da blir det sikkert å føles lettere igjen

[Anonym bruker]

Det er litt ferie, for plikter ift hus, eldre barn osv har ein jo uansett. Men til tider er det slitsomt.

 

Nei, det er ikke ferie i det hele tatt. Jeg var mye mindre sliten da jeg var i jobb. Jeg har valgt dette og er takknemlig for å få oppleve det, men det er nok det mest slitsomme jeg har gjort. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: bf2c2...234

[Anonym bruker]

Nei,det er tull. Det er vanskelig hele veien synes jeg.

 

Har vært hjemme ett år, sliiiiiiiiiiiiiiiiiittteeeeeeeennnn

 

Anonymous poster hash: dc6d2...f75

[☆☆☆]

 

 

Det er litt ferie, for plikter ift hus, eldre barn osv har ein jo uansett. Men til tider er det slitsomt.

Nei, det er ikke ferie i det hele tatt. Jeg var mye mindre sliten da jeg var i jobb. Jeg har valgt dette og er takknemlig for å få oppleve det, men det er nok det mest slitsomme jeg har gjort.

 

HI

 

Anonymous poster hash: bf2c2...234

Var ikkje meininga å tråkke deg på tærne. Poenget mitt var at å vere i jobb i tillegg til å ha to små er meir slitsomt.

 

Er i permisjon med nr 2 sjølv, eldste er 20 mnd eldre. Saknar å vere på jobb, men permisjon er mindre slitsomt enn å skulle jobbe 7.5 timar i døgnet og barn og hus resten av døgnet. Eg var så "heldig" å få ho som sov 13 timars-netter først og ho som ikkje ser vitsen med søvn når eg har ei lita frå før også. Likevel ser eg kvifor ein kallar permisjon for ferie. Ingen tidspunkt ting må skje, kan levere i barnehagen 8 eller 10, kan støvsuge mandag eller torsdag, om middag ikkje kjem kl 17 kan ein smøre brødskive då og servere middagen kl 19. Det er deilig å ikkje måtte forhalde seg til klokka i særlig grad, å kunne besøke venninner langt unna ofte, å kunne sove på formiddagen om natta har vore hard. Når ein er i jobb må ein pent halde seg våken.

[I scream for icecream!]

Dette kommer veldig an på hva slags baby man får. Med førstemann var det vanvittig slitsomt å ha permisjon. Babyen gråt veldig mye, sov aldri, måtte bysses og bæres, ammes hele tiden, jeg turte knapt å gå en tur i butikken. Det var nesten en befrielse å komme tilbake til jobb. Da kunne jeg i det minste spise maten min ifred i lunsjen. Med minstemann var det noe helt annet. Han kunne ligge rolig i babygymmen og titte i evigheter, gråt veldig lite, var kjempetålmodig når det kom til måltider og det var null stress å farte rundt med vogna. Selv om jeg da også hadde et eldre barn, var det mye enklere på dagtid hvertfall, og jeg grua meg fælt til permisjonen var over. At det er ferie synes jeg uansett er en overdrivelse, å ha baby er sjeldent bare fryd og gammen.

[Anonym bruker]

Jeg blir mindre sliten av å være i jobb som trebarnsmor enn det jeg har vært av permisjonene. Føler det blir mindre rydding og matlaging og alt det der når alle er ute av huset hele dagen. Dessuten slipper jeg å ha en unge å passe på i tillegg til de andre oppgavene når jeg er på jobb. For meg har ikke permisjon vært ferie, spesielt ikke med andre og tredje barnet.

 

Anonymous poster hash: e5ecc...800

[Anonym bruker]

Stjerna: ser hva du mener, men det er stor forskjell på å ha permisjon når man bare har barnehagebarn utenom og når man har skolebarn.

 

Anonymous poster hash: e5ecc...800

[Gjest Sekretøsa]

Stjerna: ser hva du mener, men det er stor forskjell på å ha permisjon når man bare har barnehagebarn utenom og når man har skolebarn.

 

Anonymous poster hash: e5ecc...800

 

 

Enig! Jeg hadde 2 skolebarn nå i siste permisjon, og kjenner jeg angrer på at jeg ikke heller fikk barn når mellomste fortsatt gikk i barnehagen! For et maraton! Nå har pappaen (som stort sett aldri er hjemme til vanlig) permisjon, og jeg nyyyyyyter det! Komme hjem fra jobb, ikke hente unger, ikke følge opp alt alene, ikke huske på alt alene, ikke rekke ditten og datten.... åååå, for en fryd!! Gruer meg til han skal begynne å jobbe i august

[Anonym bruker]

 

 

Det er litt ferie, for plikter ift hus, eldre barn osv har ein jo uansett. Men til tider er det slitsomt.

Nei, det er ikke ferie i det hele tatt. Jeg var mye mindre sliten da jeg var i jobb. Jeg har valgt dette og er takknemlig for å få oppleve det, men det er nok det mest slitsomme jeg har gjort.

 

HI

 

Anonymous poster hash: bf2c2...234

Var ikkje meininga å tråkke deg på tærne. Poenget mitt var at å vere i jobb i tillegg til å ha to små er meir slitsomt.

 

Er i permisjon med nr 2 sjølv, eldste er 20 mnd eldre. Saknar å vere på jobb, men permisjon er mindre slitsomt enn å skulle jobbe 7.5 timar i døgnet og barn og hus resten av døgnet. Eg var så "heldig" å få ho som sov 13 timars-netter først og ho som ikkje ser vitsen med søvn når eg har ei lita frå før også. Likevel ser eg kvifor ein kallar permisjon for ferie. Ingen tidspunkt ting må skje, kan levere i barnehagen 8 eller 10, kan støvsuge mandag eller torsdag, om middag ikkje kjem kl 17 kan ein smøre brødskive då og servere middagen kl 19. Det er deilig å ikkje måtte forhalde seg til klokka i særlig grad, å kunne besøke venninner langt unna ofte, å kunne sove på formiddagen om natta har vore hard. Når ein er i jobb må ein pent halde seg våken.

 

Da har du enkle og greie barn Jeg har dobbelt så mange barn som deg, og jeg er helt uenig med deg!

 

For min del er det mye mindre slitsomt å jobbe 100% som lærer på VGS med kjempestor rettebyrde, og i tillegg ha fire barn som skal følges opp, enn jeg synes det var å være hjemme i permisjon. I permisjonene mine følte jeg meg låst og bundet, ensom, sov aldri nok og ble helt utmattet av å føle meg på siden av samfunnet. Barna mine var, med ett unntak, veldig krevende som babyer (to av dem har fått diagnoser i ettertid). Nå føler jeg meg nyttig og aktiv og har derfor også mer overskudd og energi selv om jeg har en mer krevende hjemmesituasjon enn mange andre.

 

Anonymous poster hash: 69569...bf3

[**snuskeluska**]

Typiske kommentar fra mannfolk som knapt har skiftet ei bleie eller vært oppe med barn på natta noensinne. Jeg har vært hjemme i permisjoner 2 ganger og kan med hånden på hjerte si at jeg blir mye mer sliten av å være hjemme i permisjon enn å være i jobb. Vi er alle forskjellige og har ulike barn, men ferie er det ikke å være hjemme med barn!

[Anonym bruker]

For meg var permisjon ferie Fantastisk å ha fri så lenge, kunne slappe av, gjøre som vi ville og bare kose oss.

Anonymous poster hash: 53715...692

[Anonym bruker]

hehe, han mente det nok ikke helt sånn

Men skjønner godt hva du mener! Man må jo gjerne kalle det ferie, men har du ikke et mønsterbarn som sover og spiser og er fornøyd, nei da kan det jammen være slitsomt. Og man er på vakt 24/7. Nei, man må kanskje ikke støvsuge akkurat da og da, men om ungen "krever" noe, ja da må man bare gjøre det.. helt uansett om man har "pause" eller holder på med noe som er veldig viktig. Nytter ikke å si "vent litt" for å si det sånn. Og om unge nr.1 spyr og unge nr.2 skriker, ja, da er det bare å hive seg i selen for å ta seg av krisen. Nytter ikke å ringe inn syk, hjelper ikke om søvnen har vært elendig. Så for veldig mange er denne tiden alt annet enn ferie, rett og slett!

 

hilsen 3-barnsmor

Anonymous poster hash: d4b27...ae2

[*Miss Marple*]

Jeg må,også si at jeg anser permisjonene som mer ferie enn arbeid.

 

Har hatt god aldersforskjell mellom ungene og aldri kjent på den totale utmattelse som mange snakker om.

 

Å kunne legge opp dagen ettersom det passer, ha rolige morgener og nærmest all tid sammen med barna har vært nydelig.

 

Nå har jeg vært hjemme i 2,5 år og ser ikke frem til lange dager på jobb og mindre tid sammen med lille - selv om jeg innser at det kommer til å bli bra for oss begge.

 

Det er klart at det kommer an på hvor krevende barn man har, men det kommer også litt an på innstillingen. Om man forventer å ha mye tid til husarbeid, trening og sosialt samvær kan man nok bli skuffet. Om man innser at barnet styrer dagsplanen og ikke legger lista for høyt mtp hva man skal rekke hver dag blir det mye mer harmoniske dager i permisjonen.

[Anonym bruker]

Eller som min far sa :" vi var jo så heldige vi, for dere startet jo i barnehage før dere var 5mnd."

 

Anonymous poster hash: 126fe...42d