Alle virker så utrolig lykkelige...

[Anonym bruker]

Er det bare jeg som føler meg ulykkelig og trist? Kjenner jeg blir misunnelig...

I teorien burde jeg også vært lykkelig. Gift, 3 barn, hus, bil, relativt god økonomi, nettopp fått meg ny jobb. Likevel klarer jeg ikke å være glad. Har vondt inni meg uten at jeg vet hvorfor.

 

Anonymous poster hash: 26c72...62f

[Anonym bruker]

Enten så har du kanskje en mild depresjon eller så tror jeg kanskje du fokuserer veldig på hvor lykkelige alle andre er. Alle har sitt å stri med. Uansett. Ingen går rundt og er så forbaska lykkelige hele tiden. Det er bare sånn det er! Hvis man klarer å tenke at alle har sine problemer på den ene eller andre måten, så kanskje man lettere kan akseptere sin egen hverdag, og kanskje sette pris på det som er bra i ens eget liv. Vi må ikke bli blendet av alle "perfekte" bilder og statuser på sosiale medier. Det er en fasade stort sett. Alle har vi både positive og negative ting å forholde oss til i livene våre. Husk at du er din egen lykkes smed. Ikke fokuser på at andre er så innmari lykkelig. Det blir til hva man gjør det til. Om du skjønte hva jeg mente...? Gjem de gode øyeblikkene og ta vare på de, og prøv og ikke la negative ting ta fokuset. Lettere sagt enn gjort for de fleste. Men en god regel å leve etter

 

Anonymous poster hash: 0ad70...651

[Anonym bruker]

Du høres jo i utganspunktet heldig ut.. Oppskriften på hva jeg ser på som ett lykkelig liv. Jeg er alenemor i full jobb. Null avlastning og singel på femte året.. Ingen vits å interessere seg for noen heller da jeg går i løpestreng fra jobb til bhg og hjemmet. Har det fint og er takknemlig for jenta mi og jobben og at vi er friske osv... Men føler alle som er etablerte og sammen med bf til sine barn er så heldig.. Føler en klump i brystet innimellom og føler meg ensom. Jobber med mennesker som har det vanskelig så det gir meg noe, men privat er jeg ganske ensom.. Det går nok over.. Ikke alle dager er like. Klem til deg:)

 

Anonymous poster hash: cf6cc...f93

[Anonym bruker]

Mitt råd er å kutte ut facebook. Jeg holder på å gjøre det nå. Jeg blir så sur, misunnelig og bitter på alle lykkelige folka.

Dette pga flere tragedier som har skjedd meg i de siste årene. Ting som har gjort meg så nedbrutt, at jeg knuses av å se lykkelige folk.

 

Andre ser kanskje på meg som lykkelig. Fint hus, ny bil, fin hage, nydelig mann og barn. Mens sannheten er noe helt annen.

 

En må huske at alle lykkelige bilder av folk bare er et spill, eller et lite øyeblikk.

 

Når jeg tar bilde av en ting, så tar jeg det fra den mest perfekte vinkelen. Det gjør de andre også.

 

Men sjønner også at det er vanskelig å huske når en ser all den overdrevne lykken.

Så kutt ut slike nettplasser.

 

Anonymous poster hash: cee2d...12e

[Anonym bruker]

Heng mere inn her. Her ser en alltid at noen har det værre enn seg selv...

 

Anonymous poster hash: cee2d...12e

[Anonym bruker]

Jeg er ikke lykkelig. Livet har mer eller mindre kollapset på alle plan, sykdom, jobb, økonomi osv. osv. osv.

 

Som # 4 så har jeg kuttet ekstremt ned på facebook. Ble bare deprimerende å se alle de som hele tiden utgir seg for å være såååå lykkelige det meste av tiden. Jeg unner dem lykken, men jeg vil ikke forholde meg til alle oppdateringene deres hele tiden. Så siden januar er det ikke mange gangene jeg har vært innom. Holdt meg helt borte i et par måneder. Nå logger jeg meg inn en sjelden gang om jeg er våken på natta på et slikt tidsrom at nesten ingen andre er pålogget der. Da slipper jeg chatten også.

 

Jeg gleder meg på andres vegne, men jeg forholder meg minst mulig til situasjoner hvor det blir ropt ut hvor "lykkelig" alle er. Nå har jeg ikke særlig å bidra med i så måte, så da holder jeg meg unna. Omgås de jeg ønsker å omgås med, og ellers holder jeg en lav profil.

 

Ellers tror jeg det er viktig at du finner ut hvorfor du er ulykkelig, HI. Snakk med legen din og se om du kanskje kan få noen timer til en psykolog. Har du råd til det, så betal for det selv, da kommer du mye raskere til.

 

Anonymous poster hash: 53abe...bbe