Skuffet av å aldri få tilbake....

[Anonym bruker]

Bortsett fra hos to venninner og mine foreldre føler jeg at jeg ligger i kraftig pluss på tjeneste/være snill/dugnads-fronten. Forstå meg riktig, jeg liker å hjelpe andre. Om det skulle være barnepass, baking, skyss, hjelp til flytting, psykisk støtte+++. Men når jeg har med bhg-barn hjem flere ganger uten at mitt barn blir bedt hos de(foreldrene spør selv om deres barn kan være med mitt barn hjem), blir jeg litt skuffet. Mine søskens barn er her rett som det er på overnatting, men blir aldri spurt tilbake. Vi har spurt et par ganger om vårt barn kan være hos de, men passer aldri. Min manns søster stiller gjerne opp, skal nevnes, så vi bytter litt barn av og til:-) Det er ikke EN gang jeg ikke blir spurt om å bake til bursdag av søsken, tantebarn osv. Flere i vår omgangskrets har bygget eller pusset opp hus de siste årene. Da vi skulle male huset stilte kun foreldrene våre opp på dugnad. De andre var for slitne etter egne prosjekt!! Javel....! Vet ikke helt om dette er et "blåse ut"-innlegg eller et rop om tips og råd, men uansett....vært fint å høre om noen har lignende erfaring:-)

 

Anonymous poster hash: 19ae7...26f

[Kyllingbein]

Si nei av og til. Spør andre om baking/besøk og annet. Mange tenker rett ig slett ikke på at gode hjelpere også trenger hjelp iblant..

[catchbaby]

Godt vi er flere som har det sånn.

Har blant annet ei "rotløs" venninne som stadig har vært på flyttefot, hun har ikke lappen, men jeg har stilt opp hver bidige gang. Selv når jeg var gravid stilte jeg opp og hjalp med flytting og vasking. Noen uker etter skulle jeg selv flytte ut av leiligheten jeg hadde fått solgt og spurte vedkommende om hjelp. Fikk beskjed om at hun var så sliten...

Da slutta jeg å spørre. Slutta å forvente noe som helst og var skuffa langt inni hjerterota. 

 

Jeg er et ja menneske. Hvorfor si nei, når man kan si ja? Bestandig vært mitt motto. Nå begynner det å bli slitsomt.

[Anonym bruker]

Begynn å si nei.

Det er dessverre en del mennesker der ute som forlanger og forventer men aldri stiller opp tilbake.

Har en venn her som er den typen som stiller opp for alt og alle.

De du har hjulpet flere ganger men ikke stiller opp tilbake så sier du nei neste gang om du ikke selv har veldig lyst å hjelpe til med det de spør om.

Når det gjelder de som sender barn med deg hjem spør de direkte om de kan ta dine barn ikke vent på spørsmål.

Anonymous poster hash: 5d2a0...0c2

[Anonym bruker]

Har vært som deg, er det nok i hovedsak fremdeles, men jeg har begynt å lære meg å si nei. Min erfaring er at slikt blir utnyttet hvis det får pågå i evigheter.

 

Jeg er en person som ikke fører regnskap over hvem som skylder hvem. Men jeg har sett gang på gang at det er nesten som om noen mister respekten for meg hvis jeg "alltid" stiller opp.

Noen som stod meg nær har jeg hjulpet i årevis, med tildels store ting og livskriser. Dette var mange og store tjenester over flere år. Den ene ganger jeg spurte og var i desperat nød etter hjelp, da "passet" det ikke, men jeg fikk vite hva de gjorde i steden for, og det var noe helt hverdagslig, ikke noe spesielt og ikke noe som ikke kunne ventet.

Samme med det jeg trodde var min nærmeste venninne.

 

Dette har vært en vekker for meg, og jeg har det fremdeles i meg å tilby hjelp, være spontan, hive meg rundt osv. Men jeg har begynt å si mer nei, har begynt å prioritere mer meg selv og mitt. Og jeg har dessverre begynt å føre et mer eller mindre bevisst "regnskap" for å se om hjelp og det å stille opp for hverandre går begge veier. Det burde være unødvendig. Men personer som uten gode grunner aldri stiller opp tilbake, de kutter jeg ut etter hvert, eller i hvert fall holder forholdet mer overfladisk slik at det ikke er naturlig å spørre om tjenester.

Anonymous poster hash: d0f34...c22

[Anonym bruker]

Jeg liker godt å hjelpe venner med tjenester. Baking, flytting osv. Vi kan heldigvis si til hverandre feks at nå baker jeg til din konfirmant ,og så hjelper du meg når det er min tur.

 

Synes du kan fortelle litt hva du forventer av dem.

Feks venner med hjem fra bhg, det må gå begge veier.

Overnatting hos hverandre, ikke bare hos deg.

 

Anonymous poster hash: 0f251...292

[Anonym bruker]

Å si nei er lettere sagt enn gjort. Prøvde det en gang. Da ble jeg nesten kryssforhørt. De lurte på hva vi skulle som gjorde at vi ikke kunne hjelpe til. Vi hadde da satt bort barnet vårt til besteforeldre en dag for å være sammen som par, og hente oss litt inn(gravid og kvalm!). De mente at da kunne vi værtfall hjelpe til! De har ikke helt kommet over at vi sa nei ennå, og det er flere uker siden. Da er det vanskelig å si nei.... Men skal øve meg! Starter i dag! Skal bare ta ut bollene jeg har bakt til bursdag i morgen først;-)

 

Anonymous poster hash: 19ae7...26f