Supermødretråden

[Gjest Blomst88]

Er så erkelei mødre som tror at dyre merker er det eneste ene for barna.

Jeg tenker at de har så dårlig selvtillitt, at de kompenserer dette med å lene seg på merkene. Helt ukritisk.

 

Selv plukket jeg ut viktig plagg som var passe dyr, men som hadde helt greie bruksegenskaper etter min vurdering:) Jeg er ingen slave av disse oppskrytte merkene, som de selverklærte "supermødrene" roper ut om.

 

NEI!

 

Barna må ikke ha de dyreste merkeklærne for å ha det bra! Man må ikke betale i dyre dommer for at de skal ha det bra.

 

Er egentlig småsjokkert over at mange mødre tror de kan kjøpe seg til bedre barneoppdragelse.

At de tror at dyre materielle goder automatisk gir dem status som de beste foreldrene.

 

Enkelte av dem skal også ha på plass at de er oppskriftmødre. Eh, ok?

Takk for informasjonen tenker jeg:) Og ler godt inni meg.

 

De prøver for hardt å framstå som supermødre, noe de ikke er i mine øyne..

 

De stresser også med å framstå som oversosiale, framfor å bruke tid med barna sine.

Kun for fasaden sin skyld.

 

 

Noen som har flere:) ?

Endret 4. juni 2014 av Blomst88

[Gjest flykræsj]

Enig i alt det om merkeklær. Men hvor er disse supermødrene? Jeg har aldri møtt noen... Mistenker at de er et forumfenomen heller enn virkelige mødre.

[*Miss Marple*]

Men barn med merkeklær har det heller ikke verre enn andre barn, så hvorfor bry seg?

 

Det virker som du syns du er bedre mor fordi du ikke kjøper dyre klær - hvor er logikken i det? Så lenge klærne er gode og funksjonelle så er det vel det samme om det koster 100 eller 1000 kr? Hvorfor så sinna?

 

Når det er sagt har jeg heldigvis hverken supermødre eller oppskriftsmødre (???) i min omgangskrets. Finnes det då mange av den sorten altså?

[Gjest Blomst88]

Enig i alt det om merkeklær. Men hvor er disse supermødrene? Jeg har aldri møtt noen... Mistenker at de er et forumfenomen heller enn virkelige mødre.

Dette er personer jeg møter på i nær omgivelse utenfor nettet:)

[Anonym bruker]

Angående merkeklær så går min datter omtrent bare i dette - hun har vel en 3-4 plagg fra H&M, Cubus, samt noen arveplagg.
Årsaken til dette er verken dårlig selvtillit hos foreldrene, fordi vi er noe særlig rike, eller fordi det er "kult".
Det er rett og slett fordi vi har familie i USA og handler derifra på salg. Da blir prisene på merkeklær på linje med et gjennomsnittlig H&M-plagg eller billigere.
Noen ganger blir jeg nesten flau når hun omtrent daglig går med f.eks. en genser fra Calvin Klein og Levi's bukser. Men kvaliteten er god, og plaggene er mye finere enn norske kjede(lige)butikker. Handler ofte ca 20 plagg for 2000 kr.

Anonymous poster hash: 5958b...a64

[Gjest Blomst88]

Men barn med merkeklær har det heller ikke verre enn andre barn, så hvorfor bry seg?

Det virker som du syns du er bedre mor fordi du ikke kjøper dyre klær - hvor er logikken i det? Så lenge klærne er gode og funksjonelle så er det vel det samme om det koster 100 eller 1000 kr? Hvorfor så sinna?

Når det er sagt har jeg heldigvis hverken supermødre eller oppskriftsmødre (???) i min omgangskrets. Finnes det då mange av den sorten altså?

Jeg er en veldig avslappet mor, Miss Marple.

 

Og jeg er sinna fordi disse "supermødrene" fremmer sine plagg som de beste. Det oppstår da et kjøperpress blandt mødrene.

 

Det er f,eks ferske mødre i min barselgruppe (deriblandt meg). Og vi får tutet ørene fulle av at barna MÅ ha dyre merkeklær for å ha det godt.

Personer som ikke har god nok vurderingsevne, kan risikere å blakke seg helt ved å følge en populærtrend.

 

Jeg er heldigvis ikke oppdratt slik, og det er sannsynligvis derfor at jeg ikke henger meg på andres oppfordringer.

Men det kan fremdeles andre gjøre.

 

Fysj for en gjeng, som forsøker å fremme klasseskille gjennom barnas klær.

[Gjest Blomst88]

Angående merkeklær så går min datter omtrent bare i dette - hun har vel en 3-4 plagg fra H&M, Cubus, samt noen arveplagg.Årsaken til dette er verken dårlig selvtillit hos foreldrene, fordi vi er noe særlig rike, eller fordi det er "kult".Det er rett og slett fordi vi har familie i USA og handler derifra på salg. Da blir prisene på merkeklær på linje med et gjennomsnittlig H&M-plagg eller billigere.Noen ganger blir jeg nesten flau når hun omtrent daglig går med f.eks. en genser fra Calvin Klein og Levi's bukser. Men kvaliteten er god, og plaggene er mye finere enn norske kjede(lige)butikker. Handler ofte ca 20 plagg for 2000 kr. Anonymous poster hash: 5958b...a64

Det er selvfølgelig ingen problem med å handle på salg, for det gjør jeg også når kvalitetsklær (i mine øyne) blir satt ned til en fornuftig pris.

 

Jeg kjøper klær som er fine og kledelige, og som selvfølgelig har en grei kvalitet.

Har også fått mye flotte arveklær, som nesten ser nytt ut

[Elsker livet]

Jeg kjenner ingen slike mødre. Det nærmeste må i så fall være meg selv. Jeg liker å handle klær til barna og trykker derfor hjem litt merkeklær på nettet. Jeg tror ikke det er noe bedre for barna, det er bare mer koselig for mor å se sine barn i pene/tøffe klær og med kule hårsveiser. Kjøper forresten ikke dyre merker som skriker ut logoen sin på tøyet, liker det litt diskret. Vil tro de fleste jeg og barna omgås ikke vet eller får med seg at de går i merkeklær, det interesserer dem ikke.

[Elsker livet]

Det er forresten guttene som har mest, til jenta finner jeg mye mer jeg liker i billigkjedene.

[Gjest Blomst88]

Jeg tror det ligger konkurranse i å ha de dyreste klærne til barna.

 

Slik er det her iværtfall

Mange som skryter av at barna har ditten og datten..

 

Blir kvalm av slike.

 

Det jeg ser på som ubetalelig status, er at barna er sunne, glade, snille og ordentlige. Og slikt kan ikke kjøpes for penger.

At foreldrene har et godt rykte på seg, anser jeg som noe fint å smykke seg med.

 

 

Vi har tydeligvis ulike verdier i livet, og selv er jeg en helt enkel småbarnsmor.

Min livsfilosofi er at så lenge barna er lykkelige og friske, så har man gjort en god jobb som mor.

Endret 4. juni 2014 av Blomst88

[Prøverpåentil]

Jeg tror det ligger konkurranse i å ha de dyreste klærne til barna.

 

Slik er det her iværtfall

Mange som skryter av at barna har ditten og datten..

 

Blir kvalm av slike.

 

Det jeg ser på som ubetalelig status, er at barna er sunne, glade, snille og ordentlige. Og slikt kan ikke kjøpes for penger.

At foreldrene har et godt rykte på seg, anser jeg som noe fint å smykke seg med.

 

 

Vi har tydeligvis ulike verdier i livet, og selv er jeg en helt enkel småbarnsmor.

Min livsfilosofi er at så lenge barna er lykkelige og friske, så har man gjort en god jobb som mor.

Så man kan ikke ha lykkelige og friske barn som i tillegg har merkeklær?

Jeg er ikke en som kjøper mye av merkeklær, men synes du høres veldig dømmende ut.

Og det virker som at du tror at du gir mer kjærlighet til barna, enn de som bruker mer penger på klær.

Sært!

[Gjest Antarctica]

Kommer an på hvor man bor, tror jeg.

Min kusine jobba i en barnehage i et "penere strøk" - og der skal jeg si at selv treåringene visste forskjell på Gucci og Ginatricot...

[Gjest Blomst88]

Kommer an på hvor man bor, tror jeg.

Min kusine jobba i en barnehage i et "penere strøk" - og der skal jeg si at selv treåringene visste forskjell på Gucci og Ginatricot...

Ikke nødvendigvis et penstrøk hvor jeg bor.

Men på landet er det jo vanlig å late som at man er noe ekstra:)

Er innflytter, og har fått erfare dette fort.

 

Utrolig mange "blonde" mødre, som er redd for å bli sett ned på om ikke barna går i merkeklær og annet luksus..

 

Huff, tragisk.