"Du har så mye å glede deg til"

[Anonym bruker]

Er førstegangsgravid i 8 mnd og får hele tiden høre at jeg har sååååå mye å glede meg til. Og jeg gleder meg noe helt vanvittig, selv om jeg egentlig ikke vet hva jeg gleder meg til! Jeg har jo aldri opplevd å få barn tidligere

 

Så da tenkte jeg å høre her med dere hva dere synes var de største gledene med å få deres første barn? Noe som utmerket seg?

 

Håper noen vil dele

 

Anonymous poster hash: 92d9e...36f

[Anonym bruker]

Er førstegangsgravid i 8 mnd og får hele tiden høre at jeg har sååååå mye å glede meg til. Og jeg gleder meg noe helt vanvittig, selv om jeg egentlig ikke vet hva jeg gleder meg til! Jeg har jo aldri opplevd å få barn tidligere

 

Så da tenkte jeg å høre her med dere hva dere synes var de største gledene med å få deres første barn? Noe som utmerket seg?

 

Håper noen vil dele

 

Anonymous poster hash: 92d9e...36f

 

Man gleder seg over alle småting egenltig. Det første smilet, latteren, når babyen ser på deg, lærer seg nye ting, når h*n krabber for første gang, reiser seg tar sine første skritt. Jeg har en baby på 8 uker selv og en på 5 år. Hver alder har si sjarm. Sliter mye med mageknip den minste, men får jeg et smil innimellom gråten så greier jeg bare ikke være sliten, og må bare smile tilbake. Lykke til

 

Anonymous poster hash: 1b52e...3b6

[Anonym bruker]

Jeg håper jeg får den gleden en dag

 

Lykke til med den lille

Anonymous poster hash: eacdf...c57

[Anonym bruker]

Det fikk jeg hørte hele tiden mens jeg gikk gravid også. Sitter her med en 9 åring og venter fortsatt. Haha neida

 

Gleden er vel å se barna vokse opp år etter år. Jeg personlig husker svært lite fra de første tre årene hele. Er først de siste årene gledene setterundt seg inn minnet.

 

Anonymous poster hash: 66183...c44

[Himmel og hav]

Følelsen av å ha en varm lite babykropp inntil seg og kjenne at "han er min!", og oppleve et behov for å beskytte og ivareta som er så sterkt at ingenting annet kommer i nærheten. 

 

Stoltheten over å vise fram verdens fineste baby til alle som ville se. ( I etterkant er det også ganske fornøyelig å tenke på at jeg syntes synd på alle de andre damene på barsel som ikke hadde fått så fin baby som meg  )

 

Det å ha en sprellende liten tass midt i senga, med tung nattbleie og pysj med føtter, som smiler verdens mest strålende smil og hviner av lykke, bare fordi du også har øynene åpne kl 4 om natta.

 

Alle "første gangene" noe skjer. Og dem er det mange av! 

 

Folk har rett. Det er masse å glede seg til. Kanskje ikke så mange himmelstormende opplevelser med trompetfanfarer og fyrverkeri, men massevis av små hverdagsgleder som blir fine og viktige fordi de skjer med akkurat deg og akkurat din unge og akkurat nå og tenk at det går an å være så søt og fort deg kom å se han vinker/smiler/spreller/hopper/gurgler/hva som helst

 

Jeg ønsker deg tusenvis av slike!

[håperpåvinterbarn]

Åååå det husker jeg også som lykke! Å ha lille i senga hvor hun sprellet så søtt i pysj med føtter på. Hvinte av glede over absolutt ingenting. Nyyyydelig! Nå er hun tre år og når hun tar rundt halsen min og klemmer meg og sier "jeg er glad i deg" helt uten oppfordring, smelter jeg helt! Unger er fantastisk!

[Anonym bruker]

Da jeg fikk gutten min husker jeg samboeren min sa at nå ser jeg at livet ditt er komplett.

Selv om vi ikke bor sammen lenger så sier han det fremdeles når vi sees. Barnet var så etterlengtet.

 

Anonymous poster hash: a5452...20b

[Anonym bruker]

Den vanvittige kjærligheten og omsorgen man føler! Hadde aldri trodd man kunne få SÅ sterke følelser for noen. Det er det BESTE med å være mamma!

Anonymous poster hash: 70348...789

[Anonym bruker]

Lille vår er snart 1 år og det første året ble egentlig litt annerledes enn jeg trodde, rett og slett fordi barn er en stor omvelting og en kan aldri bli forberedt før det skjer.

 

Det er mange ting jeg savner ved å være barnløs, spesielt nå med lyse sommerkvelder hvor alle i gjengen drar på kveldsbading, grilling, osv.. Bare det å gå tur med mannen funker ikke etter kl 19, for hun skal sove...

 

MEN jeg gleder meg over de "små "tingene, som en liten en som hyler av glede når hun ser meg om morgenen, kikker seg i speilet og utforsker sitt og mitt ansikt, når jeg skulle vise henne til folk første gang, en baby som føler seg trygg nok til å sovne i armene dine, gå tur med baby i bæresjal inntill kroppen...

 

Anonymous poster hash: 58986...e06

[☆☆☆]

Synet av ein sovande baby.

Lydane, ho på 6 mnd seier ofte da-da-da-da-da på fullt volum.

Gleden over dei små bragdene (smile, snu seg, gripe leiker).

[Anonym bruker]

Du elsker noen på en måte du aldri har elsket noen før. Du kan holde det vidunderet du har båret i magen før første gang, og etter en stund (noen ganger en god stund) går det opp for deg at dette nydelige vesenet er ditt for alltid. Han/hun kommet alltid til å være ditt barn og vil elske deg og trenge deg! Det er utrolig å se dem vokse opp. Spedbarnstiden går så fort! Ta masse bilder og filmer. For meg var barseltiden preget av smerter og infeksjon.. så den skikkelige morsfølelsen kom etter noen uker. Og da kom den for fullt. Det er travelt den første tiden. Livet er snudd opp ned. Du har ikke bare deg sekv men et annet menneske som er 100% avhengig av deg. Det er en påkjennelse- så ikke bli lei deg om du føler det ikke blir så idyllisk som du har sett for deg. Det er travekt, slitsomt, overveldende og helt helt fantastisk <3 lykke til.

 

Anonymous poster hash: 6eddc...8a4

[PrinsesseHengepupp]

Som i dag: 12 åringen har hjemmedag i regi av skolen. Det innebærer middag, kake, rent bad, strøkent kjøkken og nye sengeklær :-D

 

Neida. Det er så mye, og det meste kan man knapt nok sette ord på.

[Anonym bruker]

Bare hugs at om du ikke kjenner den intense kjærligheten "alle" snakker om, så er helt normalt også. Å få barn er en stor omveltning. Noen møter veggen med et smell. 

Hilsen lykkelig 5 barns mamma

Anonymous poster hash: 223fb...ab1

[Anonym bruker]

De første dagene er ihvertfall meget spesielle.. Sukk. Lykkeligste tiden i mitt liv. Du går på naturell, selvprodusert narkotikum og er i himmelen. (Ps.. Ikke prøvd vanlig narkotika hehe)

 

Anonymous poster hash: 6fbb7...5c1

[Anonym bruker]

Babyen min er 8 måneder og høydepunktene her har vært:

-sovende baby: det vakreste som finnes.

-den første latteren, har aldri hørt en vakrere lyd!

-å se hvor stolt baby er når hun endelig klarte å stille seg opp på alle fire

-trøtt og sliten baby som strekker seg etter deg for kos og trøst og nærhet <3

-babyvarme og babylukt er helt magisk

-å våkne til glisende baby

Anonymous poster hash: b2c86...88a

[Anonym bruker]

Må legge til at det tok noen måneder før jeg følte på lykken, de første tre månedene var tunge og lange.. Men etter det har hver dag blitt mer og mer magisk!

Anonymous poster hash: b2c86...88a

[Anonym bruker]

Den første gleden var at jeg klarte å føde. JEG, som griner av en flis i fingeren, klarte å presse ut et lite menneske. Helt utrolig!

 

Det er mange små og store gleder. Når du holder babyen for første gang, når du oppdager at du ikke er redd lengre, når babyen smiler, når det første ordet kommer, når du ser at du vokser som mamma og takler ting, de første skrittene, når du kommer deg ut av en krangel med "æren" i behold, varme klemmer, "mamma, jeg elsker deg!", når du klarer å gi slipp på barnet for første, andre og tredje gang, gleden av å ha barnevakt (hehe!) og fritid for deg selv

Det er så mange ting og glede seg til. Ikke bare det som er nesten en opplagt glede, men gleden og mestringsfølelsen du får når du oppdager at du kan, du vil og du får det til.

Å være mamma er ikke rosa enhjørninger og bare lykke, men en læringskurve og du vil hele tiden oppdage nye ting ved deg selv som forhåpnetligvis også vil gjøre deg glad.

 

Masse lykke til med fødsel og baby i hus !

Anonymous poster hash: 515c6...71d

[moota m storebror&lillebror]

Alt utmerket seg med nr.1. Det var jo første gang for alt. Gledet meg like masse med nr.2, men da var jeg jo kkar over og ventet på en del

 

Det som var mest spesielt var vel å få henne på brystet etter fødsel. Hun var mitt kjøtt og blod og jeg skulle beskytte henne og passe på henne og gi henne mat.

 

Hver dag ga små gleder. Smil, utvikling og gleden over å ha barn er noe jeg aldri glemmer.

[Anonym bruker]

Ja, man opplever jo en kjærlighet man ikke har opplevd før....tar jo litt tid, men det kommer. Og så er det som det nevnes over her alle småtingene. Når barnet ser på deg og ler, når barnet søker til deg, når barnet er trygg hos deg, når barnet vil kose. Når du mestrer å lære barnet ditt småting. Og tro det eller ei, men en bæsjebleie kan gjøre deg glad eller når barnet vil ha noe man har laget osv osv. Ting man ikke trodde betydde noe før man fikk barn.

Og det største er jo når barnet ser på deg og sier mamma

Anonymous poster hash: c305d...33c

[Bustetroll]

Man vet man har barn når man gråter mens man leser denne tråden. Haha

[Light of my life]

Den intense lykkefølelsen dagene etter fødsel. Slo meg helt ut!

 

I går: første bæsj på potta. Stor jubel i heimen 😄

[Berta_78]

Den vidunderlig lukten. Tynt, bløtt babyhår som kiler i ansiktet. Tykke små armer rundt halsen, betingelsesløs og tvilløs kjærlighet begge veier. De absurde påfunnene til litt større barn, utformingen av språk, den magiske prosessen der de suger til seg læring, oppvåkning, intens glede over oppdagelser og oppnåelser. Håpløsheten som manifesterer seg som trass når de ikke kan forstå hvorfor. Lange nattakoser, holde hånd til de sovner. OMG som jeg elsker barna mine!

[Anonym bruker]

Litt kjærringa mot strømmen jeg, ihvertfall tør jeg innrømme at jeg synes den første tiden var oppskrytt. Hadde strevd lenge for å bli gravid og ble det mot alle odds. Jeg kunne ikke begripe at jeg var gravid før jeg faktisk kjente hodet til en liten person i åpningen.

 

Den første tiden er babyen hjelpesløs og lite minner om at det er intelligent liv i det lille hodet. De forstår ikke sitt eget beste før de er flere år gamle, det er veldig frustrerende. Sover, skriker, spiser, bæsjer, skriker, sover, skriker, spiser, bæsjer, skriker, bæsjer, spiser, nekter å sove, hylskriker av overtrøtthet.. Sånn er de første mnd. Som mamma følte jeg at jeg aldri strakk til, ungen skrek samme hva jeg prøvde. Måtte ta tiden til hjelp.. Hadde knapt tid til å spise, noen ganger gikk jeg i nattbukse hele dagen. I tillegg hadde jeg et nesten tosifret antall brystbetennelser.

 

Så!! Akkurat idet han tippa 3 mnd, fikk jeg første latteren! Han lo fordi mamman hans var morsom! RESPONS, endelig flere følelser enn bare gråt! Han oppdaget hånda si, begynte å leke litt selv, jeg fikk litt tid til andre ting. Plutselig ville han sove kl 20 og ikke kl 01.30. Så går det slag i slag.. Babyen blir bare mer og mer menneskelig og opptrer mer og mer som mennesket som vi kjenner det, sosiale og intelligente vesener. Nå er han straks 7 mnd og jeg er såååååå lykkelig og stolt over han! Det er så gøy!! Han holder rundt meg og vi tuller og tøyser. Snakker sammen med lyder.

 

Jeg fikk nesten ikke hjelp av bf da, så det gjorde alt verre. Jeg skjønner først nå hva jeg skulle glede meg til.

 

Lykke til med fødsel, det blir forskjellig hos alle

 

Anonymous poster hash: a9860...1e6

[Anonym bruker]

Du kommer til å oppleve det på fødestua Første gleden, og den er enorm! Når du såvidt har fått sett barnet, bløtt, litt grisete og skrikende, en sjokkopplevelse i seg selv, men det er DITT barn. Så gråter du, uten at du klarer å stoppe det GLEDE!

 

Jeg følte veldig for å klemme(er ingen klemmeperson overhodet!) og far tok bilder av selve forløsningen noen meter unna. Barnepleieren ble offeret, stakkars Hadde ingen bedøvelse(lystgass) slik at det bare var ren glede, aldri opplevd større glede enn når jeg har født mine barn

Anonymous poster hash: ed40d...6e7

[Anonym bruker]

Barselstårer: mor glapp unna, far og venninner kunne tute og gråte av glede uker etter fødsel

 

-Når lille ligger å smiler og ler i søvne.

- koselyder.

- lukten av små barn er berusende av kjærlighet.

Så mye mer. Du har mye å glede deg til

 

Nå er han 20 måneder og trass er hovedoppgaven hans i huset for tiden Selv det er kos.

 

Anonymous poster hash: 0ebe0...341