Usikker på hva jeg bør gjøre (barn og tics)

[Anonym bruker]

Nå lufter jeg litt tanker her, og håper på noen innspill.

 

Jeg har en gutt på 12 år som har Tourettes Syndrom (TS). Det var veldig vanskelig å få stilt diagnosen på gutten vår, bl.a. fordi han har en god del atypiske motoriske tics, han har skjult mange av de litt vanligere motoriske tics'ene, og de verbale var veldig vanskelig å oppdage. Først da han var 11 år ble Tourettes konstatert. Etter det har jeg lært meg mye mer om syndromet, og vet følgelig også om både soft-signs, hvilke tics som er vanlige osv. Gutten vår har også en del tilleggsvansker, noe som nesten alle med TS har.

 

Så er det slik at jeg har en gutt til på snart 7 år som de siste 2-3 månedene har begynt å kaste en del på hode (vanlig tics) og også blunke litt. Spesielt hodekastingen har tidvis vært veldig markant og kommer gjerne når han slapper av, på det "verste" satt han og kastet ganske voldsomt på hodet i nesten en halvtime. Jeg vet at TS er arvelig og at dersom ett barn i familien har dette, så er det veldig mye større risiko for at andre barn også har det. Samtidig vet jeg også av all lesingen jeg har gjort, at tics hos barn er ganske vanlig (ca 20% har litt i perioder). På den annen side har denne gutten mange soft-signs også, men igjen absolutt ingen tegn på tilleggsvansker slik som storebroren har. Jeg har heller ikke klart å høre noen vokale tics hos ham. Men, han er bare straks 7 år, og det er jo rundt denne alderen det vanligvis starter...

 

Nå lurer jeg rett og slett litt på hva som er greiest å gjøre videre. Bare avvente og se om det går over? Kontakte lege? Hva ville du gjort?

Anonymous poster hash: 82ed5...da0

[Anonym bruker]

dytter litt

Anonymous poster hash: 82ed5...da0

[PrinsesseHengepupp]

Med storebrors historikk hadde nok jeg valgt å gå videre med det så raskt som mulig. Tics er som du sier vanlig i perioder, men ser man på historikken og det sammensatte bildet med andre signaler er det jo en del som tyder på at lillebror er innenfor kriteriene for å kunne få samme diagnose. Selv er jeg av den oppfatning at det som oftest er bedre med en grundig, og gjerne tidlig utredning, fremfor en sen. Når tegnene kommer såpass tidlig har dere god tid på å utrede og evt komme frem til et opplegg rundt gutten som vil hjelpe ham i dagliglivet før ticks og evt andre tilleggsutfordringer "tar overhånd". 

[Anonym bruker]

Jeg har overhodet ingen erfaring med dette.men ring legen for en prat om du er itvil

 

Anonymous poster hash: 85b65...16e

[Anonym bruker]

Begge mine barn har hatt tics i alderen 6 år og litt opp i alder. Største hadde blunking og rulling av øyer, minste har hjemme armer og ansikt, på skolen bare ansikt, da munn.

Det er Tourettes i familien her. I samarbeid med lærer, så venter vi å ser hvordan det utvikler seg. Begge barna fungerer veldig bra. Største er nå 13 år, og har ikke tics lenger. Minste er bare 7, så her er det fortsatt i starten.

De har ikke verbale tics.

Anonymous poster hash: 4d363...91f

[Anonym bruker]

Jeg ville kontaktet lege for å være på den sikre siden. Men som du sier så har mange barn tics i en forbigående periode, det trenger jo ikke bety at han har TS.

 

Anonymous poster hash: 0dd32...ec5

[Anonym bruker]

Takk for svar snille dere! Det er så godt å "snakke" litt med noen andre også, ikke bare gå og tenke selv. Mannen min vil helst ikke snakke om det (av forståelige grunner), så jeg blir litt alene om bekymringene mine.

 

Kanskje jeg i hvert fall kan se det an til over sommeren da? Dersom dette fortsetter, så kan det være greit å kontakte noen for å høre om vi bør utrede videre, men så tenker jeg også at det kanskje er unødvendig dersom han ikke har noen vansker utenom? I følge læreren er 7-åringen vår den mest populære gutten i klassen, han er en av de flinkeste i alle fag, er rolig, pliktoppfyllende og klarer seg i det store og hele svært godt. Av barna våre er han absolutt det enkleste og mest veltilpassede barnet, selv om han kan ha sine raseriutbrudd og slå seg vrang over sære ting innimellom.

 

HI

Anonymous poster hash: 82ed5...da0

[Havhesten]

 

Takk for svar snille dere! Det er så godt å "snakke" litt med noen andre også, ikke bare gå og tenke selv. Mannen min vil helst ikke snakke om det (av forståelige grunner), så jeg blir litt alene om bekymringene mine.

 

Kanskje jeg i hvert fall kan se det an til over sommeren da? Dersom dette fortsetter, så kan det være greit å kontakte noen for å høre om vi bør utrede videre, men så tenker jeg også at det kanskje er unødvendig dersom han ikke har noen vansker utenom? I følge læreren er 7-åringen vår den mest populære gutten i klassen, han er en av de flinkeste i alle fag, er rolig, pliktoppfyllende og klarer seg i det store og hele svært godt. Av barna våre er han absolutt det enkleste og mest veltilpassede barnet, selv om han kan ha sine raseriutbrudd og slå seg vrang over sære ting innimellom.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 82ed5...da0

 

 

 

Jeg ville sett det an litt. Tics kan gå over av seg selv, og det er vanlig at om man begynner å fokusere på dem blir barnet mer bevisst på at det skjer, og plutselig vet man ikke helt om det kommer naturlig eller villet.

 

Kanskje han også har sett storebror få mye oppmerksomhet rundt dette og ubevisst gjør det? Det er en ganske far out teori, men slenger den ut. 

 

Vi hadde det på en 6 åring for en stund siden, og jo mer det ble fokusert på, jo mer skjedde det. Da vi valgte å ignorere det helt, gikk det over.

 

Uansett er det flott at guttene dine greier seg fint.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

 

Jeg ville sett det an litt. Tics kan gå over av seg selv, og det er vanlig at om man begynner å fokusere på dem blir barnet mer bevisst på at det skjer, og plutselig vet man ikke helt om det kommer naturlig eller villet.

 

Kanskje han også har sett storebror få mye oppmerksomhet rundt dette og ubevisst gjør det? Det er en ganske far out teori, men slenger den ut. 

 

Vi hadde det på en 6 åring for en stund siden, og jo mer det ble fokusert på, jo mer skjedde det. Da vi valgte å ignorere det helt, gikk det over.

 

Uansett er det flott at guttene dine greier seg fint.

 

Lykke til!

 

Takk for det!

 

Jeg har ikke sagt noe til gutten selv, bare registrert det og nevnt det for barnets far. Selv har han bare kommentert sin egen hodekasting en gang, men ellers virker det ikke som at han helt registrer det selv. Storebroren går ut av huset for de fleste ticsene sine (store sammensatte tics (hopping, løping, utfall osv, samt litt roping)), han "samler opp" og ticser så i fra seg i 15-45 minutter om gangen. Det ser nesten ut som at han leker Noe som også var en av grunnene til at vi ikke helt fant ut av hva han egentlig hadde. Nå i ettertid ser jeg at han har en del andre tics også, som gaping, små håndbevegelser osv, men dette tror jeg ikke lillebror tenker over.

 

Storebror har fått en del oppmerksomhet rundt dette i utredningsfasen fordi vi måtte på langtidsobservasjon med ham, men det er ganske lenge siden nå, og jeg tror ikke lillebror tenker over det nå. Det er for øvrig bare lillebror som klarer seg veldig godt på skolen. Storebror har heldigvis mange venner og er godt likt, men han har mange tilleggsvansker som gjør at han har slitt en del på skolen (scoret kritisk på alle tester). Nå den siste tiden med gode tilpasninger og medisiner har det kommet seg veldig, og han får endelig brukt evnene sine.

 

Jeg håper jo at dette er noe forbigående, for nå synes jeg det begynner å bli mye i vår familie, men vi får jo bare ta eventuelle diagnoser som de kommer

 

HI

 

Anonymous poster hash: 82ed5...da0