Utredning på BUP og observasjon/besøk hjemme.

[Anonym bruker]

Noen som har erfaring med dette? Barnet vårt er til utredning på BUP på grunn av adferdsvansker hjemme og i barnehagen, og vi har blitt spurt om vi ønsker at de kommer hjem til oss. Vi er villige til å prøve alt for at barnet vårt skal få det bedre, men samtidig er det jo litt skummelt. Lurer derfor på om noen vet hva som skjer under et sånt hjemmebesøk? 

Anonymous poster hash: 4d4a3...35a

[januarsurprise]

De bare snakker med dere og barnet, og muligens de ber dere gjøre slik dere vanligvis gjør mens de observerer. Vil anbefale dere å takke ja da det er mye lettere for dem å gi riktig hjelp når informasjonsgrunnlaget er så bredt som mulig. Flott for dem å kunne se dere sammen på deres hjemmearena. Ikke noe å være redd for! Lykke til :-)

[Anonym bruker]

De bare snakker med dere og barnet, og muligens de ber dere gjøre slik dere vanligvis gjør mens de observerer. Vil anbefale dere å takke ja da det er mye lettere for dem å gi riktig hjelp når informasjonsgrunnlaget er så bredt som mulig. Flott for dem å kunne se dere sammen på deres hjemmearena. Ikke noe å være redd for! Lykke til :-)

 

Tusen takk for svar! Vi kommer nok til å takke ja, vi tar imot all hjelp vi kan få. Alle rundt oss (barnehage, BUP, helsestasjon, fastlege) sier vi er flinke til å se barnet og takler det veldig fint, men man er jo alltid litt redd for å få kritikk. Det er jo en veldig sår og vanskelig situasjon. Håper andre her også kan komme med erfaringer. Greit å vite litt på forhånd hva det dreier seg om. HI.

 

Anonymous poster hash: 4d4a3...35a

[Anonym bruker]

Jeg vil tro dere bare blir bedt om å være slik dere pleier å være. Vi har hatt BUPA (BUP sin avdeling på sykehuset) på besøk hjemme, men det var bare til samtalte. Etterpå var vi innlagt i 2 uker til observasjon på posten deres, og da var det meningen jeg og barnet skulle oppføre oss som normalt som mulig. I vårt tilfelle var det ikke atferdsvansker, men vansker med å finne ut nøyaktig hva som var "galt", og derfor måtte barnet vårt observeres over lenger tid.

Anonymous poster hash: 2c25e...f30

[Anonym bruker]

 

Jeg vil tro dere bare blir bedt om å være slik dere pleier å være. Vi har hatt BUPA (BUP sin avdeling på sykehuset) på besøk hjemme, men det var bare til samtalte. Etterpå var vi innlagt i 2 uker til observasjon på posten deres, og da var det meningen jeg og barnet skulle oppføre oss som normalt som mulig. I vårt tilfelle var det ikke atferdsvansker, men vansker med å finne ut nøyaktig hva som var "galt", og derfor måtte barnet vårt observeres over lenger tid.

 

Anonymous poster hash: 2c25e...f30

 

 

Ja, det er nok det man skal, men hvordan synes du det gikk? Jeg vil jo tro det blir litt kunstig når man vet noen observerer? Eller synes du det gikk greit?

 

Anonymous poster hash: 4d4a3...35a

[Anonym bruker]

 

 

Jeg vil tro dere bare blir bedt om å være slik dere pleier å være. Vi har hatt BUPA (BUP sin avdeling på sykehuset) på besøk hjemme, men det var bare til samtalte. Etterpå var vi innlagt i 2 uker til observasjon på posten deres, og da var det meningen jeg og barnet skulle oppføre oss som normalt som mulig. I vårt tilfelle var det ikke atferdsvansker, men vansker med å finne ut nøyaktig hva som var "galt", og derfor måtte barnet vårt observeres over lenger tid.

 

Anonymous poster hash: 2c25e...f30

 

 

Ja, det er nok det man skal, men hvordan synes du det gikk? Jeg vil jo tro det blir litt kunstig når man vet noen observerer? Eller synes du det gikk greit?

 

Anonymous poster hash: 4d4a3...35a

 

Vi ble jo observert hele tiden i 2 uker, og etter noen dager "glemte" jeg litt at vi ble iakttatt. Nå var det jo barnet som skulle observeres, men det var jo umulig at de ikke observerte min måte å håndtere ulike situasjoner på også. På et kort hjemmebesøk hadde jeg nok synes det var veldig kunstig ja

 

Anonymous poster hash: 2c25e...f30

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg vil tro dere bare blir bedt om å være slik dere pleier å være. Vi har hatt BUPA (BUP sin avdeling på sykehuset) på besøk hjemme, men det var bare til samtalte. Etterpå var vi innlagt i 2 uker til observasjon på posten deres, og da var det meningen jeg og barnet skulle oppføre oss som normalt som mulig. I vårt tilfelle var det ikke atferdsvansker, men vansker med å finne ut nøyaktig hva som var "galt", og derfor måtte barnet vårt observeres over lenger tid.

 

Anonymous poster hash: 2c25e...f30

 

 

Ja, det er nok det man skal, men hvordan synes du det gikk? Jeg vil jo tro det blir litt kunstig når man vet noen observerer? Eller synes du det gikk greit?

 

Anonymous poster hash: 4d4a3...35a

 

Vi ble jo observert hele tiden i 2 uker, og etter noen dager "glemte" jeg litt at vi ble iakttatt. Nå var det jo barnet som skulle observeres, men det var jo umulig at de ikke observerte min måte å håndtere ulike situasjoner på også. På et kort hjemmebesøk hadde jeg nok synes det var veldig kunstig ja

 

Anonymous poster hash: 2c25e...f30

 

Ja, to uker er jo såpass lang tid at man kanskje glemmer det litt, og sikkert litt enklere når det bare er barnet som skal observeres. Det er det nok i stor grad her også, men samtidig er det nok vanskelig å være helt normal når man vet noen følger med. Jeg får høre litt med dem hvordan det pleier å gå for seg. Jeg håper og regner med de evt kommenterer både positive ting og ting vi kan jobbe mer med.

 

Anonymous poster hash: 4d4a3...35a