Jeg blir gal av ene sønnen min!!

[Anonym bruker]

Har en på 7 år som skal krangle og kverulere på ALT. Jeg blir gal av det og har mest lyst sende han bort i 3 uker.

 

Jeg føler alt jeg gjør er å diskutere, kjefte og true om konsekvenser..  

 

Jeg prøver å være blid og morsom, lage middager jeg vet han liker , alle vennene hans får gå ut og inn som de vil men nå får jeg ikke lyst til å være snill lenger for han bare oppfører seg som en bortskjemt drittunge... Blæ

Anonymous poster hash: f12c0...740

[Anonym bruker]

Og da er spm: Hvorfor er han slik?

 

Anonymous poster hash: 06365...980

[Anonym bruker]

Din kommende svigerdatter vil sikkert takke deg hvis du starter med å oppdra han nå, for han oppfører seg slik for han vet det ikke får noen konsekvenser for ham å gjøre det.

 

Anonymous poster hash: 748d9...23e

[Anonym bruker]

Jeg vil anbefale deg å ta et kurs i PMTO - veldig bra for å unngå konflikter og unngå å lære barn å kverulere og argumentere ved grensesetting. Samt at det har fokus på belønning ved god oppførsel. 

Anonymous poster hash: 41dc7...0bc

[Anonym bruker]

Jeg har også en slik, bare eldre.

Det har vært slik fra før ungen kunne snakke, skal alltid krangle på alt. På den ene siden er det utrolig slitsomt og irriterende, på den andre er barnet veldig nysgjerrig og søkende, og lar seg hverken avfeie eller pelle på nesen av autoriteter sånn uten videre.

Utfordringen er å få slike barn til å være mer selektive med hva de krangler på - for det trenger jo ikke krangles på ALT!

Jeg regner med det kommer etter hvert som barnet modnes. Vi prater om dette hjemme omtrent hver eneste dag, og det har blitt mye, mye bedre med årene. Så fatt mot, det blir nok folk av din også, så får du prøve å begrense kjeftingen så godt du kan.

Jeg VET at det er en utfordring! Og til dere som lurer på hvor det kommer fra - det ligger ganske enkelt i personligheten.

 

Anonymous poster hash: a92a3...db6

[Anonym bruker]

Hvorfor lar du ham kverulere? Lemp ham inn på rommet og lukk døra når han setter i gang, med beskjed om å komme ut når han hører etter. 

 

Jeg gjør det når min blir sur og sutrete for ingenting, han er 6. Vi andre gidder bare ikke høre på intetsigende gnål, det kan han gjøre på rommet sitt. 

Anonymous poster hash: b10d7...ffd

[Anonym bruker]

 

Og da er spm: Hvorfor er han slik?

 

 

Anonymous poster hash: 06365...980

Har ikke barn du eller? Du er jo bare dum!

Unger er forskjellige.

 

Anonymous poster hash: d3c27...906

[klishe89]

Barn er forskjellige, men noen er simpelthen bare veldig bortskjemte. Man diskuterer og forhandler ikke med barn som er godt oppdratt fordi man ikke trenger. Du skriver at du prøver å være snill ved å lage middager han liker osv. Forteller meg at han er bortskjemt.

Barn spiser maten de får servert eller de venter til neste måltid, barn overholder innetider eller så blir det innstramming på utetiden osv. Gjør det enkelt og konsekvent. Barna vet hva de kan forvente og du slipper å bli sur og irritert.

Ignorer mas, bråk og annen uønsket oppførsel i så stor grad som mulig og gi oppmerksomhet når barnet har gått over til ønsket oppførsel eller har roet seg.

[Anonym bruker]

 

Og da er spm: Hvorfor er han slik?

 

 

Anonymous poster hash: 06365...980

Har ikke barn du eller? Du er jo bare dum!

Unger er forskjellige.

 

Anonymous poster hash: d3c27...906

 

Treng ikke dra slik oppførsel. Grunnen til at jeg spør, er at HI ikke nevner noe om han kanskje har en diagnose, eller om han bare er "standard barn". Litt vanskelig å gi noe tips eller råd basert på HI sitt innlegg. Må nesten vite mer om han som eget individ, for å kanskje kunne gi råd.

Moro at du synes jeg er dum, når realiteten er en helt annen.

 

Anonymous poster hash: 06365...980

[Anonym bruker]

 

 

 

Og da er spm: Hvorfor er han slik?

 

 

Anonymous poster hash: 06365...980

Har ikke barn du eller? Du er jo bare dum!

Unger er forskjellige.

 

Anonymous poster hash: d3c27...906

Treng ikke dra slik oppførsel. Grunnen til at jeg spør, er at HI ikke nevner noe om han kanskje har en diagnose, eller om han bare er "standard barn". Litt vanskelig å gi noe tips eller råd basert på HI sitt innlegg. Må nesten vite mer om han som eget individ, for å kanskje kunne gi råd.

Moro at du synes jeg er dum, når realiteten er en helt annen.

 

Anonymous poster hash: 06365...980

;-) har til gode å møte en idiot som vet hun er det. Bare nevner det.

 

Anonymous poster hash: d3c27...906

[Anonym bruker]

Barn er forskjellige, men noen er simpelthen bare veldig bortskjemte. Man diskuterer og forhandler ikke med barn som er godt oppdratt fordi man ikke trenger. Du skriver at du prøver å være snill ved å lage middager han liker osv. Forteller meg at han er bortskjemt.

Barn spiser maten de får servert eller de venter til neste måltid, barn overholder innetider eller så blir det innstramming på utetiden osv. Gjør det enkelt og konsekvent. Barna vet hva de kan forvente og du slipper å bli sur og irritert.

Ignorer mas, bråk og annen uønsket oppførsel i så stor grad som mulig og gi oppmerksomhet når barnet har gått over til ønsket oppførsel eller har roet seg.

Haha. Stort sett bare barnløse eller de slm har et barn på under 2 år evt barn som er meget føyelig uttaler seg som deg.

 

Jeg har tre. Tre forskjellige barn, som alle har respondert forskjellig på relativt lik oppdragelse.

 

Men enig i ar HI må bli mindre konfliktsky og bare skjære gjennom.

 

Anonymous poster hash: fb0af...287

[Anonym bruker]

 

Og da er spm: Hvorfor er han slik?

 

 

Anonymous poster hash: 06365...980

Har ikke barn du eller? Du er jo bare dum!

Unger er forskjellige.

 

Anonymous poster hash: d3c27...906

 

klart barn har forskjellig personlighet, MEN hvordan vi som foreldre velger  håndtere dette er ikke opp til barnet. Jeg synes det er HELT på sin plass å spørre hvorfor har man kommet inn i et slikt negativt spor, og det er det da vitterlig opp til oss voksne å endre! Man kan faktisk ikke laste et 7 år gammelt barn, man må legge "skylden" der den hører hjemme, nemlig hos mor og far.

 

Jeg ville valgt velge strategien avlede etterfulgt av ignorere denne type oppførsel. Men først må man selvfølgelig snakke med barnet om at slik dere har det nå, kan det ikke fortsette. En god men alvorlig samtale på tomannshånd hvor man prøver å dele litt på skylden...noe ala "jeg synes det er dumt at  vi alltid ender i en krangel når...., Dette må ta slutt, og nå har mamma bestemt seg for at når vi kommer i en situasjon hvor vi nesten begynner å krangle så skal mamme i stedet for å true og kjefte faktisk høre på hva du har å si, men det er fint om du også kan tenke over om det er nødvendig å kjekle på hver eneste ting også".

 

Når man da kommer i de situasjonene, så prøver man først å avlede, ved å begynne å snakke om noe annet, og om barnet ikke biter på, så ignorerer man. Ellers kan man prøve seg på "nå har vi snakket om dette i går husker du det, kan vi prøve å ikke krangle om dette her nå?" 

Det er helt tydelig at sint, kranglete og truing ikke fungerer på dette barnet. Det betyr ikke at han skal få holde på slik, men at man MÅ velge en annen strategi

 

Lykke til HI

 

Anonymous poster hash: 8eb5d...4c1

[klishe89]

Jeg har flere søsken og vi ble alle oppdratt slik. Blitt folk av oss alle og hjemme hos oss var det ikke rom for diskusjoner og slikt. Vi fulgte reglene som var.

[Anonym bruker]

 

 

 

Og da er spm: Hvorfor er han slik?

 

 

Anonymous poster hash: 06365...980

Har ikke barn du eller? Du er jo bare dum!

Unger er forskjellige.

 

Anonymous poster hash: d3c27...906

Treng ikke dra slik oppførsel. Grunnen til at jeg spør, er at HI ikke nevner noe om han kanskje har en diagnose, eller om han bare er "standard barn". Litt vanskelig å gi noe tips eller råd basert på HI sitt innlegg. Må nesten vite mer om han som eget individ, for å kanskje kunne gi råd.

Moro at du synes jeg er dum, når realiteten er en helt annen.

 

Anonymous poster hash: 06365...980

;-) har til gode å møte en idiot som vet hun er det. Bare nevner det.

 

Anonymous poster hash: d3c27...906

 

Greit nok, men jeg vet hva og hvem jeg er, samt hva jeg jobber som. Møter ofte på foreldre og barn som HI og hennes sønn, første spm er alltid: Hvorfor er * slik? Ment som: Må vite det som trengs om barnet: Er det hver dag? Bestemte situasjoner? Kun ovenfor den ene forelderen? osv. Enda ikke hatt mennesker på kontoret som ikke har forstått spm.

 

 

 

 

Bare nevner.

 

Anonymous poster hash: 06365...980

[Anonym bruker]

Hi her.

 

Jeg er verken konfliktsky eller ettergivende. Jeg skjærer igjennom og gir konsekvenser som at han må gå på rommet sitt, ingen ipad eller at han får lov til å gå ut. Jeg lager heller ikke favoritt middagen hans hver dag. Han må pent spise/smake på det jeg lager til middag.. 

 

Han er en flott gutt ellers som er selvstendig og til å stole på. Han er flink til å gi beskjed om hvor han er når han er ute, spørre om lov og legge seg om kvelden og han er en flott storebror som virkelig bryr seg om lillebror og han kan være urolig morsom

 

Men det er som nr 5 sier at det å diskutere/kverulere ligger i hans personlighet og han lar seg ikke styre så godt av at andre skal bestemme over han om han ikke er enig.

Og det kan være litt av en utfordring fordi man må være streng hele tiden og det er ikke hyggelig for verken meg eller han. Man har jo lyst til å gi barna sine belønninger av og til uten at de er/blir bortskjemte av den grunn. 

Anonymous poster hash: f12c0...740

[Anonym bruker]

Det er som regel ikke barna det er noe galt med, men foreldrene.

 

Anonymous poster hash: 80fd0...2e0

[Anonym bruker]

 

Hi her.

 

Jeg er verken konfliktsky eller ettergivende. Jeg skjærer igjennom og gir konsekvenser som at han må gå på rommet sitt, ingen ipad eller at han får lov til å gå ut. Jeg lager heller ikke favoritt middagen hans hver dag. Han må pent spise/smake på det jeg lager til middag.. 

 

Han er en flott gutt ellers som er selvstendig og til å stole på. Han er flink til å gi beskjed om hvor han er når han er ute, spørre om lov og legge seg om kvelden og han er en flott storebror som virkelig bryr seg om lillebror og han kan være urolig morsom

 

Men det er som nr 5 sier at det å diskutere/kverulere ligger i hans personlighet og han lar seg ikke styre så godt av at andre skal bestemme over han om han ikke er enig.

Og det kan være litt av en utfordring fordi man må være streng hele tiden og det er ikke hyggelig for verken meg eller han. Man har jo lyst til å gi barna sine belønninger av og til uten at de er/blir bortskjemte av den grunn. 

 

Anonymous poster hash: f12c0...740

 

 

 

Prøv å finne ting eller perioder hvor det er OK å løsne på hardheten, og gi han ros for det gode. Prøv på den måten å vri det over til at dere opplever mer positivt enn annet.

Det å hanske med et barn som er født slik av natur, ER det mest krevende, noe som kan slite på hver og en. Men det er like fullt fortsatt mulig for dere å oppnå et punkt hvor det ikke å mases, irettesettes og trues så ofte som nå, men det bety jobb på deg, og kommunikasjon med han.

 

Når han er 7 år, så går det an å sette seg ned med han, og forklare at der skal nå prøve ut en n ting, der skal teste om det er mulig med et opplegg, hvor dere kan få det finere sammen, et opplegg som kan gå jevnt på ros og irettesettelse

 

Anonymous poster hash: 06365...980

[SnekkerPelle]

Vi har samme type her hjemme. Ser ikke noe unormalt med det. Bare litt slitsomt til tider.. Muligens en ledertype, og det er jo allright

[Anonym bruker]

Du skriver mye om at du vil gjøre ungen til behag, gjennom at du velger middager han liker og alt mulig.

 

Den eneste i verden du kan endre, er deg selv. Og gjennom det endrer du andre "De utrolige årene" er et ekstremt godt kurs og en god bok, og alle foreldre skulle fått dette den dagen de får første barnet

 

Hvorfor tenker du at du må behage ditt eget barn hele tiden? Og hvorfor velger du å gjøre det? Du vil ha et smilende og veltilpasset barn, regner jeg med. Hvorfor har du da ikke strenge grenser hvor du viser at du er sjefen og den voksne som styrer reglene i huset?

 

Barn søker faktisk grenser, og får de ikke tydelige nok, så blir de rebeller. For hvor galt må de oppføre seg før grensene kommer inn*? Og det er kun i søken etter grenser de vet skulle vært der, uten å egentlig vite hva grensene er.

 

Du trenger faktisk ikke lage straffer, som husarrest, frarøvelse av goder eller noe. Og du trenger ikke kjefte på ungene. Lær deg en ny måte, men du må virkelig være åpen for det. Les boken "De utrolige årene", og du vil se en helt ny verden.

 

 

Anonymous poster hash: e6ab5...52c