Det første året med barn.

[Anonym bruker]

Vi tar snart livet av hverandre, tror jeg. Krangler om ALT. Jeg hører folk snakker om at det første året med det første barnet er tøft for forholdet, men at det skulle bli slik, ante jeg ikke. Vi elsker barnet vårt og på kveldene når h*n har lagt seg, kan vi ofte sitte og se på bilder og videoer fra dette året og snakke om hvor heldige vi er som har fått dette barnet. Og når vi har det bra, har vi det fantastisk!! Men det varer liksom ikke, går nesten ikke en dag uten noe tull. Det handler ikke nødvendigvis om barnet, det kan være alt fra hva vi skal gjøre i ferien til om katta skal være i sofaen.

Jeg er livredd for at vi ikke skal få det til, at barnet skal bli skilsmissebarn og at vi ikke skal leve sammen.

Kan noen som har hatt det på samme måte, fortelle litt om det? Hvordan artet det seg og hvordan og når ble der bedre? Viljen er der hos oss begge, vi får det bare ikke til i praksis

 

Anonymous poster hash: c08ab...b65

[Anonym bruker]

Det er høye tall på par som går fra hverandre første året etter å ha fått barn. Mange årsaker! Vi har også kranglet masse i spedbarnstiden med alle våre 3! Men du sier at dere begge ønsker å få det til- det er jo et supert utgangspunkt! Få time hos en coach, terapaut el.l!! Litt hjelp til å forstå hverandre og bedre kommunikasjon er ofte alt som skal til!! Lykke til videre, og ikke gi opp!

 

Anonymous poster hash: b2402...37f

[Anonym bruker]

Takk

 

Anonymous poster hash: c08ab...b65

[Anonym bruker]

Jeg leste en gang et intervju med en samlivsekspert. Vedkommende sa at det ikke burde vært lov til å skille seg før det minste barnet var to år (for folk som hadde et bra forhold før barnet). Jeg har tenkt mye på det sitatet, og synes det er en fin leveregel, særlig på dager hvor det virkelig har fristet å bare dra.

 

De to første leveårene til barn blir gjerne en unntakstilstand i familien, hvor forholdet stadig blir bedre frem til det når tilbake, eller bedre, enn det var før barnet. Vi har nå et barn på 2 år, og vi har aldri vært så lykkelige før. :-)

 

Ting blir bedre!

 

Anonymous poster hash: 22b6b...3ad

[Anonym bruker]

Dere for bli voksne for barnets skyld?

Er det så viktig om den forbanna katten sitter i sofaen eller ei!!??

 

Alle kan krangle hele tiden hvis de skal pirke på hver eneste liten ting..

Herregud da.

Dere må ha det kjedelig i fritiden...

Anonymous poster hash: 9468d...685

[Anonym bruker]

Konstruktiv du på slutten her....

Takk for svar til dere andre vi prøver å holde ut, jeg vil bare at det snart skal ta slutt!!

 

Anonymous poster hash: c08ab...b65

[Anonym bruker]

Kranglingen eller forholdet?

 

Ja, jeg vet hva du snakker om, har det likedan... Alt skal krangles om, trist. Men med en unge som hyler hele tida, er det klart at man blir sliten!

 

Anonymous poster hash: 5fa2d...0df

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Du kan sjekke om helsestasjonen deres har samlivskurs for nye foreldre. Det er en grunn til at mange arrangerer dette! Det er en stor omveltning for dere å bli foreldre. Hvis ikke helsestasjonen har et tilbud, ville jeg forhørt meg med familievernkontoret (hvis det er det det heter???). Lykke til!

[Anonym bruker]

Kranglingen

Barnet her er heldigvis veldig rolig og fornøyd, sover godt og spiser godt. Så alt ligger egentlig til rette for at at vi kan ha det godt! Sender gode tanker din vei, håper dere får det til

 

Anonymous poster hash: c08ab...b65

[Anonym bruker]

Ok, da er det nok forskjellige årsaker til vår krangling (at vi er utslitte, lei..)

Lykke til til dere!

 

Anonymous poster hash: 5fa2d...0df