Dere som har gått fra utro mann:

[Anonym bruker]

Hvordan ble forholdet til svigerfamilien etterpå? Her er det fullstendig i ferd med å rakne. De oppfører seg så dårlig!

 

Anonymous poster hash: 4b356...604

[Mamalarma]

Jeg er ikke eksisterende for min eks svigerfamilie. De hilser ikke engang på meg om vi møtes. Heldigvis bor vi ikke i samme by lenger, men er trist når det går så langt. Det er jo tross alt deres sønn som har gjort noe galt, ikke jeg.

Heldigvis hadde vi ikke barn sammen, tror alt blir mye mer komplisert da ja.

 

Sender deg en klem, det høres ut som du kan trenge en.

[Anonym bruker]

Nettopp! Det er jo han som er skyld i bruddet. Jeg har aldri vært annet enn trofast og lojal. Hvorfor er de da sinte på meg og ikke han? Vi har alltid hatt et godt forhold, det skuffer meg så dypt at de viser seg å være så overfladiske og ondskapsfulle.

 

Anonymous poster hash: 4b356...604

[Mamalarma]

Nettopp! Det er jo han som er skyld i bruddet. Jeg har aldri vært annet enn trofast og lojal. Hvorfor er de da sinte på meg og ikke han? Vi har alltid hatt et godt forhold, det skuffer meg så dypt at de viser seg å være så overfladiske og ondskapsfulle.

 

Anonymous poster hash: 4b356...604

 

Det samme spørsmålet satt jeg også med. Hvorfor er de sinte på meg? Jeg hadde ikke gjort noe galt.

 

Og jeg vet via felles kjente at han fremdeles er utro, selv om han har 2 unger. Men dama vil ikke gå fra ham for hun vil ha en far til sine barn.

[Anonym bruker]

Her har ikke familien hans sett barna etter bruddet, for de ble sure på meg da jeg ville skilles da han var utro.

Anonymous poster hash: bbd06...887

[Anonym bruker]

Her går det mere på at de vil tviholde på barnet og ikke forstår at det er jeg -moren- som skal ha barnet mest. Det virker som om de hadde trodd at det skulle ordne seg for han og meg, og når de skjønner omfanget av sviket hans og mitt sinne, så snur de helt rundt og legger meg for hat. Blir en dobbelt byrde å bære i denne situasjonen. HI

 

Anonymous poster hash: 4b356...604

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg har et godt forhold til dem. Foreldrene mine derimot er dypt skuffet, og håper at jeg snart "tar til fornuft".

[Anonym bruker]

Jeg hadde veldig god tone med mine tidligere svigerforeldre etter bruddet. Tror ikke at de mistenkte at sønnen deres hadde vært utro mens vi prøvde å få barn. Nå sees vi ikke lenger fordi jeg bor et annet sted, men hadde vært veldig koselig å treffe dem.

 

Anonymous poster hash: 740b5...021

[Anonym bruker]

Her går det an å sette de i grupper:

Gruppe1:
Noen foreldre setter opp "blendere", de velger hva de ser: Han var utro, han er deres sønn, derfor "glemmer" de hans svik og synes den forhenværende svigerdatteren er totalt urettferdig fordi hun ikke gir han en sjanse. De klarer rett og slett ikke ta det innover seg, at sønnen deres, den lille gutten deres, har gjort noe så ufattelig.

 

Gruppe 2:

De mener at et forhold skal kjempes for, spesielt når man er gift, enda om ene parten "glipper" og gjør slikt, så mener de fast og bestemt at et forhold SKAL overleve alt, om det så går over egen lykke og selvfølelse, for status er alt.

 

Gruppe 3:

Religion.

Her hørte nok farmor/farfar til ungene mine til i første gruppe.

Anonymous poster hash: c3fb2...b84

[Anonym bruker]

Her tilhører de gruppe 1, ja. Bortsett fra at det ikke virker som om de bryr seg om jeg tar han tilbake eller ikke. Alt de formidler er hvor viktig det er for dem å se barnet. Ikke et eneste spørsmål om hvordan det går med meg oppe i all denne dritten. De snakker stort sett bare om hvor vanskelig det er for dem. HI

 

Anonymous poster hash: 4b356...604

[Anonym bruker]

Det er særlig svigerfar som har markert seg som en motstander. Han er av den gammeldagse typen som synes det er greit å be kvinner om å ti stille og synes han er patriarken som kan bestemme over meg og mitt liv. HI

 

Anonymous poster hash: 4b356...604

[Anonym bruker]

Drit i dem!

 

Anonymous poster hash: 597f3...cd5

[Mia_73]

 

Her går det an å sette de i grupper:

Gruppe1:

Noen foreldre setter opp "blendere", de velger hva de ser: Han var utro, han er deres sønn, derfor "glemmer" de hans svik og synes den forhenværende svigerdatteren er totalt urettferdig fordi hun ikke gir han en sjanse. De klarer rett og slett ikke ta det innover seg, at sønnen deres, den lille gutten deres, har gjort noe så ufattelig.

 

Gruppe 2:

De mener at et forhold skal kjempes for, spesielt når man er gift, enda om ene parten "glipper" og gjør slikt, så mener de fast og bestemt at et forhold SKAL overleve alt, om det så går over egen lykke og selvfølelse, for status er alt.

 

Gruppe 3:

Religion.

 

Det er veldig korrekt oppsummering.

 

Jeg kunne tenke meg en grunn til, nemlig at de skjemmes så mye over sin sønn at de heller holder seg borte. Må være vanskelig å innse at gullgutten klarte å ødelegge sin familie helt på egenhånd.

[Anonym bruker]

Hmmm. Ja, det er sikkert noen som ville skamme seg på sønnens vegne. Det gjør de tydeligvis ikke her i gården. Som sagt, de snakker utrolig mye om hvor vanskelig dette er for DEM. Ingen av dem har spurt meg hvordan JEG har det. HI

 

Anonymous poster hash: 4b356...604