Sinnemestring

[Anonym bruker]

Kjære damer! Jeg trenger noen råd.

 

Noen ganger blir jeg så sint på barnet mitt. Jeg kan skrike til han. Men ikke noe mer. Jeg ønsker ikke skrike til barnet mitt. (noe som skjer svært svært sjeldent. Men en gang er nok...) Jeg er den nærmeste personen hans, og han skal kunne føle seg trygg.

 

Er det noen kurser jeg kan melde meg på? Jeg ønsker å få litt hjelp. Og blir dette da meldt videre til bv f.eks? Hva koster det eventuelt? Jeg er ei oppegående dame. Og som oftest har vi det fint. Og jeg håndterer trass, sinne osv veldig bra. Men så er det noen få tilfeller hvor jeg ikke håndterer situasjonen som jeg burde.

 

Jeg setter stor pris på konstruktive svar. Dette er ikke lett.

 

 

Anonymous poster hash: ead57...fee

[Anonym bruker]

Mange familievernkontor holder sinnemestringskurs etter "Hvit stokk"-metoden eller Brøsetmodellen. Søk dem opp på nett og les litt om det. Og så kontakter du nærmeste familievernkontor for å forhøre seg om de holder kurs eller om de vet hvem som holder sinnemestringskurs i kommunen du bor i.

Anonymous poster hash: 8a71b...787

[Anonym bruker]

Først og fremst. Jeg kjenner deg ikke, men jeg merker at jeg er stolt av deg. Jeg er stolt av at du selv ser at du har et problem og at du prøver å løse problemet.

Jeg tok et kjapt søk på google og fant dette.

http://www.kursguiden.no/kurs/Sinnemestring/

Jeg antar at legen har en oversikt over lokale kurs der du bor.

Anonymous poster hash: fb3c0...1a5

[Anonym bruker]

 

Først og fremst. Jeg kjenner deg ikke, men jeg merker at jeg er stolt av deg. Jeg er stolt av at du selv ser at du har et problem og at du prøver å løse problemet.

Jeg tok et kjapt søk på google og fant dette.

http://www.kursguiden.no/kurs/Sinnemestring/

Jeg antar at legen har en oversikt over lokale kurs der du bor.

 

Anonymous poster hash: fb3c0...1a5

 

Tusen takk. Nå kom tårene. Jeg skal bestille timen hos fastlegen. Men først skal jeg ta en prat med min kjære mann.

 

Men hva gjør fastlegen? Blir jeg rapportert til bv?

 

 

 

Anonymous poster hash: ead57...fee

[Anonym bruker]

Med mindre legen blir bekymret for at barnet ditt har det bra blir du ikke meldt til barnevernet. Når det er sagt har barnevernet ofte veldig gode veiledningstiltak - som attpåtil er gratis :-)

Men - jeg tror ikke du slipper gjennom nåløyet ;-) jeg ville i allefall ikke oppfordret noen til å melde deg til bv etter det du beskriver over her, ikke minst fordi du selv ser at det ikke er heldig å skrike - selv om det er sjeldent, og at du er på vei til å gjøre noe med det! Stå på :-)

 

Hilsen barnevernsarbeider :-)

Anonymous poster hash: 05388...aef

[Anonym bruker]

 

Kjære damer! Jeg trenger noen råd.

 

Noen ganger blir jeg så sint på barnet mitt. Jeg kan skrike til han. Men ikke noe mer. Jeg ønsker ikke skrike til barnet mitt. (noe som skjer svært svært sjeldent. Men en gang er nok...) Jeg er den nærmeste personen hans, og han skal kunne føle seg trygg.

 

Er det noen kurser jeg kan melde meg på? Jeg ønsker å få litt hjelp. Og blir dette da meldt videre til bv f.eks? Hva koster det eventuelt? Jeg er ei oppegående dame. Og som oftest har vi det fint. Og jeg håndterer trass, sinne osv veldig bra. Men så er det noen få tilfeller hvor jeg ikke håndterer situasjonen som jeg burde.

 

Jeg setter stor pris på konstruktive svar. Dette er ikke lett.

 

 

 

Anonymous poster hash: ead57...fee

 

Vet ikke om kurs, men har noen små tips fram til at du finner fram til gode kurs :-)

 

Jeg har også en superkort lunte, noe jeg bevisst må kontrollere av hensyn til både omgivelsene og meg selv.

Om jeg ikke hadde klart dette tipper jeg at jeg kunne ha vært typen til å tippe over - familien min har en liten tendens til vold på min biologiske farsside.

 

Så jeg lærte av min mor tidlig at sinne må mestres.

 

Dette kan du gjøre litt selv også, ved å bruke litt tid på å identifisere hvordan du er i hodet når du blir sinna, altså faresignalene for at du kjenner at du blir veldig sint. Når du ser disse, skal du komme deg ut av situasjonen. Ikke si noe, ikke kjeft, men kom deg inn på et annet rom i et lite minutt eller det som skal til. For meg fungerer det fint å bare gå unna litt og telle til ti, puste rolig tre ganger og senke skuldrene, så klarer man å ta seg inn igjen nok til å takle situasjonen på mer normal måte.

 

Det er ikke lett, men vi med slik lunte må bare fikse dette, sånn er det bare :-)

 

Anonymous poster hash: fd798...2c5

[Anonym bruker]

 

 

Kjære damer! Jeg trenger noen råd.

 

Noen ganger blir jeg så sint på barnet mitt. Jeg kan skrike til han. Men ikke noe mer. Jeg ønsker ikke skrike til barnet mitt. (noe som skjer svært svært sjeldent. Men en gang er nok...) Jeg er den nærmeste personen hans, og han skal kunne føle seg trygg.

 

Er det noen kurser jeg kan melde meg på? Jeg ønsker å få litt hjelp. Og blir dette da meldt videre til bv f.eks? Hva koster det eventuelt? Jeg er ei oppegående dame. Og som oftest har vi det fint. Og jeg håndterer trass, sinne osv veldig bra. Men så er det noen få tilfeller hvor jeg ikke håndterer situasjonen som jeg burde.

 

Jeg setter stor pris på konstruktive svar. Dette er ikke lett.

 

 

 

Anonymous poster hash: ead57...fee

 

Vet ikke om kurs, men har noen små tips fram til at du finner fram til gode kurs :-)

 

Jeg har også en superkort lunte, noe jeg bevisst må kontrollere av hensyn til både omgivelsene og meg selv.

Om jeg ikke hadde klart dette tipper jeg at jeg kunne ha vært typen til å tippe over - familien min har en liten tendens til vold på min biologiske farsside.

 

Så jeg lærte av min mor tidlig at sinne må mestres.

 

Dette kan du gjøre litt selv også, ved å bruke litt tid på å identifisere hvordan du er i hodet når du blir sinna, altså faresignalene for at du kjenner at du blir veldig sint. Når du ser disse, skal du komme deg ut av situasjonen. Ikke si noe, ikke kjeft, men kom deg inn på et annet rom i et lite minutt eller det som skal til. For meg fungerer det fint å bare gå unna litt og telle til ti, puste rolig tre ganger og senke skuldrene, så klarer man å ta seg inn igjen nok til å takle situasjonen på mer normal måte.

 

Det er ikke lett, men vi med slik lunte må bare fikse dette, sånn er det bare :-)

 

Anonymous poster hash: fd798...2c5

 

Signerer denne! Og hvis det er noen trøst har noen av oss om jobber i bv også kort lunte ;-) jeg kjenner meg igjen i det som skrives her om å fjerne seg fra situasjonen. Det er et veldig godt råd. Gå og hent posten, ta deg en tur på toalettet - kjenn etter hvor lang tid du må ha unna situasjonen før du igjen klarer å beherske deg. Også kan det funke at du tenker deg at du gå opp på et galleri - du vet, sånn som i en kirke, og at du titter ned på situasjonen ovenfra - får litt fugleperspektiv. Det kan også være med å gi litt perspektiv i situasjonen - fugleperspektiv :-)

 

#5

 

Anonymous poster hash: 05388...aef

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode tips. Frem til time hos lege skal jeg prøve å være bevisst på når jeg blir sint. Og heller trekke litt luft. Jeg vil bare at sønnen min skal ha det godt!

 

Anonymous poster hash: ead57...fee

[Anonym bruker]

Jeg har dessverre litt for kort lunte og med en 5 åring med trass i huset så kan dette være en dårlig kombinasjon. I tillegg er jeg alene med han. Når jeg kjenner at grensen et nådd og jeg har lyst til å skrike så går jeg på badet eller rommet mitt. Teller til ti og roer meg. Dette gjør at jeg kan gå ut igjen og ta en rolig prat og forklare hvorfor han f.eks ikke kan gjøre sånn han gjør

 

Anonymous poster hash: b4e46...08c

[Anonym bruker]

Sett de til å passe barna mens du får gjort husarbeid, handla osv

 

Anonymous poster hash: 5754f...102

[Anonym bruker]

Sett de til å passe barna mens du får gjort husarbeid, handla osv

 

Anonymous poster hash: 5754f...102

Denne kom på feil tråd😊

 

Anonymous poster hash: 5754f...102

[Anonym bruker]

Det er jo helt normalt å miste hodet litt av og til. Ungene er jo det kjæreste vi har, men kan også drive oss til vanvidd innimellom. ..

 

Man skal selvsagt ikke skrike tim ungebr, meb det må da være lov å vise følelser av og til. Mammaer er ikke supermennesker og det er lov å be om unnskyldning til barn også.

 

At man av og til blåser litt ut overfor ungene er helt innafor. Det er verre om det blir daglig.

 

Anonymous poster hash: ef858...fd7