Anonym bruker Skrevet 2. juni 2014 #1 Skrevet 2. juni 2014 Ul viste at fosteret stoppet å vokse i uke 6. Har valgt at kroppen skal få tid på seg til å ordne opp selv, vil aller helst unngå piller eller utskraping. Det nærmer seg 14 dager nå, og jeg lurer på om ikke det snart er på tide at kroppen setter i gang prosessen:-( Vet at det kan ta en stund dette, men hvorfor kan i kroppen bare skylle ut med det samme :-( noen som har vært i lignende situasjoner? Ikke minst, så gruer jeg meg til smertene som følger med, sukk. :-( Anonymous poster hash: ce8ae...55f
Anonym bruker Skrevet 2. juni 2014 #2 Skrevet 2. juni 2014 Uffda det var trist. Hvis det er noen trøst, så gjorde ikke de SA jeg har opplevd noe vondt. Litt ubehag, men ikke smerter. Anonymous poster hash: cac9b...3af
Anonym bruker Skrevet 2. juni 2014 #3 Skrevet 2. juni 2014 Uffda det var trist. Hvis det er noen trøst, så gjorde ikke de SA jeg har opplevd noe vondt. Litt ubehag, men ikke smerter. Anonymous poster hash: cac9b...3af JA, det er veldig trøstende å høre faktisk :-) kan jeg spørre om hvor langt du var på vei da du mistet ? Anonymous poster hash: ce8ae...55f
Anonym bruker Skrevet 2. juni 2014 #4 Skrevet 2. juni 2014 6 uker på vei, legen tok ultralyd. Men har mistet flere ganger, men da visste jeg ikke at jeg var gravid engang, kom bare ut (unnskyld for detaljer) morkake osv da jeg trodde jeg hadde mens. Anonymous poster hash: cac9b...3af
Anonym bruker Skrevet 2. juni 2014 #5 Skrevet 2. juni 2014 Kommer morkaken ut når du mister i uke 6? Jeg mistet i uke 7 og det ble bre en litt kraftigere og lenger mens, har da aldri sett morkake eller foster i uke 6????? Anonymous poster hash: 8b99e...107
Anonym bruker Skrevet 2. juni 2014 #6 Skrevet 2. juni 2014 Kommer morkaken ut når du mister i uke 6? Jeg mistet i uke 7 og det ble bre en litt kraftigere og lenger mens, har da aldri sett morkake eller foster i uke 6????? Anonymous poster hash: 8b99e...107 Ja. Jeg så babyen også, med sorte prikker som "øyne" Altså, babyen var 6 uker, da var jeg vel 8-9 uker på vei. Anonymous poster hash: cac9b...3af
3 i april Skrevet 2. juni 2014 #7 Skrevet 2. juni 2014 Ul viste at fosteret stoppet å vokse i uke 6. Har valgt at kroppen skal få tid på seg til å ordne opp selv, vil aller helst unngå piller eller utskraping. Det nærmer seg 14 dager nå, og jeg lurer på om ikke det snart er på tide at kroppen setter i gang prosessen:-( Vet at det kan ta en stund dette, men hvorfor kan i kroppen bare skylle ut med det samme :-( noen som har vært i lignende situasjoner? Ikke minst, så gruer jeg meg til smertene som følger med, sukk. :-( Anonymous poster hash: ce8ae...55f Hei ! Det var trist å høre at svangerskapet ikke ente slik du hadde håpet å trodd Men jeg har faktisk selv vært utsatt for det samme. For 7 år siden var jeg også lykkelig gravid i den tro at jeg skulle bli mamma for første gang om ikke så altfor lenge Så den dagen jeg var nøyaktig 3 mnd på vei fikk jeg blødninger å en ul konstaterte at det ikke var noe liv, men at fosteret ikke hadde utviklet seg etter uke 6 Men jeg begynte altså ikke å blø før jeg var 12 uker. Det er ikke en spontanabort men en såkalt ma ( missed abortion ). Heldigvis ble jeg gravid igjen bare 1 mnd senere og det svanerskapet gikk helt etter planenn og jeg fikk en frisk gutt , jeg har også fått 2 barn til etter dette, så 3 friske barn har jeg altså fått
Anonym bruker Skrevet 2. juni 2014 #8 Skrevet 2. juni 2014 Ul viste at fosteret stoppet å vokse i uke 6. Har valgt at kroppen skal få tid på seg til å ordne opp selv, vil aller helst unngå piller eller utskraping. Det nærmer seg 14 dager nå, og jeg lurer på om ikke det snart er på tide at kroppen setter i gang prosessen:-( Vet at det kan ta en stund dette, men hvorfor kan i kroppen bare skylle ut med det samme :-( noen som har vært i lignende situasjoner? Ikke minst, så gruer jeg meg til smertene som følger med, sukk. :-(Anonymous poster hash: ce8ae...55f Hei !Det var trist å høre at svangerskapet ikke ente slik du hadde håpet å trodd Men jeg har faktisk selv vært utsatt for det samme. For 7 år siden var jeg også lykkelig gravid i den tro at jeg skulle bli mamma for første gang om ikke så altfor lenge Så den dagen jeg var nøyaktig 3 mnd på vei fikk jeg blødninger å en ul konstaterte at det ikke var noe liv, men at fosteret ikke hadde utviklet seg etter uke 6 Men jeg begynte altså ikke å blø før jeg var 12 uker. Det er ikke en spontanabort men en såkalt ma ( missed abortion ). Heldigvis ble jeg gravid igjen bare 1 mnd senere og det svanerskapet gikk helt etter planenn og jeg fikk en frisk gutt , jeg har også fått 2 barn til etter dette, så 3 friske barn har jeg altså fått huff, det er ikke noe kjekt nei, selv om det er ganske vanlig at det skjer dessverre! Men so flott at du har fått friske og fine barn etter den hendelsen, det er det vi håper ved neste graviditet! Men nå venter jeg som sagt på at blødningene skal starte av seg selv, håper at det gjør det og at vi slipper hjelp i form av piller:-( men det er begrenset hvor lenge vi klarer dette, det tar jo på!vi skal gi det en uke til,det har vi sagt til gyn også, så hvis ikke det skjer noe inntil da, så får vi heller settes igang! Jeg krysser også fingrene for at det blir som en kraftig mens ;-) Anonymous poster hash: ce8ae...55f
Lillababy Skrevet 2. juni 2014 #9 Skrevet 2. juni 2014 Du kan forventa deg nokre klumper, men du kjem ikkje til å sjå noko som ser ut som eit foster,det kan du vera heilt trygg på! Du kan google det. Korleis den vesle ser ut. I veke 6 er den 4-8 millimeter( har boka foran meg) begge som eg mista i veke 9,5 hadde stoppa utviklinga i veke 6. Det er ekkelt det som kjem ut,spesielt fordi du veit kva det er,men du skal altså ikkje Bekymra deg for å sjå nokon liten venn. Min ma var grusom smertemessig, men sa var som mensen også hos meg. Om du ikkje tar tabletter men lar kroppen ordna opp trur eg ikkje du skal Kvi deg for mykje for smertene. Men fornuftig å revurdera om ei veke. Kan ikkje vera godt verken psykisk eller fysisk å gå slik.
Anonym bruker Skrevet 2. juni 2014 #10 Skrevet 2. juni 2014 Du kommer ikke til å se noe med mindre fosteret blir støtt ut umiddelbart, dvs veldig kort tid etter at det døde eller mens det omtrent lever fordi det skrumper inn og oppløses med en gang det dør. Anonymous poster hash: bd7cc...d4d
Anonym bruker Skrevet 2. juni 2014 #11 Skrevet 2. juni 2014 Søsteren min var 3 mnd på vei når hun begynte å blø, UL viste at embryoet stoppet å vokse rundt uke 6. Spontanaborterte ikke før uke 12. Anonymous poster hash: 6db7d...f46
Anonym bruker Skrevet 2. juni 2014 #12 Skrevet 2. juni 2014 Jeg har ikke gjort meg opp noen tanker om hva som kommer ut når det skjer, jeg vil bare ha det ut slik at vi kan planlegge ny prøving når jeg er klar for det,både fysisk og psykisk!jjaja, vi får se hva som skjer Ila uken da:-) Anonymous poster hash: ce8ae...55f
Anonym bruker Skrevet 2. juni 2014 #13 Skrevet 2. juni 2014 Men hva tenker dere: er det slik at jo større emryoet er, jo vondere blir det når det støtes ut?? Anonymous poster hash: ce8ae...55f
Anonym bruker Skrevet 2. juni 2014 #14 Skrevet 2. juni 2014 Jeg oppdaget i uke 9 at fosteret døde i uke 7. Det var sånn passe vondt. Neste svangerskap oppdaget de tom fostersekk i uke 9. Det var mye mer smertefult å få ut. Anonymous poster hash: 00e40...b81
Anonym bruker Skrevet 2. juni 2014 #15 Skrevet 2. juni 2014 Hvorfor vil du ikke ta stikkpillen som setter det i gang? Da er du ferdig med å abortere i løpet av et døgn og kan komme deg videre. Jeg har hatt 6 aborter og fått to fine barn. De gangene det har vært MA har jeg tatt tablettene umiddelbart og blitt ferdig med det. Er det ikke veldig tøft for deg å gå rundt og vente? Kan jo ta mange uker, evt kommer det ikke i gang av seg selv og du må få hjelp til å få det ut uansett. Anonymous poster hash: 5c2b6...d37
Anonym bruker Skrevet 3. juni 2014 #16 Skrevet 3. juni 2014 Hvorfor vil du ikke ta stikkpillen som setter det i gang? Da er du ferdig med å abortere i løpet av et døgn og kan komme deg videre. Jeg har hatt 6 aborter og fått to fine barn. De gangene det har vært MA har jeg tatt tablettene umiddelbart og blitt ferdig med det. Er det ikke veldig tøft for deg å gå rundt og vente? Kan jo ta mange uker, evt kommer det ikke i gang av seg selv og du må få hjelp til å få det ut uansett. Anonymous poster hash: 5c2b6...d37 Jorda, det er tøft å gå og vente slik, men jeg ønsker likevel å gi det en uke! Jeg vet ikke hvorfor jeg tror det, men har på følelsen at det ikke vil bli fullt så smertefullt hvis kroppen setter det i gang på egen hånd. Men har jo lest mange historier rundt omkring, så det er jo selvsagt individuelt! Skal tilbake til gyn på mandag, så da får han sette meg i gang hvis ikke noe har skjedd til da! 6 ganger,huff, stakkar deg, det må jo bare ha vært en sinnsyk påkjenning :-( men du har jo fått 2 barn, så det er fantastisk <3 håper en ny spire vil klamre seg fast ganske kjapt hos oss :-) Anonymous poster hash: ce8ae...55f
Anonym bruker Skrevet 3. juni 2014 #17 Skrevet 3. juni 2014 Vet ikke om ting er i ferd med å skje nå, men hadde blod på papiret (sorry detaljene damer), da jeg var på do no. Masse slim med blod i! Det er vel kanskje et tegn?! Anonymous poster hash: ce8ae...55f
Anonym bruker Skrevet 3. juni 2014 #19 Skrevet 3. juni 2014 Høres ut som det skjer noemnja,det var bare blod i morges, nå er det bare så vidt farget brun utflod (sorry detaljer,Hehe) men jeg tenker likevel at noe er på gang, håper at det rasker på da ;-) Anonymous poster hash: ce8ae...55f
*Smiley* Skrevet 4. juni 2014 #20 Skrevet 4. juni 2014 Hvis det ikke har vært noe blødninger før så kan det være begynnelsen på noe. Håper kroppen din ordner opp på egenhånd.
Anonym bruker Skrevet 4. juni 2014 #21 Skrevet 4. juni 2014 Hvis det ikke har vært noe blødninger før så kan det være begynnelsen på noe. Håper kroppen din ordner opp på egenhånd.Huff, det ble med det i går altså, ikke noe i dag, småstikker litt innimellom, og føler litt press når jeg tusser, men thats it :-( får dagene til hjel, hvis ikke blir de enten det ene eller det andre over helgen :-( Anonymous poster hash: ce8ae...55f
Anonym bruker Skrevet 4. juni 2014 #22 Skrevet 4. juni 2014 Hvis det ikke har vært noe blødninger før så kan det være begynnelsen på noe. Håper kroppen din ordner opp på egenhånd.Huff, det ble med det i går altså, ikke noe i dag, småstikker litt innimellom, og føler litt press når jeg tusser, men thats it :-( får dagene til hjel, hvis ikke blir de enten det ene eller det andre over helgen :-( Anonymous poster hash: ce8ae...55f Tusser er da tisser,hahaha :-) Anonymous poster hash: ce8ae...55f
Anonym bruker Skrevet 4. juni 2014 #23 Skrevet 4. juni 2014 Opplevde noe lignende selv i fjor. Ul i uke 6 viste ikke noe embryo, bare tom fostersekk. Dette ble starten på flere uker med venting, småblødninger, og flere ultralyder.. Før det endte med utskrapning, for kroppen klarte ikke å ordne opp selv. Noe jeg skjønte tidlig at den ikkje kom til å gjør, men gynekologen ville bare avvente og se. Det værste var for meg å ikke få bli ferdig og komme seg videre. Jeg var jo klar over at man kan miste, men jeg viste virkelig ikke man kunne ende opp med å gå i ukesvis slik på vent 😕 Det ga meg en god knekk psykisk. Jeg ble heldigvis gravid ikke så lenge etterpå, og er nå 7 mnd på vei 😊 Sender deg en god klem, og håper at du slipper å gå så lenge som jeg gjorde og at kroppen din ordner opp selv! Anonymous poster hash: 297c6...fed
Anonym bruker Skrevet 4. juni 2014 #24 Skrevet 4. juni 2014 Jeg mistet i uke 8 to ganger, mye blod, kumper og slim. Kunne ikke se noe foster, men lette jo heller ikke etter det! Vondt fysisk og mest psykisk. Andre gang ble jeg sykemeldt 4 dager, sliten og lei. Førstegang var jeg på jobb dagen etter, men med blødninger. Ble gravid rett etter på. Har nå to friske barn og tenker ikke mer på det jeg mistet. Det var veldig uferdig Anonymous poster hash: 10168...842
Anonym bruker Skrevet 4. juni 2014 #25 Skrevet 4. juni 2014 Jeg mistet i uke 8 to ganger, mye blod, kumper og slim. Kunne ikke se noe foster, men lette jo heller ikke etter det! Vondt fysisk og mest psykisk. Andre gang ble jeg sykemeldt 4 dager, sliten og lei. Førstegang var jeg på jobb dagen etter, men med blødninger. Ble gravid rett etter på. Har nå to friske barn og tenker ikke mer på det jeg mistet. Det var veldig uferdigAnonymous poster hash: 10168...842 Men dette er vel en sa? Her er det snakk om en ma, hvor fosteret ligger der enda og kroppen ikke setter i gang prosessen med det samme! Fælt når man mister, men i de aller fleste tilfeller, så går det alltid bra til slutt, inkl med deg :-) Anonymous poster hash: ce8ae...55f
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå