Sutring hele dagen

[Anonym bruker]

Har en ettåring som sutrer hele dagen. Hvordan skal jeg reagere på det for å få slutt på sutringa? Ikke småsutring heller bare, men også i stor grad hyling. Har vært sånn siden fødselen, noen få gode perioder bare. Er dritt lei, hver dag er en kamp og alle er deprimerte.

 

Vet ikke om h*n forventer underholdning til alle døgnets tider. I det siste har h*n også våknet kl 22-00 for å leke. Står insengam hyler og skriker, sparker, hopper. Holder på i 3-4 timer.

 

Hva gjør dere for å ha harmoniske unger? Gir oppmerksomhet, leker, koser, duller, tar med ut på ting, triller. Men det er tydeligvis ikke nok.

 

Anonymous poster hash: d80f2...890

[Anonym bruker]

insengam = i senga og

 

Anonymous poster hash: d80f2...890

[Anonym bruker]

Dytt

 

Anonymous poster hash: d80f2...890

[Anonym bruker]

Forstår deg veldig godt! Vi har det helt likt, og har ingen gode råd desverre... Vår eldste var aldri sånn og vi føler vi har behandlet de likt, så jeg tror han har behov for mer oppmerksomhet enn første.

 

Anonymous poster hash: 6b068...ab2

[Anonym bruker]

Dette er jo første barnet også, så h*n får all oppmerksomheten av oss, ingen å være sjalu på (med mindre h*n er sjalu på meg / pappaen, merker litt til det faktisk).

 

Kan det være at det hjelper å etterhvert begynne i barnehage? Har også hørt om unger som er snille i barnehagen og "slemme" hjemme, og omvendt.

 

Håper det gir seg snart, er til å rive seg i håret av. Er generelt også meget utålmodig! Hvis det må ventes på noe, kommer hylingen.

 

Anonymous poster hash: d80f2...890

[Anonym bruker]

Er vel litt alderen også, tenker jeg. Men jeg hadde nok prøvd å ignorer 'dårlig' oppførsel. Tar dere han opp hver gang han sutrer?

Anonymous poster hash: adf82...2af

[Anonym bruker]

Nei, har forsøkt å ignorere, det blir dessverre ikke bedre. Kanskje det har gått så langt at vi må ignorere veeeldig lenge? Merker forskjell på ekte gråt og sutring også, tror det er manipulering. "Gråter", så plutselig gliser h*n

 

Ikke noe gøy i hvertfall.. Skal straks til HS da, kan forsøke å få råd av heksesøster.

 

Anonymous poster hash: d80f2...890

[Anonym bruker]

helsesøster*

 

Anonymous poster hash: d80f2...890

[Anonym bruker]

I hvertfall i den alderen og fremover opplevde jeg at sutringa kom av vanskeligheter med å gjøre seg forstått. Det er jo en form for kommunikasjon, den eneste barna har før de kan snakke faktisk.

Så jeg tok det seriøst og begynte å spørre. Vise vannflaska og spørre om han er tørst. Vise kosepleddet og spørre om han skal kose kosen, vise smokken og spørre om han vil ha sutta osv. Samme i lek, spurte om mamma skulle hjelpe, etterhvert at "mamma kommer snart og hjelper deg".

Han er nå 14 mnd og forstår så utrolig mye! Roer seg når vi begynner å prate sammen. Har lært seg å riste på hodet og si nei. Så vi finner alltid ut av det før jeg begynte med dette og forsøkte å ignorere uønsket adferd (redd for at det skulle bli værre), så roet han seg ikke før etter lang tid, da han ga opp liksom...

 

Anonymous poster hash: 87d40...cbe

[Anonym bruker]

Ok. Kan forsøke det du skriver mangel på kommunikasjon kan det være, h*n sier jo ingenting annet enn mamma og pappa og sånn. Takk for tips.

 

Anonymous poster hash: d80f2...890