Hva gjør man, da!?

[Anonym bruker]

Jeg hadde bursdag for noen dager siden og ba inn til kaffe og kaker i går. (Tradisjon i vår familie, bare hyggelig å samles) Min mor og far er ikke sammen, lykkelig gift med hver sin nye partner på 20ende året. Pappa ringte meg ti min etter selskapet begynte: "Jenta mi, jeg har gått på en smell, jeg..men jeg er veldig glad i deg!" Han sier aldri at han er glad i meg med mindre han er full, så jeg skjønte jo greia, klokken to på en søndag, han skulle på jobb i dag. Forklarte videre at han ikke kom i selskapet, men at han hadde fått en kamerat til å kjøre han opp for å levere gaven. Han kom en time senere, så full at han nesten ikke klarte stå på beina, gav meg en tusenlapp rett i hånda, sa at han måtte dra for de skulle dra å spise middag ute.

 

Jeg kjenner jeg blir den lille jenta igjen, dersom står og ikke forstår hvorfor pappa velger bort meg for alkoholen, som er lei av å aldri komme først!

 

Det hjelper ikke snakke med han, han forstår ikke at han har et problem, han koser seg jo bare i helgene!

 

Det var så vanvittig flaut, foreldrene til nye kjæresten min var der, de hadde gledet seg til å hilse på min familie, inkludert pappa. Alle som var her så jo at han var dritings! Det verste var likevel etter han hadde vært her, INGEN sa noe om det, alle bare unngikk hele emnet.. Vet ikke hva jeg ville med dette innlegget, måtte vel bare få det ut ett sted.

 

Anonymous poster hash: 31e81...980

[Anonym bruker]

Skjønner godt hvordan du har det. Faren til mine 2 eldste barn er slik. De er pr.def voksne og har valgt å kutte kontakten med faren.

De har slitt og sliter med samme tanker som deg, men de orker ikke å forholde seg til han mer.

Familien til din nye kjæreste forstår nok hvordan du har det, og derfor sa de ingenting. Voksne rasjonelle mennesker vet hvor sårt sånt er.

 

 

Anonymous poster hash: 0b483...658

[januarsurprise]

Anonyme alkoholikere har en "avdeling" for pårørende til alkoholavhengige. Det kan være godt å snakke med andre som har nære familiemedlemmer som drikker.

 

Ellers vil jeg bare si at du har min fulle sympati. Syntes det var trist å høre at ingen som var til stede var modige nok til å si noe om det til deg. Men det er jo desverre ganske typisk. Håper du klarte å kose deg litt med resten av familien din.

 

Du kan jo forsøke å spørre han (hvis du orker å gå inn i det med han) neste gang dere treffes hvordan han tror det var for deg å stå der med hele selskapet, og ikke minst foreldrene til nye kjæresten din, mens han var drita og prioriterte både alkohol og kompis i stedet for deg... Uansett hva han sier så er det ikke "å kose seg litt" å være drita en søndag formiddag... og uansett hva han sier så har du helt rett; han valgte alkoholen foran deg - det er ikke noe som bare skjer, det er et valg man tar. Det viktige for deg å holde fast i er at han ikke velger slik fordi det er noe galt med deg -  det er fordi det er noe galt med han.

 

Lykke til videre! (Hilsen ei med lang fartstid fra rusomsorgen...)