Er så ille at jeg ikke vil leve mer...

[Anonym bruker]

Har hatt det veldig vanskelig hele oppveksten. Endte med psykolog, psykiske diagnoser og klarer ikke å jobbe.

Er derfor hjemme om dagene. Har en hund.

 

Kjæresten jobber. og det går altfor mye utover han.. Imed jeg sliter, er det utrolig vanskelig for meg å være alene hjemme. Jeg syns det går så tregt, ingenting å gjøre, men ikke minst er det veldig ødeleggende for meg. Jeg får veldig mye tid til å dra meg selv ned i gjørmen. Siden jeg er alene, og ingen "stopper" meg.

Dette får jo han til å lure på om jeg mener han skal måtte si opp jobben og bare være med meg.. og det er jo ikke noe jeg vil...

 

Dagene er så like, og pågrunn av vanskeligheter er det lite jeg kan gjøre med det..

 

Men dagen går altså slik: Jeg sover så lenge det går, står opp og steller meg, går ut med hunden, inn igjen, prøve å finne på ting. F.eks hjemmestudier, rydde eller lignende, men jeg får det ikke til.

Det som i steden skjer er at jeg blir sittende å tenke. Jeg får meg ikke ut av sirkelen, jeg vil ikke ha det slik mer..

Plutselig ser jeg meg selv i speilet. Da finner jeg ut; oi, kanskje jeg har betennelse i tannkjøttet? Da får jeg panikk, pirker på tennene. Prøver å roe ned, men klarer ikke å la vær å gå til speilet og se igjen...
Eller; plutselig ser jeg en "bulke" i pannen som jeg ikke har sett før, og jeg blir helt borte i den. Jeg får panikk.

 

Jeg har en del strekkmerker på rumpa, og ser enkelte tilfeller strekkmerker på bena som ikke finnes. Plutselig har jeg strekkmerker som ikke finnes på puppa! Men hjernen er sikker på aat det finnes og gir meg enda en grunn til panikk....

Eller så er det hørselen, synet, hodet og puppene som er en "ON-knapp" for panikken...

 

Jeg klarer ikke å la vær, og dette stopper livet mitt, og dagen min!

Må legge til at dette bare er enkelte ting, og at det er mye mer, men at jeg bare tar noen eksempel..

 

Måtte bare få slippe det ett sted.

HVEM kan hjelpe meg??

Anonymous poster hash: 25ebd...090

[Anonym bruker]

Huff, det hørtes ikke lett ut! Går du til behandling? Medisiner? Prøv å finn f.eks frivillig arbeid eller noe. Jeg kjenner ei som er arbeidsufør grunnet vond barndom som finner mye glede i frivillig arbeid! Det er mange som er glade i deg og som helt sikkert hjelper deg dersom du strekker ut ei hand! Jeg regner med du har barn. De har det IKKE bedre uten deg!!!!!

 

Stor klem

 

Anonymous poster hash: 66331...050

[Anonym bruker]

Jeg går til behandling, men bruker ikke medisiner.

Men jeg lurer på om hva eller hvem en kan oppsøke for å få tenkemåten forandret....

 

Takk for klemmen!

Anonymous poster hash: 25ebd...090

[Anonym bruker]

Først av alt - hvem som helst kan gå på veggene og begynne å slite med altfor mye depressive tanker og/eller tanker som går i spinn om man går alene hele dagene. Så det er en normal reaksjon. Men det er ingen tvil om at dine tanker går lenger enn det som er godt for deg og at du trenger hjelp.

 

Går du i behandling nå? I så fall, fortell psykologen din om det du har skrevet her. Ta gjerne bare en kopi av det du har skrevet og gi det til ham eller henne neste time. Ofte blir det slik at man ikke greier å være helt åpen i timene, og da kan det du har skrevet her være til god hjelp for terapeuten slik at denne kan hjelpe deg videre.

Kanskje kan dere trene på teknikker som du kan bruke for å "slå av" tanker som går i ring, eller spore deg inn på noe annet.

 

Videre så tror jeg det er viktig at du finner på andre ting å gjøre, skaff deg en eller flere hobbier. Begynn å lære et språk, ta et kurs eller ta et fag - finn på noe som krever at du konsentrerer deg om noe annet enn tankene som går i spinn.

Kanskje du kan være frivillig til å hjelpe eldre med litt hagearbeid, eller hvis hunden din er stille og rolig så kan du kanskje gå kurs med den slik at den blir besøkshund til sykehjem.

Du skriver at du har hjemmestudier - om du greier så bruk lesesalen på biblioteket en eller flere timer pr dag, der er det ofte lettere å konsentrere seg om det du skal enn det er når du er hjemme.

Lær deg å strikke eller hekle - ofte så finnes det husflidslag som har møter flere ganger i uken som en håndarbeids-kafe midt på dagen, og der er de ofte gode på å hjelpe hverandre.

Se om du kan bli flinkere til å lage mat, bruk tid på oppskrifter, lær mer om kosthold og lag god og næringsrik mat til deg og samboeren.

 

Hver gang du kjenner at tankene går i spinn, gå f.eks. ut på trappen pust rolig ut og inn ti ganger og bestem deg der for noe du kan ta tak i når du går inn igjen, gjøre noe aktivt og helt annet.

Bruk mye tid på hunden din på dressur, du kan trene agility eller gå spor med den.

 

Det er masse du kan gjøre og du har mye å leve for - finn en måte å fylle dagene dine på så slipper du å la tankene gå fullt så mye i spinn.

 

Klem

Anonymous poster hash: 0df23...921

[Anonym bruker]

 

Jeg går til behandling, men bruker ikke medisiner.

Men jeg lurer på om hva eller hvem en kan oppsøke for å få tenkemåten forandret....

 

Takk for klemmen!

 

Anonymous poster hash: 25ebd...090

 

 

Psykologer som driver med kognitiv terapi kan visstnok være gode på å endre tankemønster.

Ellers er det noen psykologer som driver med en form for hypnose - tror de kaller det REM - som også fungerer bra.

 

Snakk med legen din og hør hvilket tilbud som finnes der du bor.

 

Anonymous poster hash: 0df23...921

[Anonym bruker]

Er jo mye jeg kan gjøre, men disse tingene gjør slik at jeg ikke klarer å konsentrere meg om noe annet.

Det sitter på meg heletiden. Ligger våken om natten, og jeg opplever iblant at jeg våkner pågrunn av slike tanker. Og allerede da er dagen så godt som ødelagt.

 

Tusentakk for tips.. Setter jeg pris på..

Anonymous poster hash: 25ebd...090

[Anonym bruker]

Hva er grunnen til at du må holde deg hjemme?

Hvem som helst kan jo gå på veggen av ikke å ha noe å gjøre, ikke ha noe eller noen å jobbe for. Kan du ikke trene, besøke noen som har bruk for det, jobbe for en sak du brenner for eller holde på med en hobby du elsker?

 

Anonymous poster hash: e5e0a...dab