Kommer ikke over den vanskelige barseltiden..

[Anonym bruker]

Har baby på 6 måneder men sliter sånn med "traumer" etter den dårlige starten.

Hadde baby med kolikk i tillegg til mye annet. Jeg ble lett deprimert og det var tider jeg bare ville gi fra meg barnet :-( Nå har jeg så dårlig samvittighet for det.

Klarer ikke å se på bilder av babyen som nyfødt engang uten å bli trist.

Jeg vil bare at det skal gå over, og at vi skal ha det fint sammen!

 

Anonymous poster hash: 40dbb...629

[Anonym bruker]

neiånei:( Har du ikke fått hjelp om dette på helsestasjonen? Der skal de jo kunne gi god oppfølging! Husker selv hvor mye de vektla at mor skulle ha det bra... Mener at du skal få god hjelp hvis du snakker med noen

Anonymous poster hash: d766a...5be

[Anonym bruker]

Barnet mitt er snart 3 år å jeg kommer heller ikke over den vanskelige barseltiden å går fortsatt med dårlig samvitighet.

ENDELIG har jeg tatt grep å har fått legetime i morgen så jeg kan bli henvist til psykolog.

Håper det kan hjelpe meg til å lukke det kapittelet.

Anonymous poster hash: 496d2...a53

[Anonym bruker]

Kom deg videre helt seriøst

 

Anonymous poster hash: 588e5...806

[Anonym bruker]

Barnet mitt er snart 3 år å jeg kommer heller ikke over den vanskelige barseltiden å går fortsatt med dårlig samvitighet.ENDELIG har jeg tatt grep å har fått legetime i morgen så jeg kan bli henvist til psykolog.Håper det kan hjelpe meg til å lukke det kapittelet. Anonymous poster hash: 496d2...a53

Synd å høre at du enda sliter med det :-( Jeg venter på at det skal være over hver eneste dag, huff!

Det er ikke det at jeg er så deprimert lenger, for meg er det hvordan jeg taklet den første tiden.

Føler at jeg burde gjort alt annerledes, og er så redd for om babyen har tatt skade av at jeg gråt så mye og trengte hjelp av andre til å ta vare på han :-( Men det er ikke lett når babyen din bare gråter og ikke vil trøstes.

 

Anonymous poster hash: 40dbb...629

[Anonym bruker]

Kom deg videre helt seriøst Anonymous poster hash: 588e5...806

Det var et lite hyggelig svar.

 

Anonymous poster hash: 40dbb...629

[Anonym bruker]

Samme her og permisjonen min var over på fredag. Jeg har på en måte kommet over det men det er ennå vondt.

 

Jeg hadde en lang slitsom fødsel, sov ikke på to døgn. Så et grusomt slitsomt opphold på barsel med 1-2 timer søvn per natt. Ikke pga mitt barn men hun jeg delte rom med. Ammingen ble et mareritt, det gikk ikke. Jeg var ødelagt når vi kom hjem fra barsel. Men mens vi var der så drev også svigermor på å plaget oss, for første gang så jeg samboer gråte (bortsett fra når sønnen ble født), fordi mora var så fæl med oss (evig lang historie). Ammeslitet fortsatte når vi kom hjem + en psyko svigermor. Når svigermor roet seg ned etter to uker så ble babyen akutt innlagt på sykehuset pga en arvolig infeksjon. Gikk bra men der og da var det fælt. Jeg ble smittet og infeksjonen munterte (el noe i den duren) i meg og ble ganske alvorlig. Jeg ble ikke alvorlig syk men de jagde meg hjem fra sykehuset selv om vi var på isolat (dvs sendte babyen hjem flere dager før de skulle det). Jeg måtte innom legekontoret flere ganger og der var det styr, pga smittefaren. Jeg ble heldigvis fort frisk. Men de måtte ta div prøver av meg, babyen og samboer. Svigermor har blitt litt greiere men jeg tilgir henne aldri. Hun er den som ødela mest egentlig fordi en sykdom er ikke en person som vil oss noe vondt. Hun ville oss noe vondt. I tillegg hadde vi det tøft med babyen i begynnelsen hjemme, lite søvn.

 

På det verste ville jeg bare rømme.

 

I tillegg ble jeg utredet for blodpropp og kreft som gravid, det var skummelt og har grublet masse på det i ettertid.

 

Hvor gammel er babyen? Ting blir bedre når man får det på avstand. Barseltiden får vi aldri tilbake, men vi må heller leve i nåtiden og fremtiden. Snakk med noen, helsesøster kanskje?

 

Klem

 

 

Anonymous poster hash: 0501a...94e