Jeg føler meg SÅ teit

[Anonym bruker]

Veninnen min, som jeg har kjende i nesten 20 år og vært nabo med i 9 år, flyttet i helgen fra mannen din og inn i egen leilighet.

Jeg er rett og slett trist og misunnelig på henne.

Trist fordi hun flytter, ikke mer enn 5 min. på sykkel til henne så hun er i nærheten.

Og misunnelig fordi jeg selv ønsker å flytte fra mannen min men ikke tør å ta det steget.

 

Føler meg super teit som har det sånn :-(

 

Anonymous poster hash: 37582...ddf

[hysterika]

Hvorfor ønsker du å flytte fra mannen din?

Og hva tror du du får hvis du flytter fra mannen din (som du ikke har nå)?

 

Hvis du svarer ærlig på disse to spørsmålene, så finenr du kanskje ut om du skal flytte eller bli

[Mockanin]

Jeg ønsker å flytte fra han fordi forholdet vårt er dødt. Jeg går også på tå hev når det gjelder han og eldste barnet mitt fra et tidligere forhold. Mannen har ikke klart "barnets" overgang fra tenåring til ung voksen så bra og småkjefter hele tiden til meg om han. I tillegg føler jeg avsky for han når det kommer til det sexisme. Han tenner meg ikke i det hele tatt lengre.

 

Om jeg flytter fra han får jeg en hverdag hvor jeg får litt mer tid for meg selv. Jeg vil få færre bekymringer og mindre og irritere meg over. Jeg håper også og finne den indre roen igjen.

Jeg slipper også og engste meg for oppførselen hans ovenfor det eldste barnet mitt også.

Dette er ikke noe som har kommet over meg i dag. Er vel 1,5 -2 år siden jeg begynte å tenke i de baner.

[Mockanin]

Og så var jeg ikke anonym lengre

[Anonym bruker]

Og hva hindrer deg egentlig fra å flytte?

 

Anonymous poster hash: b39e1...e9f

[Mockanin]

Delvis det at det er vanskelig å ta det opp med en som ikke hører etter når jeg sier noe, så er det det barnet vi har sammen, litt økonomi også og det at det er vanskelig å finne noe egnet her vi bor nå. Jeg vil ikke at barnet vi har sammen og som går i barneskolen skal være nødt til å bytte skole.

[Gjest Antarctica]

Men det barnet du har fra før vil takke deg...

[Anonym bruker]

Ingen av de grunnene bortsett fra siste er gode nok i mine øyne! Gjør det som gjør deg lykkelig. Kanskje du kan velge litt utradisjonelt og flytte inn i bofellesskap med venninnen din?

 

Anonymous poster hash: b39e1...e9f

[FrukenB]

Hvis du kjenner etter og kommer frem til at livet vil være bedre uten ham, så er vel et vanskelig brudd verdt det...?

 

Jeg har prøvd og vet

[Mockanin]

Jeg kan ikke bo sammen med min veninne. Til det er leiligheten hennes for liten og hun har et tenåringsbarn. I tillegg også kjærste.

Tenker jeg lar det få over sommeren før jeg tar dette opp. Får bare håpe vi ikke "dreper" hverandre før det.

[Anonym bruker]

Du er ferdig i det forholdet. Sett i gang med å finne praktiske løsninger. Gjør det nå, ikke vent til høsten!

Anonymous poster hash: 80ec2...e6b