Babyen min vil ikke kose

[Anonym bruker]

Føler at babyen min på 5 mnd ikke er glad i meg i det hele tatt.. Hun vil aldri kose med hverken meg eller pappaen, vil aldri ligge i armkroken eller på brystet.. Hun pludrer, ler og leker fint, men hun vil aldri kose.. Er det noe vi foreldre har gjort galt, har hun fått for lite kos og kjærlighet av oss? Jeg er veldig deprimert for tiden fordi jeg føler at hun ikke er glad i meg, og at jeg ikke får gitt henne den nærheten hun behøver så lenge hun bare spreller og sutrer når jeg prøver å kose med henne. Hun virker alltid så stresset når jeg holder henne, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å få henne til å slappe av og kose seg hos meg. Jeg er en elendig mamma...

 

Anonymous poster hash: fd643...069

[Anonym bruker]

Helt normalt. De har ikke tid!!! Ikke tenk på det idet heletatt

 

Anonymous poster hash: c51bf...474

[Anonym bruker]

Du er ikke en elendig mamma :-) da hadde du ikke brydd deg!

Gå til legen din, beskriv problemet, be om en henvisning til sped- og småbarnsteamet på BUP. De gir veiledning til hvordan få til samspillet - dersom det kan være der skoen trykker. De kommer hjem og observerer, og de gir tett oppfølging og veiledning til dere som foreldre.

 

Lykke til!

Mvh barnevernsarbeider :-)

(PS - ikke hør på dem som sier at du kan bare se det an, det går seg til. Er du bekymret - ta kontakt med noen som kan hjelpe dere - dette er viktige månder for barnet ditt! :-)

Anonymous poster hash: 136e3...679

[Anonym bruker]

Helt normalt. De har ikke tid!!! Ikke tenk på det idet heletatt

 

Men hun har vært slik helt siden hun var baby-baby? I begynnelsen lå hun selvfølgelig på brystet og sånt, men det ble fort mindre og mindre, og de to siste månedene har hun ikke villet i det hele tatt... Savner en baby som vil sove på brystet til mammaen sin

 

Anonymous poster hash: c51bf...474

Anonymous poster hash: fd643...069

[Anonym bruker]

Helt normalt. De har ikke tid!!! Ikke tenk på det idet heletatt

 

Anonymous poster hash: c51bf...474

Det var et lettvint svar... du overser at HI skriver at hun selv blir stresset og ikke vet hva hun skal gjøre, og at hun er deprimert fordi situasjonen er som den er... bare det i seg selv kan gjøre det vanskelig med godt samspill med babyen. På den annen side er det ofte ikke store justeringene som skal til før det fungerer godt - men igjen; er du bekymret, så ikke nøl med å be om hjelp, HI :-)

 

#3

 

Anonymous poster hash: 136e3...679

[Anonym bruker]

 

Helt normalt. De har ikke tid!!! Ikke tenk på det idet heletatt

Men hun har vært slik helt siden hun var baby-baby? I begynnelsen lå hun selvfølgelig på brystet og sånt, men det ble fort mindre og mindre, og de to siste månedene har hun ikke villet i det hele tatt... Savner en baby som vil sove på brystet til mammaen sin Anonymous poster hash: c51bf...474

Anonymous poster hash: fd643...069

Som sagt: helt normalt...

 

Min er var også sånn hele veien. Tok det opp med helsesøster, hun sa det samme. At det var helt normalt. Alle babyer er forskjellige, noen er mer opptatt av det enn andre.

 

 

 

Anonymous poster hash: c51bf...474

[Anonym bruker]

 

Helt normalt. De har ikke tid!!! Ikke tenk på det idet heletatt Anonymous poster hash: c51bf...474

Det var et lettvint svar... du overser at HI skriver at hun selv blir stresset og ikke vet hva hun skal gjøre, og at hun er deprimert fordi situasjonen er som den er... bare det i seg selv kan gjøre det vanskelig med godt samspill med babyen. På den annen side er det ofte ikke store justeringene som skal til før det fungerer godt - men igjen; er du bekymret, så ikke nøl med å be om hjelp, HI :-) #3 Anonymous poster hash: 136e3...679

Hei, selverklærte ekspert. Jeg har vært i kontakt me dbåde helsesøster og sped- og småbarnsteamet. H.e.l.t. N.o.r.m.a.l.t fortsatt. Slapp av, du.

 

Anonymous poster hash: c51bf...474

[Anonym bruker]

 

Du er ikke en elendig mamma :-) da hadde du ikke brydd deg!

 

Gå til legen din, beskriv problemet, be om en henvisning til sped- og småbarnsteamet på BUP. De gir veiledning til hvordan få til samspillet - dersom det kan være der skoen trykker. De kommer hjem og observerer, og de gir tett oppfølging og veiledning til dere som foreldre.

 

Lykke til!

Mvh barnevernsarbeider :-)

(PS - ikke hør på dem som sier at du kan bare se det an, det går seg til. Er du bekymret - ta kontakt med noen som kan hjelpe dere - dette er viktige månder for barnet ditt! :-)

 

Anonymous poster hash: 136e3...679

Takk for svar.. Skal på helsestasjonen til uka, så jeg skal ta det opp der. Jeg prøver å ha et godt samspill med henne, prater med henne hele tiden.. Har du noen råd til forskjellige ting jeg kan prøve ut?

 

Anonymous poster hash: fd643...069

[Anonym bruker]

Det er helt normalt! Barn er forskjellige akkurat som oss voksne, noen liker kos, andre ikke så mye. Det er ikke gitt at alle babyer elsker kos. Min eldste likte best å få fred og å ligge alene, hun er i dag veldig selvstendig og elsker kos når hun får bestemme selv. Yngstemann er mer av den kosete typen som man forbinder med babyer, og vi har behandlet dem likt så det er ikke det det går på

 

Anonymous poster hash: f117a...71d

[BareMas]

Slik var mi også da hun var rundt halvåret, hadde det for travelt med å oppdage verden til å kose. I perioden mellom 4-7mnd lærte hun å snu seg alle veier, krabbe, rulle, reise seg ved bordet og gå rundt det, de fleste tennene dukket opp m.m. Hadde akkurat samme følelsene som deg. -liker hun meg ikke? -har vi samspillsproblemer? -er jeg lite oppmerksom ovenfor hennes behov? -lar jeg henne ligge for mye på gulvet?

På helsestasjonen fikk eg masse skryt for både samspill og at hun hadde fin utvikling. Nå er hun 2år, ei kjempeflott jente, som leker både selvstendig og med andre, og har masse tid til å kose med mammaen sin. Så mest sannsynlig er det helt normal utvikling du ser hos babyen din, men som en over her sier, er du bekymret tar du kontakt med noen som kan hjelpe deg å avdekke evnt problemer.

[Anonym bruker]

 

 

Helt normalt. De har ikke tid!!! Ikke tenk på det idet heletatt Anonymous poster hash: c51bf...474

Det var et lettvint svar... du overser at HI skriver at hun selv blir stresset og ikke vet hva hun skal gjøre, og at hun er deprimert fordi situasjonen er som den er... bare det i seg selv kan gjøre det vanskelig med godt samspill med babyen. På den annen side er det ofte ikke store justeringene som skal til før det fungerer godt - men igjen; er du bekymret, så ikke nøl med å be om hjelp, HI :-) #3 Anonymous poster hash: 136e3...679

Hei, selverklærte ekspert. Jeg har vært i kontakt me dbåde helsesøster og sped- og småbarnsteamet. H.e.l.t. N.o.r.m.a.l.t fortsatt. Slapp av, du.

 

Anonymous poster hash: c51bf...474

 

Ja, så du kan være i kontakt med dem, men du synes ikke andre som er stresset og bekymret skal kunne gjøre det...? Det KAN jo være ting som skiller HI's situasjon fra din..? Eller du fikk kanskje et grundig helhetsinntrykk etter å ha lest noen setninger på et forum...?

 

#3

 

Anonymous poster hash: 136e3...679

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Helt normalt. De har ikke tid!!! Ikke tenk på det idet heletatt Anonymous poster hash: c51bf...474

Det var et lettvint svar... du overser at HI skriver at hun selv blir stresset og ikke vet hva hun skal gjøre, og at hun er deprimert fordi situasjonen er som den er... bare det i seg selv kan gjøre det vanskelig med godt samspill med babyen. På den annen side er det ofte ikke store justeringene som skal til før det fungerer godt - men igjen; er du bekymret, så ikke nøl med å be om hjelp, HI :-) #3 Anonymous poster hash: 136e3...679

Hei, selverklærte ekspert. Jeg har vært i kontakt me dbåde helsesøster og sped- og småbarnsteamet. H.e.l.t. N.o.r.m.a.l.t fortsatt. Slapp av, du.

 

Anonymous poster hash: c51bf...474

Ja, så du kan være i kontakt med dem, men du synes ikke andre som er stresset og bekymret skal kunne gjøre det...? Det KAN jo være ting som skiller HI's situasjon fra din..? Eller du fikk kanskje et grundig helhetsinntrykk etter å ha lest noen setninger på et forum...?

 

#3

 

Anonymous poster hash: 136e3...679

hvor har jeg skrevet at jeg nekter noen å ta kontakt med dem? Haha, du burde roe deg ned noen hakk gitt. Gå ut, byt sola, pass på blodtrykket

 

Anonymous poster hash: c51bf...474

[Anonym bruker]

Det skal sies at hun har vært veldig sosial og opptatt av omverdenen helt siden hun var nyfødt omtrent, men føler at det kanskje er noe vi har gjort galt likevel? Vi har hatt henne en del på brystet med ansiktet utover, da hun foretrekker å ligge på rygg, og sånn har vi sittet en del mens vi har sett på TV og lignende. Kanskje det er derfor, fordi vi har hatt henne med ansiktet bort fra oss? Er virkelig lei meg på grunn av dette.. Nå vil hun ikke ha puppen min heller.. Ammehjelpen mente det var helt normalt med perioder med ammenekt, men tenk om det er knyttet sammen med dette?

 

Anonymous poster hash: fd643...069

[Anonym bruker]

Det skal sies at hun har vært veldig sosial og opptatt av omverdenen helt siden hun var nyfødt omtrent, men føler at det kanskje er noe vi har gjort galt likevel? Vi har hatt henne en del på brystet med ansiktet utover, da hun foretrekker å ligge på rygg, og sånn har vi sittet en del mens vi har sett på TV og lignende. Kanskje det er derfor, fordi vi har hatt henne med ansiktet bort fra oss? Er virkelig lei meg på grunn av dette.. Nå vil hun ikke ha puppen min heller.. Ammehjelpen mente det var helt normalt med perioder med ammenekt, men tenk om det er knyttet sammen med dette?

 

Anonymous poster hash: fd643...069

[Anonym bruker]

 

Du er ikke en elendig mamma :-) da hadde du ikke brydd deg!

 

Gå til legen din, beskriv problemet, be om en henvisning til sped- og småbarnsteamet på BUP. De gir veiledning til hvordan få til samspillet - dersom det kan være der skoen trykker. De kommer hjem og observerer, og de gir tett oppfølging og veiledning til dere som foreldre.

 

Lykke til!

Mvh barnevernsarbeider :-)

(PS - ikke hør på dem som sier at du kan bare se det an, det går seg til. Er du bekymret - ta kontakt med noen som kan hjelpe dere - dette er viktige månder for barnet ditt! :-)

 

Anonymous poster hash: 136e3...679

Takk for svar.. Skal på helsestasjonen til uka, så jeg skal ta det opp der. Jeg prøver å ha et godt samspill med henne, prater med henne hele tiden.. Har du noen råd til forskjellige ting jeg kan prøve ut?

 

Anonymous poster hash: fd643...069

 

Lurt å ta det opp på helsestasjonen :-)

 

Det er fint å snakke med babyen :-) bruk tiden på stellebordet til å ha blikkontakt og speile ansiktsuttrykkene hennes, kanskje henger det noe over stellebordet dere kan ha felles fokus på (peke, se på begge to, "snakke" om), ligge på gulvet sammen med henne av og til - felles fokus på leker etc., vet ikke om du ammer eller gir flaske - gir du flaske er det viktig å ha barnet i armkroken med ansiktene deres mot hverandre (noen setter barnet på fanget med ryggen mot mors mage og ser på tv el liknende i matsituasjonen - det regnes som mindre heldig for samspillet), har du badekar kan dere jo bade sammen - hudkontakt, kommer ikke på mer akkurat i farten - er vel egentlig bare fantasien som begrenser :-)

 

Ellers er jeg enig med #9 -  noen barn er mer/mindre kosete enn andre, akkurat som oss voksne. Poenget mitt er at det er vondt å være usikker på om barnet ditt har det bra/om du gjør ting riktig. Fornuftig å be om hjelp når du føler det sånn :-)

 

#3

 

Anonymous poster hash: 136e3...679

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Helt normalt. De har ikke tid!!! Ikke tenk på det idet heletatt Anonymous poster hash: c51bf...474

Det var et lettvint svar... du overser at HI skriver at hun selv blir stresset og ikke vet hva hun skal gjøre, og at hun er deprimert fordi situasjonen er som den er... bare det i seg selv kan gjøre det vanskelig med godt samspill med babyen. På den annen side er det ofte ikke store justeringene som skal til før det fungerer godt - men igjen; er du bekymret, så ikke nøl med å be om hjelp, HI :-) #3 Anonymous poster hash: 136e3...679

Hei, selverklærte ekspert. Jeg har vært i kontakt me dbåde helsesøster og sped- og småbarnsteamet. H.e.l.t. N.o.r.m.a.l.t fortsatt. Slapp av, du.

 

Anonymous poster hash: c51bf...474

Ja, så du kan være i kontakt med dem, men du synes ikke andre som er stresset og bekymret skal kunne gjøre det...? Det KAN jo være ting som skiller HI's situasjon fra din..? Eller du fikk kanskje et grundig helhetsinntrykk etter å ha lest noen setninger på et forum...?

 

#3

 

Anonymous poster hash: 136e3...679

hvor har jeg skrevet at jeg nekter noen å ta kontakt med dem? Haha, du burde roe deg ned noen hakk gitt. Gå ut, byt sola, pass på blodtrykket

 

Anonymous poster hash: c51bf...474

 

ehh... f.eks. da du skrev "ikke tenk på det i det hele tatt", og du ba meg slappe av... eneste jeg sa til HI var jo at jeg anbefalte henne å ta kontakt.. vel eh... der DU tydeligvis selv har vært - antakelig fordi du selv var bekymret... dahh... ta deg en bolle og nyt finværet sjæl

 

#3

 

Anonymous poster hash: 136e3...679

[Anonym bruker]

Det skal sies at hun har vært veldig sosial og opptatt av omverdenen helt siden hun var nyfødt omtrent, men føler at det kanskje er noe vi har gjort galt likevel? Vi har hatt henne en del på brystet med ansiktet utover, da hun foretrekker å ligge på rygg, og sånn har vi sittet en del mens vi har sett på TV og lignende. Kanskje det er derfor, fordi vi har hatt henne med ansiktet bort fra oss? Er virkelig lei meg på grunn av dette.. Nå vil hun ikke ha puppen min heller.. Ammehjelpen mente det var helt normalt med perioder med ammenekt, men tenk om det er knyttet sammen med dette?

 

Anonymous poster hash: fd643...069

så ikke dette før jeg svarte deg 11:28...

 

Anonymous poster hash: 136e3...679

[Chl85]

Her var tuppa mi bokstavelig talt limt på meg de 3 første månedene også plutselig dabbet det av. Når hun begynte å fatte interesse for ting rundt seg, var ikke alltid mammakos øverst på babylista hennes;) He he.

 

Det var sjeldent hun kunne ligge/sitte i ro på fanget og ble fort irritert... men gikk jeg litt rundt med henne ble hun straks mer samarbeidsvillig. Ville opp og frem å se seg rundt, he he.

 

Men tenkte aldri på det som om det var noe galt med tilknytning og stresset da heller ikke... For at du stresser/låser deg inn på det sporet kan jo det ha noe å si på samspillet kanskje? Hvis du er oppriktig bekymret er det bare å kontakte hs eller bup Men etter hva du selv skriver virker det ganske normalt med en baby på den alderen som ikke vil/har tid til å kose Vil utforske

[Elskerhøsten2014]

Slapp av HI Det kommer,min lille ble ikke kosete får han var 10 mnd og nå er han snart 16mnd og ekstremt kosete,må huske når de er fra 3 til 9 mnd ,synes de det er spennende og leke og de vil ikke ligge i armkroken,de skal sitte da

[Anonym bruker]

Ingen av mine ville heller kose før de fikk seg en skikkelig feberrunde i 8-9 mnds alder. Etter det fikk de øynene opp for kos også Vet ikke om det bare var tilfeldigheter, men det var nå hvertfall sånn med begge mine:)

 

Anonymous poster hash: 0c66e...e07

[☆☆☆]

Første hadde ikkje tid til kos, ville vere på golvet. Kan love deg det er bedre enn slik vi har det no, nr 2 har ikkje tid til å vere på golvet fordi ho vil kose heile tida.

[Gjest Antarctica]

Med erfaring fra 3 barn ser jeg at kosetrangen kommer og går. I noen perioder av livet trenger de meg veldig. Andre ganger er de opptatt av løsrivelse. 15 åringen krever godnattklem hver dag, 8-åringen sliter seg løs... Og han var mye mer mammagutt på babystadiet enn broren var!

[Anonym bruker]

Jeg har akkurat samme problemet med min 6 mnd gamle baby. Jeg har tenkt på både autisme og tilknytningsproblemer og er livredd for om det skulle være noe galt med ham eller at vi har gjort noe feil.

Han vil aldri ligge mot meg og kose/bli holdt, kun sitte på fanget. Han begynner rett og slett å kave og sutre dersom jeg prøver.

Vi fikk en dårlig start med store ammeproblemer hvor jeg gråt mye, så jeg har tenkt på om det kan være derfor han er slik.

Snakket med helsestasjonen og de mente at dersom han ofte kikket bort å smilte til oss/meg, og var blid og fornøyd store deler av dagen, så skulle alt være i orden.

Jeg velger å stole på det, og håper på at han blir mer kosete etterhvert.

Det er forferdelig å gå rundt å bekymre seg, det vet jeg alt om!

 

Anonymous poster hash: 16898...be2