Hvordan kan man avdekke om en 7-åring blir utsatt for overgrep

[Anonym bruker]

Eller ikke. Håper selvsagt at det ikke stemmer, men vil i så fall kunne utelukke det. Ting som har fått meg til å undre i det siste er at hun først fikk veldig vondt der nede da hun tisset. Fikk tatt urinprøve, helt fin. Så begynte hun å være kvalm flere ganger i uka, spesielt når hun skal legge seg.

I går kveld fortalte hun at hun av og til får blod på papiret når hun har tisset. Sier det har vært sånn siden mars (her er det vanskelig å vite hvor sannsynlig det er at hun kan si noe såpass nøyaktig om tid, men det var faktisk på den tiden hun avla urinprøven pga smerter).

Som sagt, vil jo helst ikke tro det har noe med overgrep å gjøre, men vil utelukke. Og hva kan dette ellers være?

 

Anonymous poster hash: 65205...7bd

[Anonym bruker]

Første skritt er for meg å snakke med politiet. De kan veilede deg videre.

 

Anonymous poster hash: 80a3c...a75

[Anonym bruker]

Første skritt er for meg å snakke med politiet. De kan veilede deg videre.

 

Anonymous poster hash: 80a3c...a75

 

Politi? Blir ikke det litt voldsomt? Tenkte mer på hva som er lurt å spørre barnet om etc.

 

Anonymous poster hash: 65205...7bd

[Gjest Julia1984]

Voldsomt?? Hvis du mistenker overgrep er vel ingenting for voldsomt?

[Anonym bruker]

 

Første skritt er for meg å snakke med politiet. De kan veilede deg videre.

 

Anonymous poster hash: 80a3c...a75

 

Politi? Blir ikke det litt voldsomt? Tenkte mer på hva som er lurt å spørre barnet om etc.

 

Anonymous poster hash: 65205...7bd

Dumt å spørre barnet. Hvis man gjør det på feil måte kan man få feil svar.

 

Anonymous poster hash: 78115...db2

[Anonym bruker]

Politi! Slutt å være så evneveik. Mistenker du overgrep så må du handle og da tar du kontakt med politiet. Blir helt matt av reaksjonen din "voldsomt". Regner med du da evt kan tenke deg hvem som har utsatt henne for noe sånt.

 

Handle nå, bare fint hvis det viser seg å være feil

 

Anonymous poster hash: b2e9b...e97

[Gjest Julia1984]

Ja, eksperter må ta seg av dette!

[Anonym bruker]

Voldsomt?? Hvis du mistenker overgrep er vel ingenting for voldsomt?

 

Prøver jo å si her at jeg i utgangspunktet ikke mistenker det, men vil kunne utelukke det.

 

Anonymous poster hash: 65205...7bd

[Anonym bruker]

Du kan evt ringe incestsenteret for å forhøre deg videre. Ikke vent!!!

 

Anonymous poster hash: b2e9b...e97

[Anonym bruker]

Politi! Slutt å være så evneveik. Mistenker du overgrep så må du handle og da tar du kontakt med politiet. Blir helt matt av reaksjonen din "voldsomt". Regner med du da evt kan tenke deg hvem som har utsatt henne for noe sånt.

 

Handle nå, bare fint hvis det viser seg å være feil

 

Anonymous poster hash: b2e9b...e97

 

Evneveik, faktisk. Nei, jeg sliter virkelig med å forstå både hvem det skulle vært og når det skulle foregått, siden jeg alltid er her. Prøver bare å nøste opp i alle tenkelige tråder for å kunne finne ut av dette, og da kan jeg ikke utelukke overgrep heller selv om det virker svært usannsynlig.

 

Anonymous poster hash: 65205...7bd

[Anonym bruker]

Kontakt noen iallefall, politi, insestsenter, helsestasjonen. Opplevde seksuelle overgrep fra den alderen og det har ødelagt meg psykisk for alltid:(

 

Anonymous poster hash: 18d6d...aa8

[Anonym bruker]

Det kan være snakk om annet der nede, stramt urinrør kan gi smerter og blødning, da kommer blodet fra urinrør, ikke skjeden.

 

Men om det kan ligge mistanke om overgrep, kontakt legen hennes, få en samtale alene først, hvor du forklarer redselen din, neste steg vil nok da være at hun blir med til legen, så legen snakker med henne, eventuelt vil det være lege på sykehuset som tar den samtalen med henne. Legen går ikke konkret inn på "misbruk/overgrep", men har en samtale med henne, hvor de ut ifra svar og holdning, kan si hvor vidt du bør gå videre til politiet med dette.

 

Det å sitte i slik redsel er GRUSOMT, men man MÅ gå hardt til verks, tilfelle det er snakk om overgrep. Vært der selv, enda vi ikke mistenkte det konkret, så lå det i bakhodet vårt, en redsel for at det kunne være dette..

jeg kontaktet legen, snakket med henne om saken, hun ordnet time 2 dager etter hvor hun snakket med jenta vår, så snakket vi sammen igjen, ut ifra det hun hadde snakket med henne om, så var det ikke stor sjanse for at det var overgrep det var snakk om, på slutten av timen satt vi alle 3 sammen (jeg, legen og jenta mi) og legen forklarte oss at beste var en tur til sykehuset, der ville de ta noen undersøkelser, det ville ikke være smertefullt eller noe, men de måtte passe på så hun ikke hadde skader eller noe.

På sykehuset ble det avdekket at hun hadde kortere urinrør enn normalen, ble utført en liten operasjon på henne, og etter det forsvant smerter og blod.

Anonymous poster hash: 76143...932

[Anonym bruker]

Urinveisinfeksjoner?

Det enkle er ofte det beste :-)

Om det ikke er andre "symptomer" så er det litt voldsomt med politiet. Fortell om andre indikasjoner, for det å mistenke overgrep med blod på papiret er litt voldsomt. Urinveisinfeksjoner kommer og går, blod i urinen kommer å går, at det ikke blir utslag trenger ikke bety noe.

 

Anonymous poster hash: 76276...4cd

[Anonym bruker]

Herregud da, damer! HI mistenker jo ikke overgrep, men vil ikke utelukke det. Ta en prat med fastlegen, HI, eller den barnelegen barnet har vært hos.

 

Anonymous poster hash: b5b55...c4f

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jeg kontakter legen i morgen. Har selv operert urinveiene, men da slo jo uvi ut på prøver. Det har det ikke gjort på henne. Ubehandlet gikk det over i nyrebekkenbetennelse ganske fort på meg.

 

Men jeg synes helt klart at en lege er et mer naturlig sted å starte enn hos politiet når situasjonen er som den er.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 65205...7bd

[Anonym bruker]

Jeg ville nå bestilt time hos legen, jeg ville tenkt at grunnen er medisinsk..

 

Du skal ikke "avhøre" ungen om du faktisk mistenker overgrep, om du stiller ledende spørsmål på feil måte og det faktisk er overgrep har du ødelagt for de som skal ta dommeravhør senere ved å lede henne.

 

Anonymous poster hash: 27ff7...734

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jeg kontakter legen i morgen. Har selv operert urinveiene, men da slo jo uvi ut på prøver. Det har det ikke gjort på henne. Ubehandlet gikk det over i nyrebekkenbetennelse ganske fort på meg.

 

Men jeg synes helt klart at en lege er et mer naturlig sted å starte enn hos politiet når situasjonen er som den er.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 65205...7bd

Jenta vår hadde ikke uvi, men måtte ha "forlenging" av urinrør, urinrør trekker seg litt sammen om man stopper strålen ol, om urinrøret er for stramt da, så kan det få små rift på innsiden, noe som gir smerte når man urinerer (urin i såret, og blod i urin)

 

Enig med deg om at det blir feil å starte denne her hos politiet, start hos legen, om dere blir henvist på sykehuset, og det ikke gir resultater, eller hun medisineres mot uvi tilfelle, og det ikke gjør noe forskjell, så er neste steget politiet, men først etter dere utelukker medisinsk grunn til dette.

 

Anonymous poster hash: 76143...932

[Anonym bruker]

Når man ikke har konkrete mistanker om misbruk så er jeg enig med hi om at det er litt "voldsomt" å gå til politiet.

 

Min datter på 3,5 år var ofte rød og sår nedentil da hun kom fra faren. Først trodde jeg bare hun ikke tørket seg godt nok etter dobesøk og snakket med både far og barnehagen om det. Men hun fortsatte å være sår da hun kom fra faren. En dag fortalte hun om noe med stebroren på 8 år. Jeg mistenkte ikke misbruk, men heller seksuell lek. Da oppsøkte jeg fastlege og helsesøster. Og tok det derifra.

Man skal være veldig forsiktig med hvordan man går fram, man må ikke legge ord i munnen til barna, men heller få hjelp av fagfolk til å snakke med dem. På den måten går det riktigere for seg..

 

Anonymous poster hash: d2364...82c

[Anonym bruker]

Hei

 

For det første vil jeg si at jeg synes det er så fint at du tør tenke tanken, og at du er bevisst på at barn faktisk kan utsettes for ting som er utenfor vår kontroll som foreldre.

 

Ved seksuelle overgrep er det svært ulikt fra barn til barn hvordan dette gir seg utslag i symptomer. Det kan være alt fra voldsomme atferdsendringer som skjer raskt, til at noen barn ikke endrer seg i det hele tatt slik at det er synlig for omverdenen. Så det er vanskelig å gi generelle svar på dette.

 

For jenta di synes jeg også det hørtes ut som en god idé og begynne hos legen, bare vær klar over at almennleger ikke er spesielt trent i å snakke med barn om vanskelige tema, så når du går til legen bør det være for å få utredet det medisinske. Dersom legene ikke klarer å finne noen medisinsk årsak til at hun har smerter og er kvalm er det tid for å ta det et skritt videre. Riktig instans er faktisk politiet, eller du kan også henvende deg til den lokale barneverntjenesten og drøfte hvordan du skal gå frem. Hos politiet har de spesialtrente folk som snakker med barn i hyggelige omgivelser/samtalerom. Barneverntjenesten har ofte en lavere terskel enn politiet for å snakke med barn, og de er også godt trent i dette. Spør om de benytter metoden "barnesamtalen" av Gamst/Langballe (avhenger av hvilken kommune du bor i) - det er et godt tegn :-)
Etter min erfaring blir ofte helsesøster for puslete når det kommer til mistanke om overgrep. Evt har kommunen du bor i en avd som heter psykisk helse barn og unge (el. liknende) - psykisk helsearbeidere som har samtaler med barn og unge - det kan også være verdt å prøve. Noen kommuner har også lavterskeltilbud som heter ting som "familieteam", "forebyggende avd barn og unge", eller liknende, hvor det jobber familieterapeuter, psykisk helsearbeidere og/eller psykologer. Der kan du også henvende deg selv, og man får time raskt.

 

Uansett skal du ikke være redd for å snakke med jenta di selv. Snakk om gode og vonde hemmeligheter - at gode hemmeligheter er greit å ha (som hva man skal gi bort til jul), men at ingen har lov å be barn holde på vonde hemmeligheter (som at noen tar en på private steder på kroppen). Snakk om hva private steder på kroppen er, og hva som er greit og ikke greit at andre voksne eller barn gjør, også ift lek hvis det er noe hun kan ha opplevd som ubehagelig fra jevnaldrende. Dette er en prat alle foreldre bør ha med barna sine, og det er ikke noe "farlig" å snakke med barn om disse tingene - snarere tvert i mot; det kan utgjøre en forskjell ift at barn faktisk tør å snakke med foreldrene sine dersom de opplever ting som ikke er greit, og kanskje noen til og med har forbudt dem å snakke med noen om. Fortell henne at hun alltid kan fortelle deg ting som skjer henne - uansett hva andre sier.

 

Lykke til! Hilsen barnevernsarbeider ;-)

Anonymous poster hash: edca0...01d