Dere som har bodd i forsterhjem

[Anonym bruker]

Var det i deres øyne riktig å bli fjernet fra familien deres?

 

Slo dere rot hos fosterfamilien eller ville dere helst tilbake til foreldrene deres?

 

Anonymous poster hash: 241f1...c45

[Anonym bruker]

Jeg hadde en fosterbror, ikke helt det du lurte på da, men jeg vet at han selv var veldig glad for å bo sammen med oss og ikke med sin biologiske familie (mor, far var ukjent). Han slo rot hos oss og vi sier søster/bror om hverandre.

Anonymous poster hash: 2549a...797

[Gjest Antarctica]

Min mann har et fosterbarn (som er voksen, nå da), og i dette tilfellet ba gutten til slutt selv om å få slippe å møte de biologiske foreldrene igjen. De hadde samvær under tilsyn et par ganger i året i mange år. Gutten ville gjerne møte søsknene, som bodde hos andre fosterforeldre, men moren og faren vil han ikke se igjen i sitt liv.

[Anonym bruker]

Foster barn fra jeg var 2 år. Min biologiske familie var alkoholikere & moren min har seriøse problemer med å se andre folks behov. Hun ignorerte meg i 4 uker på sykehuset ringte Bv & jeg ble aldri med hjem derfra. Ble hentet til beredskapshjem & bodde det til jeg fikk permanent familie uka før jeg ble 2 år. Det er Tydlig for meg hvorfor jeg ikke fikk bli der. & jeg er veldig glad i familien min! (Foster) mamma er verdens beste mamma & jeg ville ikke byttet bort foster familien min for noe. Er så glad Bv ble varslet & jeg fikk muligheten til å ha et normalt liv i en normal familie, hvor alle ble sett. Bio mor er per dags dato ikke i livet mitt. Bio far drakk seg ihjel for 6 år siden.

 

Anonymous poster hash: 0c054...9bc

[Anonym bruker]

Ja, jeg ble flyttet som tolvåring og er sjeleglad for det. Moren min var en egoist og mer opptatt av mannfolk enn av oss ungene, og faren min brydde seg ikke nok til å ha full omsorg. Da føler man seg ønsket og verdsatt da..

 

Ble veldig glad i fosterfamilien min, men har dessverre ingen kontakt i dag. Savner dem hver dag, men de gjorde en jobb og når jeg flyttet ut var de visst ferdige. 

Anonymous poster hash: bde8e...0f3

[Anonym bruker]

 

Ja, jeg ble flyttet som tolvåring og er sjeleglad for det. Moren min var en egoist og mer opptatt av mannfolk enn av oss ungene, og faren min brydde seg ikke nok til å ha full omsorg. Da føler man seg ønsket og verdsatt da..

 

Ble veldig glad i fosterfamilien min, men har dessverre ingen kontakt i dag. Savner dem hver dag, men de gjorde en jobb og når jeg flyttet ut var de visst ferdige. 

 

Anonymous poster hash: bde8e...0f3

 

 

Uff, så trist for deg... En skulle nesten tro at i en slik "jobb" så må man forstå og også ønske at forholdet skal vare livet ut.

 

Anonymous poster hash: 2549a...797

[Anonym bruker]

Ja, det var vel riktig at vi ble hentet, men samme hvor mye problemer min mor hadde var jeg alltid svært glad i henne, og hun gjorde alltid det beste hun kunne for oss. 

Bodde i fosterhjem innen familien, men lengtet vel alltid hjem til mamma selv om jeg forsto at vi ikke kunne bo der, og skulle ønske det var annerledes.

Anonymous poster hash: f2f5f...9d7

[Anonym bruker]

 

 

 

Ja, jeg ble flyttet som tolvåring og er sjeleglad for det. Moren min var en egoist og mer opptatt av mannfolk enn av oss ungene, og faren min brydde seg ikke nok til å ha full omsorg. Da føler man seg ønsket og verdsatt da..

 

Ble veldig glad i fosterfamilien min, men har dessverre ingen kontakt i dag. Savner dem hver dag, men de gjorde en jobb og når jeg flyttet ut var de visst ferdige.

 

Anonymous poster hash: bde8e...0f3

 

Uff, så trist for deg... En skulle nesten tro at i en slik "jobb" så må man forstå og også ønske at forholdet skal vare livet ut.

 

Anonymous poster hash: 2549a...797

Huff.... Den er tøff. Klem til deg!

 

Anonymous poster hash: 8d8d6...d76

[Anonym bruker]

Hvorfor ble dere flyttet fra hjemmet??

Syns det er så mye fokus på barnevernet om dagen jeg så er nesten redd for å ta et glass vin på verandaen i tilfelle noen ser meg....

Anonymous poster hash: cef9f...5d2

[Anonym bruker]

Har en fosterbror. Han er nå godt over 30 år og er fortsatt min bror. Kommer hjem til jul, jeh er tante for hans barn og han er min bror.

Anonymous poster hash: 1e050...a28

[Anonym bruker]

 

Hvorfor ble dere flyttet fra hjemmet??

Syns det er så mye fokus på barnevernet om dagen jeg så er nesten redd for å ta et glass vin på verandaen i tilfelle noen ser meg....

 

Anonymous poster hash: cef9f...5d2

 

Fordi min mor forsvant i noen dager, og kom hjem og slengte meg i veggen. Jeg løp til naboen og fikk hjelp.

 

Anonymous poster hash: bde8e...0f3

[Anonym bruker]

 

 

Hvorfor ble dere flyttet fra hjemmet??

Syns det er så mye fokus på barnevernet om dagen jeg så er nesten redd for å ta et glass vin på verandaen i tilfelle noen ser meg....

 

Anonymous poster hash: cef9f...5d2

 

Fordi min mor forsvant i noen dager, og kom hjem og slengte meg i veggen. Jeg løp til naboen og fikk hjelp.

 

Anonymous poster hash: bde8e...0f3

 

Å stakkars deg....høres frytelig ut. All min sympati...Klem

 

Anonymous poster hash: cef9f...5d2

[Anonym bruker]

 

Hvorfor ble dere flyttet fra hjemmet??

Syns det er så mye fokus på barnevernet om dagen jeg så er nesten redd for å ta et glass vin på verandaen i tilfelle noen ser meg....

 

Anonymous poster hash: cef9f...5d2

 

Tror ikke du skal være redd for å ta deg et glass vin, eller to om du vil for den del. 

 

Jeg ble hentet fordi mor hadde rusproblemer. Men det må sies at hun alltid tok seg av oss, og det var ikke før etter vi ble hentet det sklei skikkelig ut.

 

 

Anonymous poster hash: f2f5f...9d7

[Anonym bruker]

Søsteren min miste alle tre ungene sine for lenge siden,å de to minste har heldig tydlig slått seg til ro i den nye familien å trives godt der.

De omtaler moren med fornavnet,noe som selvsagt sårer søsteren min.

Hun eldste var 8 år når hun ble flyttet å hun har enda ikke slått seg til ro å snakker alltid om at hun vil bo hos moren sin.

Hun sier at hun ser frem til hun blir 18 år for da kan hun bo med moren sin igjen.

Anonymous poster hash: 1f041...78f

[Anonym bruker]

 

Søsteren min miste alle tre ungene sine for lenge siden,å de to minste har heldig tydlig slått seg til ro i den nye familien å trives godt der.

De omtaler moren med fornavnet,noe som selvsagt sårer søsteren min.

Hun eldste var 8 år når hun ble flyttet å hun har enda ikke slått seg til ro å snakker alltid om at hun vil bo hos moren sin.

Hun sier at hun ser frem til hun blir 18 år for da kan hun bo med moren sin igjen.

 

Anonymous poster hash: 1f041...78f

 

Stakkars 8-åringen Hva var det som gjorde at hun mistet dem?

Ikke hi, men bare lurer.

 

Anonymous poster hash: b882e...013

[Anonym bruker]

Ja jeg er fosterbarn. Ble flyttet da jeg var ung, husker ikke hvor ung. 3 år tror jeg. Hele den biologiske slekta er narkomane og jeg har aldri møtt foreldrene mine etter jeg ble flytta. Bodde hele oppveksten på hemlig adresse. Ble flyttet rundt på div institusjoner/fosterhjem til jeg var fire og da kom jeg til den mest fantastiske familien. De er min familie fult og helt og da de etter gjentatte forsøk ikke fikk adoptere meg fikk jeg endre etternavn til deres navn isteden. Jeg får arv som brødrene mine og er den dag i dag fortsatt en like stor del av familien som de ande barna. Samme med mine barn. Jeg er heldig som har de:-)

 

Anonymous poster hash: b7099...e91