emosjonell ustabil personlighetstrekk

[Anonym bruker]

Hvordan er det å leve med en som lider av dette? Satse på forholde eller løpe for som f?

 

Møtt en da. Vi klikka med en gang, sjelevenner? I hvertfall er dette en fyr jeg virkelig ville ha satsa på. Han virka ordentlig, har jobb og ting på stell. Men så forteller han meg om dette, om faren hans som gjorde mye når han var liten, at han måtte være ærlig om dette. Han er ikke voldelig (og har aldri vært det), men kan i følge han selv dra en krangel litt langt (verbalt)..

 

Hva skal jeg tro? Skal jeg la drømmemannen dra pga dette? Eller sette meg inn i det, bli kjent med "sykdommen"(?) Og satse??

 

Anonymous poster hash: aa100...1a1

[Anonym bruker]

Ta tiden til hjelp og se hvordan det går.

 

Anonymous poster hash: 3057e...f46

[Anonym bruker]

Jeg ville løpt. Personlighetstrekk er noe som er svært vanskelig å gjøre noe med, og tenke at han endrer seg er ikke produktivt i alle fall. Du kan jo sette deg inn i hva det er, ta noen samtaler med psykolog, og så gjøre opp status? Spørs jo hvor plaget han er.

Anonymous poster hash: 84ffa...a46

[Anonym bruker]

Ta tiden til hjelp og se hvordan det går. Anonymous poster hash: 3057e...f46

Signerer denne. Og tenker du deg barn, så ville jeg evt ventet med det til jeg kjente han godt nok og hadde prøvd å leve litt sammen med han først..

 

Anonymous poster hash: 61f71...fe0

[Anonym bruker]

Siden han er så åpen med deg om det, så ville jeg gitt ham en sjanse.

Det går an å avtale en del koder, om at når han begynner å gå for langt verbalt, så skal han fjerne seg fra situasjonen/krangelen osv.

 

Virker som om han er bevisst det. Går han i terapi eller har gjort det?

Anonymous poster hash: 3e02a...c5d

[Anonym bruker]

Kjære deg,
dette er IKKE drømmemannen!! Jeg er i skrivende stund på vei ut av et forhold med en "slik". Og det har vært beintøft!

Jeg falt også pladask, han er VELDIG god med ord, og jeg trodde vi var sjelevenner. Kanskje er vi det, men det spiller ingen rolle, for forholdet fungerer ikke. Han er umulig å leve med i hverdagen. Umulig å leve med i ferier. 
Han manipulerer, mistenker, er enormt paranoid, sjalu, anklagende, narsissistisk, og går fra et humør til det neste på et blunk. Han kan skjelle meg ut i ett øyeblikk, for så å be på sine knær om unnskyldning i det neste. Rett og slett som diagnosen heter; emosjonell ustabil! Veldig uforutsigbar. 

Han blir som et barn, du kan ikke regne med ham.

Han er ærlig med deg fordi de med denne personlighetsforstyrrelsen gjerne elsker oppmerksomhet, de elsker å snakke om seg selv. Det spiller ingen rolle om det er positiv eller negativ oppmerksomhet. 

Du vil ikke kunne endre ham, de lærde strides om det i det hele tatt er mulig å behandle en med personlighetsforstyrrelse. Så den han er, vil han være.
Du vil kanskje ende opp med dårlig samvittighet fordi han tvinner deg rundt lillefingeren med sin manipulering (uten at du merker det). Han kan få deg til å tro at himmelen er rosa hvis han har noe han ønsker å oppnå med dette. Derfor kan man selv bli usikker og slite med psyken i etterkant. Min (eks)mann har drevet psykisk terror og jeg har ikke oppdaget det fordi han er en ekspert i å manipulere. I etterkant føler jeg meg nesten dum. 

Som regel har de med denne diagnosen også store problemer med nære relasjoner, de klarer ikke å være i et forhold. Kanskje vil han plutselig ikke bry seg om deg, gå lei, eller så vil han være så bundet til deg, samtidig som han ikke vil det, at han snur alt rundt og får deg til å gå fra ham.

Dersom du velger å satse på denne mannen så ber jeg deg være varsom. Pass på deg selv! Les deg opp og vit hva du går til. Ta det sakte. Ser du trekk ved ham du blir usikker på, ta et steg tilbake og tenk deg om en gang til.

Det finnes selvfølgelig grader, og noen er mer utsatt enn andre. Men kanskje har han også tilleggsdiagnoser, det er vanlig.

Pass på å ha noen rundt deg, noen som er klar over situasjonen og kan støtte deg. Kanskje t.o.m. en psykolog.


Ønsker deg lykke til med hva du enn måtte velge

Anonymous poster hash: ca8d8...d8a

[Anonym bruker]

Takk for svar! Er ikke lett dette her asså! Det måtte jo bare være noe med han! :/ han begynner på behandling (psykolog) etter sommeren igjen og virker jo veldig klar over problemene sine..

 

Er så leit å droppe han fordi han har dette når jeg ikke en gang har merka noe! Tror jeg heller tar en sjanse, og blir kjent med han sakte men sikkert..

 

Jeg har et barn fra før av også, men han kommer ikke til å treffe barnet på veldig lenge!

 

Hl

 

Anonymous poster hash: aa100...1a1

[fiolregn]

Det eneste et mennesker med personlighetsforstyrrelser profitterer (hvis man er heldig) på er å bli ansvarliggjort. Han kan gå til psykolog så lenge han vil, det vil sannsynligvis ikke hjelpe. Det vil bli umåtelig tøft for deg, ettersom mennesker med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse som regel vil ha romantiske forhold preget av dramatikk, uforutsigbarhet og ja - ustabilitet. Han vil føle seg konstant avvist og kan ha problemer med å opprettholde langvarige forhold.

[Anonym bruker]

Jeg hadde villet treffe psykologen hans. Tror kanskje han kan gi deg et større innblikk i sykdommen hans. Dere kan jo gå dit sammen etterhvert. Det finnes sikkert måter du kan lære å leve med han på. Du må sikkert regne med noen utfordringer i hverdagen. Det finnes vel ulike grader av dette som av alt annet. Dette er det bare du og han som kan finne ut av.

 

Anonymous poster hash: 37cb2...a43

[Anonym bruker]

Jeg ville løpt, fort som faen.

Å gå inn i dette med øynene åpne, og barn fra før... Meget naivt.

 

Anonymous poster hash: c64d7...fd0

[Anonym bruker]

Kjære deg,dette er IKKE drømmemannen!! Jeg er i skrivende stund på vei ut av et forhold med en "slik". Og det har vært beintøft!Jeg falt også pladask, han er VELDIG god med ord, og jeg trodde vi var sjelevenner. Kanskje er vi det, men det spiller ingen rolle, for forholdet fungerer ikke. Han er umulig å leve med i hverdagen. Umulig å leve med i ferier. Han manipulerer, mistenker, er enormt paranoid, sjalu, anklagende, narsissistisk, og går fra et humør til det neste på et blunk. Han kan skjelle meg ut i ett øyeblikk, for så å be på sine knær om unnskyldning i det neste. Rett og slett som diagnosen heter; emosjonell ustabil! Veldig uforutsigbar. Han blir som et barn, du kan ikke regne med ham.Han er ærlig med deg fordi de med denne personlighetsforstyrrelsen gjerne elsker oppmerksomhet, de elsker å snakke om seg selv. Det spiller ingen rolle om det er positiv eller negativ oppmerksomhet. Du vil ikke kunne endre ham, de lærde strides om det i det hele tatt er mulig å behandle en med personlighetsforstyrrelse. Så den han er, vil han være.Du vil kanskje ende opp med dårlig samvittighet fordi han tvinner deg rundt lillefingeren med sin manipulering (uten at du merker det). Han kan få deg til å tro at himmelen er rosa hvis han har noe han ønsker å oppnå med dette. Derfor kan man selv bli usikker og slite med psyken i etterkant. Min (eks)mann har drevet psykisk terror og jeg har ikke oppdaget det fordi han er en ekspert i å manipulere. I etterkant føler jeg meg nesten dum. Som regel har de med denne diagnosen også store problemer med nære relasjoner, de klarer ikke å være i et forhold. Kanskje vil han plutselig ikke bry seg om deg, gå lei, eller så vil han være så bundet til deg, samtidig som han ikke vil det, at han snur alt rundt og får deg til å gå fra ham.Dersom du velger å satse på denne mannen så ber jeg deg være varsom. Pass på deg selv! Les deg opp og vit hva du går til. Ta det sakte. Ser du trekk ved ham du blir usikker på, ta et steg tilbake og tenk deg om en gang til.Det finnes selvfølgelig grader, og noen er mer utsatt enn andre. Men kanskje har han også tilleggsdiagnoser, det er vanlig.Pass på å ha noen rundt deg, noen som er klar over situasjonen og kan støtte deg. Kanskje t.o.m. en psykolog.Ønsker deg lykke til med hva du enn måtte velge Anonymous poster hash: ca8d8...d8a

Det høres ut som du har truffet en med både narsissistisk, histrionisk og emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Ikke rart du ble sliten, men det er da slett ikke sikkert at det er slik HIs venn er slik? Det finnes i hovedsak to typer emosjonelt ustabile; den impulsive typen og borderline-typen. Ikke minst finnes det alle varianter av oss mennesker.

 

Tror du bare må prøve ham ut litt, Hi, og hør med ham hva som ligger i begrepet emo.ustabil for hans del.

 

Anonymous poster hash: 9d5f4...180

[Anonym bruker]

 

Kjære deg,dette er IKKE drømmemannen!! Jeg er i skrivende stund på vei ut av et forhold med en "slik". Og det har vært beintøft!Jeg falt også pladask, han er VELDIG god med ord, og jeg trodde vi var sjelevenner. Kanskje er vi det, men det spiller ingen rolle, for forholdet fungerer ikke. Han er umulig å leve med i hverdagen. Umulig å leve med i ferier. Han manipulerer, mistenker, er enormt paranoid, sjalu, anklagende, narsissistisk, og går fra et humør til det neste på et blunk. Han kan skjelle meg ut i ett øyeblikk, for så å be på sine knær om unnskyldning i det neste. Rett og slett som diagnosen heter; emosjonell ustabil! Veldig uforutsigbar. Han blir som et barn, du kan ikke regne med ham.Han er ærlig med deg fordi de med denne personlighetsforstyrrelsen gjerne elsker oppmerksomhet, de elsker å snakke om seg selv. Det spiller ingen rolle om det er positiv eller negativ oppmerksomhet. Du vil ikke kunne endre ham, de lærde strides om det i det hele tatt er mulig å behandle en med personlighetsforstyrrelse. Så den han er, vil han være.Du vil kanskje ende opp med dårlig samvittighet fordi han tvinner deg rundt lillefingeren med sin manipulering (uten at du merker det). Han kan få deg til å tro at himmelen er rosa hvis han har noe han ønsker å oppnå med dette. Derfor kan man selv bli usikker og slite med psyken i etterkant. Min (eks)mann har drevet psykisk terror og jeg har ikke oppdaget det fordi han er en ekspert i å manipulere. I etterkant føler jeg meg nesten dum. Som regel har de med denne diagnosen også store problemer med nære relasjoner, de klarer ikke å være i et forhold. Kanskje vil han plutselig ikke bry seg om deg, gå lei, eller så vil han være så bundet til deg, samtidig som han ikke vil det, at han snur alt rundt og får deg til å gå fra ham.Dersom du velger å satse på denne mannen så ber jeg deg være varsom. Pass på deg selv! Les deg opp og vit hva du går til. Ta det sakte. Ser du trekk ved ham du blir usikker på, ta et steg tilbake og tenk deg om en gang til.Det finnes selvfølgelig grader, og noen er mer utsatt enn andre. Men kanskje har han også tilleggsdiagnoser, det er vanlig.Pass på å ha noen rundt deg, noen som er klar over situasjonen og kan støtte deg. Kanskje t.o.m. en psykolog.Ønsker deg lykke til med hva du enn måtte velge Anonymous poster hash: ca8d8...d8a

Det høres ut som du har truffet en med både narsissistisk, histrionisk og emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Ikke rart du ble sliten, men det er da slett ikke sikkert at det er slik HIs venn er slik? Det finnes i hovedsak to typer emosjonelt ustabile; den impulsive typen og borderline-typen. Ikke minst finnes det alle varianter av oss mennesker.

 

Tror du bare må prøve ham ut litt, Hi, og hør med ham hva som ligger i begrepet emo.ustabil for hans del.

 

Anonymous poster hash: 9d5f4...180

 

Ja, jeg skjønner jo at det jeg har opplevd ikke gjelder for alle, som jeg sier er det selvfølgelig grader, slik det er med det meste. Men poenget mitt var vel at det kan være utfordrende å gå inn i en relasjon med noen som har denne diagnosen. Men vet ikke hva man kan forvente, det er en grunn til at det heter emosjonell ustabil. Derfor ville jeg anbefalt å holde meg unna, for et fellestrekk er uansett at disse har store problemer med å være i et seriøst forhold. Det blir dessverre sjeldent sunt og langvarig.

 

Anonymous poster hash: ca8d8...d8a