Anonym bruker Skrevet 31. mai 2014 #1 Skrevet 31. mai 2014 Dette er egentlig et syteinnlegg, så nå er du advart hvis du ikke vil lese videre. Jeg blir så lei meg, hver eneste dag. Jeg har mann og barn, og det er det. Jobben, joda. Vi er to som jobber sammen, så jeg får pratet litt der om ting som skjer i lokalmiljøet. Bortsett fra dette har jeg ingen venner. Jeg har bekjente som spør et par ganger i halvåret om jeg vil bli med på cafè, men hvis jeg tar initiativ til noe føles det som de unngår meg. Folk glir sakte men sikkert vekk fra meg, og det er så sårt. Jeg føler meg helt mislykka, og skulle så gjerne ønske at noen hadde lyst til å være nær venn med meg. Føler ikke dette er noe jeg kan snakke med mannen om heller, det er så flaut å ikke ha venninner! Var bare god nok når vi var yngre og alt vi gjorde var å drikke/feste hele helga.. Fy søren så misunnelig jeg blir når folk poster på facebook om alle de treffer, alt det gøye de gjør. De er heldige:) Anonymous poster hash: 14817...bd0
Anonym bruker Skrevet 31. mai 2014 #2 Skrevet 31. mai 2014 Hørtes veldig trist ut. Hvor bor du? Anonymous poster hash: e17c0...34d
Clara Oswin Oswald Skrevet 31. mai 2014 #3 Skrevet 31. mai 2014 Ja men jeg har ingen barn eller mann og ekstremt lite venner og de få jeg har gir veldig lite tilbake, kommer ikke på besøk etter at jeg flytta pga skole ikke det at de var på besøk før det da var det alltids jeg som måtte besøke de sånn er det nå og men med lite økonomi så har det blitt til 1 gang etter jul. Sittet i leiligheten med hundene alene siden da Sliter på den sosiale fronten så har ikke lett for å få ordentlige nye venner så er veldig uten for i den sammenhengen på skolen, er også 6 - 8 pluss pluss år eldre en de i klassen i tillegg.. Det er dritt sånn sett men hva med om du skaffer deg en hobby som du liker? Da vil du møte likesinnede som interesserer seg for det samme som deg?
Anonym bruker Skrevet 31. mai 2014 #4 Skrevet 31. mai 2014 Jeg har en hobby, og jeg får vært veldig sosial i forbindelse med den. Jeg har også flere verv i forbindelse med hobbien, så akkurat det behovet blir dekket og vel så det:) Heldigvis, jeg hadde nok slitt litt mer uten noe som helst å gå til utenom jobb og hjem. Men, hobby er hobby. Det virker som de fleste har nok med sitt, og å prate om akkurat det ene emnet hele tiden er jo veldig koselig altså, men det å kunne snakke litt dypere med noen andre enn en psykolog som får betalt for å høre på meg hadde vært så koselig. Bare det å skvaldre med noen over en kopp te om alt det intetsigende som skjedde i går høres jo helt fantastisk ut. Anonymous poster hash: 14817...bd0
Clara Oswin Oswald Skrevet 31. mai 2014 #5 Skrevet 31. mai 2014 Men er det ingen som du deler hobby med som du kunne blitt bedre kjent med på privaten?? Jeg har ingen råd egentlig til å komme med da jeg ikke er særlig flink eller av den sosiale typen selv.. Bare vet hvor kjipt det er og være alene.
Anonym bruker Skrevet 31. mai 2014 #6 Skrevet 31. mai 2014 Jeg har prøvd å spørre om noen vil bli med på en tur i skogen, cafè osv, men det er alltid "skal tenke på det", og så blir det aldri noe. Føler det til slutt blir så flaut å spørre igjen at jeg bare dropper det.. Jeg skammer meg enormt over at jeg sliter med å få venner. Anonymous poster hash: 14817...bd0
Anonym bruker Skrevet 31. mai 2014 #7 Skrevet 31. mai 2014 Jeg er også ensom. Men det er fordi jeg sliter med en vanskelig sak i livet, som jeg aldri blir kvitt. Hvor bor du? Kanskje vi kan bli venner? Jeg bor i Bodø. Anonymous poster hash: 50961...735
Anonym bruker Skrevet 31. mai 2014 #8 Skrevet 31. mai 2014 Jeg er ensom! Har en mann som er borte hele uka, og jeg har ikke jobb. Bor ikke på hjemplassen min så kjenner ingen her heller. Sliter utrolig med det sosiale, får ikke helt til å bli kjent med folk. Kjenner det blir værre og værre for hver dag som går... Sitter alene hver eneste dag Livet er ikke det jeg trodde det skulle bli... :\ Anonymous poster hash: 8fe68...b61
Anonym bruker Skrevet 31. mai 2014 #9 Skrevet 31. mai 2014 Jeg bor laaangt unna Bodø dessverre.. Jeg blir så lei meg av at flere har det sånn, for det er virkelig ingen god følelse. Til og med folk som jeg føler kunne trengt en venn prøver jeg å ta kontakt med, men blir avvist. Da føler man seg hvertfall lite verdt:/ Nei, vi får tro at det blir en bedre dag i morgen:) Det kan jo bare gå en vei her hvertfall.. Anonymous poster hash: 14817...bd0
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå