Det med mine og dine barn er jammen ikke lett..

[Anonym bruker]

Vi har bodd sammen i 1 år og de kranglene vi har er stort sett om barna..desverre.. Ikke mye, men det blir innimellom og mer når hans barn er her. Når bare mine er her er han mer distansert men med hans her og er han mer tilstede og konfliktene dukker opp. Han kjører en strikere linje, kjefter og smeller i tide og utide synes jeg. Barna hans får gjennomgå men også mitt. Viser han barnet mitt oppmerksomhet er det 90 % kritikk/kjeft/irettesettelse og 10 % ros.. Han sier barnet mitt er på skeivt spor og det blir værre å ta igjen når hun blir større. Mener hun ikke hører etter i det hele tatt, ikke respektere autoriteter og er sutrete hele tiden.

Får ingen slike tilbakemeldinger fra barnehage ol, jeg vet hun ikke hører etter hele tiden, men jeg klarer ikke helt å se at hun er noe værre enn hans barn..

Synes han fokuserer så mye på det negative, at han ikke ser det hans egne barn gjør..bare det mitt gjør feil i hans øyne.

Hans barn oppsøker ofte meg, spør om hjelp fra meg, vil sitte i fangel ol.. Men aldri tar mitt barn kontakt med han, de få gangene hun har gjort det har hun ikke oppnådd stort og nå er det mest kritikk hun får så da vil hun vel ikke. Jeg har spurt henne om hun synhes han er snill, og det sier huna t hun gjør og at hun liker å være sammen med han.. Hn er 6 år. Har tenkt på det som innkjøringsproblemer som vil gå seg til, kanskje er det for tidlig enda, men blir så lei av det her..  Flere med mine og dine som har det sånn?

Anonymous poster hash: b2484...518

[Anonym bruker]

 

Vi har bodd sammen i 1 år og de kranglene vi har er stort sett om barna..desverre.. Ikke mye, men det blir innimellom og mer når hans barn er her. Når bare mine er her er han mer distansert men med hans her og er han mer tilstede og konfliktene dukker opp. Han kjører en strikere linje, kjefter og smeller i tide og utide synes jeg. Barna hans får gjennomgå men også mitt. Viser han barnet mitt oppmerksomhet er det 90 % kritikk/kjeft/irettesettelse og 10 % ros.. Han sier barnet mitt er på skeivt spor og det blir værre å ta igjen når hun blir større. Mener hun ikke hører etter i det hele tatt, ikke respektere autoriteter og er sutrete hele tiden.

Får ingen slike tilbakemeldinger fra barnehage ol, jeg vet hun ikke hører etter hele tiden, men jeg klarer ikke helt å se at hun er noe værre enn hans barn..

Synes han fokuserer så mye på det negative, at han ikke ser det hans egne barn gjør..bare det mitt gjør feil i hans øyne.

Hans barn oppsøker ofte meg, spør om hjelp fra meg, vil sitte i fangel ol.. Men aldri tar mitt barn kontakt med han, de få gangene hun har gjort det har hun ikke oppnådd stort og nå er det mest kritikk hun får så da vil hun vel ikke. Jeg har spurt henne om hun synhes han er snill, og det sier huna t hun gjør og at hun liker å være sammen med han.. Hn er 6 år. Har tenkt på det som innkjøringsproblemer som vil gå seg til, kanskje er det for tidlig enda, men blir så lei av det her.. Flere med mine og dine som har det sånn?

 

Anonymous poster hash: b2484...518

Skjønner ikke at dette er en problemstilling engang. Datteren din kan jo ende opp med mindreverdighetskomplekser. Ingen lykkelig barndom av å bo med en slik rollefigur.

 

Flytt ut eller la jenta bo mer hos faren og ha kun samvær hos dere.

 

Anonymous poster hash: ec62a...0ad

[Anonym bruker]

Dette hadde ikke jeg godtatt. Jeg er alene med barnet mitt, og dette er det jeg er redd for om jeg skulle møte en mann. Jeg forstår at man ikke bli like glad i andres barn enn sine egne, men man skal også behandle de små med respekt og på lik måte. Jeg hadde satt datteren min først om jeg var deg, og hun vil takke deg for det senere.

 

Anonymous poster hash: c87ea...37e

[*Miss Marple*]

Hvordan kan du utsette barnet ditt for dette?

 

Jeg er sjokkert!

[Gjest ronja røverdatter]

Høres ut som om det er en grunn til at denne mannen har en EKS-kone.

[<3 mine søte små<3]

Jeg ville jo i første omgang tatt det opp med han😖

[Anonym bruker]

Huff

Stakkars dere Skal ikke være sånn

Klem til deg

 

Anonymous poster hash: f96a0...530

[Anonym bruker]

Hvis det virkelig er slik du beskriver så forstår jeg ikke at du finner deg i dette.

Han er slem og j

Han tar fra dere selvtilliten. Håper du selv forstår det må en seriøs endring til ellers må du flytte fra han.

 

Anonymous poster hash: f4c15...e97

[Anonym bruker]

Stopp ham før han ødelegger barnet ditt. Tråkk igjen slik at han ser hvordan det føles. Hvis du vil ta igjen slik at det virkelig svir er det bare til å si at oppførselen hans gir deg totalt avsmak på ham.

 

Anonymous poster hash: fdfea...9c3

[Gjest Antarctica]

Huff. Ikke la barnet ditt vokse opp sånn. Ta det fra en som har prøvd: før mannen innser at HAN er på feil spor og dermed begynner å ta ansvar for relasjonene han er i, kommer dette til å være en pest og en plage for datteren din.

At hun sier han er snill og at hun liker ham, er bare fordi hun nå er gammel nok til å gi de svarene folk venter av henne.

[Havhesten]

Dette må du ta alvorlig.

 

Jeg ville snakket med ham alene og også gått til en terepeut for å få råd fra en tredjeperson.

 

Dette er ikke godt eller sunt for datteren din! Meget mulig han ikke klarer å se hva han gjør, derfor bra med en 3 person. Ta det opp på en ikke konfronterende måte at du ønsker at dere skal jobbe med relasjonene til hverandre for å få det bedre alle sammen!

 

Ikke vinkle det slik at han gjør noe galt, da kan han gå i vranglås. Dette derier seg om samspill mellom alle.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Innkjøringsproblemer med mine og dine ser jeg på som når barna ikke helt aksepterer den nye voksene.

At en voksen mann ikke kan ta seg sammen og behandler ditt barn enten som luft eller dårlig 90% av tiden er ikke innkjøringsproblemer og det er ikke noe som plutselig vil forandre seg heller.

 

Jeg er selv alenemor og det hadde vært uaktuelt for meg å bo med mannen du beskriver.

At barna blir irettesatt når deres oppførsel gjør det nødvendig er en selvfølge.

Men at hoved fokuset i oppmerksomheten fra personen er negativ og hun selv ikke oppnår oppmerksomhet når hans barn ikke er der så er det veldig uheldig forhold for barnet å vokse opp under.

At han på toppen ikke ser dårlig oppførsel hos sine egne barn bare hos ditt gjør det hele enda verre.

Anonymous poster hash: 88cf4...374

[Anonym bruker]

Takk for svar dere. Tror ikke det er fult så ille som det kanskje kom frem i det første jeg skrev, men nok til at jeg er betenkt over situasjonen. Jeg tror ikke det er fordi det er mitt barn, men han er bare sånn..negativ innstilt og må bare kommentere/kritisere og tror han selv vet best. Skal ta det opp med han og fungere ikke det så kommer jeg til å be han bli med på familievernkontoret. Barnet mitt virker å bry seg lite om han, des mer han kritisere desto mer later hun som om hun ikke hører han..

HI

Anonymous poster hash: b2484...518

[Anonym bruker]

Hvor lenge var dere sammen før dere flyttet sammen? For meg høres det ut som det har skjedd litt raskt?

Anonymous poster hash: e1e6f...4b4

[Anonym bruker]

 

Hvor lenge var dere sammen før dere flyttet sammen? For meg høres det ut som det har skjedd litt raskt?

 

Anonymous poster hash: e1e6f...4b4

 

Ja, det skjedde litt raskt. Vi var sammen 1 år før vi flyttet ilag. Hadde ikke tenkt det så tidlig, men så måtte jeg flytte pga renovering der jeg bodde og samtidlig ble drømmehuset for oss begge lagt ut på salg.. Lett å være etterpåklok, men burde ikke gjort det så tidlig.

 

Anonymous poster hash: b2484...518

[Anonym bruker]

 

Takk for svar dere. Tror ikke det er fult så ille som det kanskje kom frem i det første jeg skrev, men nok til at jeg er betenkt over situasjonen. Jeg tror ikke det er fordi det er mitt barn, men han er bare sånn..negativ innstilt og må bare kommentere/kritisere og tror han selv vet best. Skal ta det opp med han og fungere ikke det så kommer jeg til å be han bli med på familievernkontoret. Barnet mitt virker å bry seg lite om han, des mer han kritisere desto mer later hun som om hun ikke hører han..

HI

 

Anonymous poster hash: b2484...518

 

Det kan hende jenta di ikke bryr seg om hans kritikk, men det er også stor sannsynlighet for at hennes reaksjon er en forsvarsmekanisme. Ingen barn fortjener å leve under slike forhold, og det er du som mor som må ta ansvar og beskytte barnet fra en som potensielt skader henne i forhold til utvikling, selvtillit og selvfølelse. Har du virkelig lyst til å ta sjansen på at hun ikke bryr seg?

 

Anonymous poster hash: b4f49...85c