Noen med barn som spiller i korps her? Anbefales det?

[Anonym bruker]

Har ei snuppetuppe som har lyst til å begynne i korps. Hun er 9 år, har ikke spilt noe instrument tidligere - men er musikalsk.

 

Skjønner jo at korps ikke er universelle, men ut fra deres erfaringer, er det et ok miljø? Er det sosialt? Vanskelig? At det er mange arrangementer rundt helligdager har jeg jo også pratet med datteren min om, og hun later til å synes at det høres greit ut.

 

Hva med oss foreldre? Er det mye "pålagt" arbeid? Dette er jeg ikke noe redd for altså, har også tenkt tanken på å melde meg frivillig som hjelper dersom det trengs innad i korpset. Jeg tenker det kan være fint å følge opp så godt jeg kan :-)!

 

Noen erfaringer?

Anonymous poster hash: 668eb...246

[Anonym bruker]

Kjempebra! Mine stortrives og det gjør vi også. To foreldredugnader i året, that's it. Ungene må selge lodd til jul og påske, og det er lettsolgte lodd her. Ikke mye jobb.

 

Anonymous poster hash: 63f69...2af

[Anonym bruker]

Nå har jeg to barn i korps, litt usikker på om hun minste kommer til å fortsette. Det kræsj litt med fotballen, så hun er litt i tenkeboksen. Hun vil begge deler, men vanskelig når hun må velge den ene fremfor den andre noen ganger.

 

Mitt eldste barn kom og sa hun ville starte sånn helt ut av det blå, aldri spilt noe og aldri hørt hun nevne noe slikt før. Jeg regnet med at besvenennen skulle begynne, men hun kjente ingen som skulle begynne. Hun er sjenert, så litt overrasket for å si det slik. Alt annet har jo vært skummelt.

Hun stortrives, og hun har virkelig funnet sin ting. Miljøet i korpset er veldig bra, stor og små har det veldig hyggelig sammen.

Mai mnd er en hektisk tid, men hun er like ivrig uansett hvor sliten hun er. Det tar på små kropper å stå opp tidlig, masjerere og spille i varmt vær. Men stoltheten overskygger det, og hvile kan hun gjøre en annen dag si hun.

 

Jeg tenkte mine tanker når hun sa hun ville starte i korps, men de tankene err langt vekk nå. Det er litt å gjøre og følge opp, men jeg får veldig mye igjen for det. Jeg ser ungen storkoser seg, lærer nye ting og får nye venner. Jeg blir kjent med ungene på en annen måte enn jeg blir hjemme.

Det er litt dugnader og slikt, men det er det i alt. Jeg har også blitt mer med i korpset så har vakter og er med på turer osv. Det tar litt tid, men den tiden vil jeg faktisk bruke på det. Jeg er ikke noe korps interessert eller har noe som helst musikalske evner, så å hjelpe til musikalsksett kan jeg ikke. Men det er mye som ikke går på det musikalske.

Jeg har også fått nye venner, og det er deilig. Jeg er innflytter til byen her for noen år siden, så vennekretsen her er ikke den største, så deilig å få noen gode venner. Det er liksom ikke like lett i voksen alder. Noen er jo bare slik en slår av en prat eller tar en kaffe med, mens andre inviterer en hjem på vin.

 

Mitt ene barn har opplevd ting barn ikke bør oppleve, og når dette kom for dage så var korpset hennes fristed. Det var der hun fikk koblet ut og vært seg selv igjen. Noen få vet om problemene hennes (av de voksne, ikke alle som trenger å vite), men ungene slo en ring rundt henne for de så hun hadde det vanskelig. En super god støtte for henne, og det er vel det som har gjort at hun har kommet så greit igjennom dette. Herlig å se at ungdomen passer på hverandre og gir hverandre en hånd uten å kreve å få noe tilbake. Bare være der, uten å grave om hvorfor noen er i dårlig humør ellerr lei seg. Le sammen og ha det gøy.

 

Jeg tenker også at det er litt deilig å ha barn i korps når de blir eldre. Mai blir litt ødelagt for muligheten for flatfyll, og de er i ett miljø som er bra for de. Drikker gjør jo mange, men når de vet hvor mye og ofte de må ut på spilleoppdrag i mai så begrenser det seg faktisk litt. Og det er ikke så kult å drikke mye, hvertfall hos oss virker det som. De som var russ i år, var overraskende i fin form. Og det håper jeg mine blir når de kommer i den alderen selv. For her skal de vise seg frem fra sin beste side 17mai, og de som er mest påpasselige på dette er ungene selv.

 

Anonymous poster hash: 8c679...864

[smiia]

Jeg kan på det varmeste anbefale korps.

Har tre barn som spiller, og de hadde ingen erfaring med verken noter eller å spille instrument. Det tok de fort!

Her hadde korpset først notekurs, samt at de spilte i et aspirantkorps. Så avanserte de sakte til mer krevende saker.

Sosialt er det topp for både foreldre og barn. Musikantene er på flere overnattingsturer, utenlandsturer, konkurranser, sommerleir. Og de sosialiseres på tvers av alder, korpset har tradisjon med at de eldste tar seg av de yngste.

Vi foreldre stiller opp på loppemarkeder (det gjør barna også faktisk, en av de få fritidsaktiviteter jeg har vært borti der det forventes at barna også stiller opp på dugnad), og så er vi med på overnattingsturer, stiller som vakt, hjelpere og kokker på seminar etc. Vi er en fast gjeng som stiller mye opp, har blitt godt kjent og har det veldig hyggelig sammen. Så hvis du liker å ta i et tak, så er dette tingen for deg.

Vi har til og med hatt et par foreldrefester. Og så har vi juleavslutning med spilling av korpset, loddtrekning, gang rundt juletreet etc - veldig koselig for hele familien.

På skolen der mine barn går er det mange i korps, så de blir "hyret inn" til å spille på skolens juleavslutning. Det synes de er veldig stas, få vist seg litt frem for klassekamerater.

Det siste jeg vil nevne er at det er veldig ordentlige unger/ungdom som spiller i korps. Flere av foreldrene til de litt eldre i korpset, sier at de tror det å ha tilhørighet til korpsmiljøet, har hjulpet til å holde dem borte fra flere potensielle fallgruver gjennom ungdomsårene.

Hvis jeg skal nevne en liten nedside ved korps, så må det være at det er ganske dyrt å ha med barna der.

[Anonym bruker]

Kjære alle dere som har svart!

 

Tusen takk for flotte, utfyllende svar - PMS som jeg er, sitter jeg og småtuter litt over innleggene. Positivt, altså :-D! Ah, herlige hormoner!

 

Det gjorde veldig godt å få disse svarene, for dere skrev på mange måter det jeg har tenkt på forhånd om korps - og som jeg også ønsket at det skulle være.

 

Jeg kjenner at jeg gleder meg :-)!

 

HI

Anonymous poster hash: 668eb...246