Første bursdag som alenemor. ..

[Anonym bruker]

Idag var min første bursdag som alenemor. Både jeg og min lille på litt over halvannet år hadde fri idag, så jeg hadde planlagt en skikkelig hyggedag i byen...

 

Men det jeg ikke tenkte på var at alle andre barnehage- og skolebarn i kommunen også hadde fri. Av den grunn var det mange familier i byen, bestående av mødre, barn og fedre. De fleste så så lykkelige ut, og fedrene var engasjerte og interessrtte i barna, og viste mor mye oppmerksomhet og kjærlighet...

 

For et år siden hadde jeg en utrolig hyggelig bursdag sammen med sønnen og BF. Så vel omtrent ut som flere av familiene jeg så idag..

 

Dette virker kanskje sytete for noen av dere, men for meg var dette en ganske vinddag. Hadde saldri trodd at jeg skulle være alenemir idag.... jeg savner ikke faren til gutten min. (Var han som valgte å gå, og når sjokket hadde lagt seg forstod jeg at det var det beste for meg og gutten.) Men jeg savneren å dele hverdagen med, en som er interessert i meg, hvordan jeg har det og hvordan dagen min har vært. En som er der. En som jeg ksn ha det hyggelig sammen med uten å føle meg som en belastning..

 

Anonymous poster hash: 5cf41...c82

[*Miss Marple*]

Skjønner godt at det er sårt å se andre har det du savner, spesielt på. En så spesiell dag som dette.

 

Men du har det viktigeste, du har din lille skatt ❤️

 

Gratulerer ned dagen (klarte det såvidt før dagen er slutt) og ønsker deg et strålende og spennende år!

[Anonym bruker]

Skjønner godt at det er sårt å se andre har det du savner, spesielt på. En så spesiell dag som dette.

 

Men du har det viktigeste, du har din lille skatt ❤️

 

Gratulerer ned dagen (klarte det såvidt før dagen er slutt) og ønsker deg et strålende og spennende år!

takk for gratulasjonen

 

Hadde aldri trodd at jeg skulle reagere sånn som jeg gjorde igår...

 

Anonymous poster hash: 5cf41...c82