Anonym bruker Skrevet 30. mai 2014 #1 Skrevet 30. mai 2014 I dag endte det 'stygt' med vi kranglet høylytt og slang ut at vi like godt kunne skilles, barna hørte det. Er helt ødelegt inni meg nå og har så dårlig samvittighet ovenfor barna mest. Men så er det alltid jeg som må komme krypende.. Noen råd ? Og ja vet at det er feil å krangle foran vagina.., Anonymous poster hash: ad524...611
Anonym bruker Skrevet 30. mai 2014 #2 Skrevet 30. mai 2014 Vagina=barna ! Huff Anonymous poster hash: ad524...611
Anonym bruker Skrevet 30. mai 2014 #3 Skrevet 30. mai 2014 Tidenes skrivefeil 😂😂😂 Anonymous poster hash: ae00b...462
Anonym bruker Skrevet 30. mai 2014 #4 Skrevet 30. mai 2014 Haha ja vagina kam bli litt forlegen😝 Anonymous poster hash: ad524...611
Anonym bruker Skrevet 30. mai 2014 #5 Skrevet 30. mai 2014 Hehe, om ikke annet så lettet vel den skrivefeilen litt på stemningen... Men seriøst: Prøv å snakke sammen om det som plager dere når dere ikke er sinte på hverandre, man har litt mer empati da. Ikke holde ting inne, det fører ikke noe godt med seg. Si ting på en saklig måte, ikke kalle hverandre stygge ting osv. Kanskje dere skal snakke med noen utenforstående? Anonymous poster hash: c17d6...6a0
Anonym bruker Skrevet 30. mai 2014 #6 Skrevet 30. mai 2014 Så skremmende for barna! Dere er da voksne! Vis litt selvkontroll! Anonymous poster hash: b9148...4e6
Anonym bruker Skrevet 30. mai 2014 #7 Skrevet 30. mai 2014 Så skremmende for barna! Dere er da voksne! Vis litt selvkontroll! Anonymous poster hash: b9148...4e6 Herregud, barna blir ikke psykisk skadde for livet av å høre mor og far krangle.. Synes du overdriver! Og til HI, forklar barna imorgen hva som skjedde så de ikke går å dveler på det. Skjønner godt at du ikke vil være den som alltid må komme krypende, men om du ønsker at dere skal holde sammen (og han ikke starter alle krangler) er det kanskje vært å svelge noen kameler? Anonymous poster hash: 45960...043
Anonym bruker Skrevet 30. mai 2014 #8 Skrevet 30. mai 2014 Prøv å finne ut hvorfor dere krangler. Jeg og mannen kranglet en del tidligere. Ble veldig lei det, trist. Nå har jeg vært hjemme i permisjon i nesten et år. Det har gjort at vi har hatt langt mindre stress i hverdagen, og har så godt som ikke kranglet dette året. Veldig deilig! Så for vår del var stress det som gjorde at det fort ble krangling. Vi har et mye bedre parforhold og familieliv nå, og så lenge vi har små barn vil vi prøve at en av oss jobber redusert. Det er sikkert ulike ting som kan utløse krangling for ulike par, men jeg mener det er viktig å finne ut av hva det er, for så å prøve å gjøre noe med det. Anonymous poster hash: ac57e...d5b
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå