Kan noen fortelle meg om jeg er urimelig?

[Anonym bruker]

Det gjelder mine svigerforeldrene og mine egne foreldre.

Vi har bedt de på middag så mange ganger, men vi blir aldri bedt til dem.

 

Mine foreldre har vi vært på middag, mamma ber oss i ny og ne men svigerforeldrene aldri. Jeg fatter ikke hvorfor?

 

Jeg har sagt til mannen at nå er jeg lei...orker ikke be dem mer.. Sist gang var igår, vi skulle grille og mannen ba dem på grillmat. Vi liste oss og jeg gjorde mitt beste, og det er nok siste gang, for jeg er lei av å aldri bli bedt.

 

Hva mener dere? Er jeg urimelig?

 

Anonymous poster hash: 33760...7a2

[Anonym bruker]

liste-koste

 

Anonymous poster hash: 33760...7a2

[Anonym bruker]

Ber du alltid med baktanken at du skal bli bedt tilbake? Du sier jo selv at dere koste dere - så ser ikke helt problemet.

 

Er svigermor/far av de som hater å lage mat og stå på kjøkkenet? Kan det være en grunn til at de ikke ber?

 

Og hvordan kan du si til mannen din at du er lei, og ikke orker be dem mer? De er faktisk hans foreldre. Hvordan hadde du følt det?

 

Problemet her er at du forventer det samme tilbake. Og hvis man har holdningen at alle andre skal gjøre mot deg som du gjør mot de, så kan du forvente å bli skuffet flere ganger.

Anonymous poster hash: cba13...cc4

[Anonym bruker]

Kanskje de er redd de ikke lager god nok mat ?

Eller dere kan invitere dere selv, det gjør jeg til mine foreldre  (men vi har et så uformelt forhold at det er ok)

Det kan jo være de rett og slett ikke har tenkt på det ?

 

Anonymous poster hash: e7d0e...7fc

[Anonym bruker]

Hvis de stiller opp på andre måter så hadde jeg virkelig ikke brydd meg.

 

Dere trenger jo ikke å be de til middag hos dere til stadighet dersom du plages sånn? Hva med å bare invitere de på en kaffekopp? Trenger de en invitasjon til full middag for å komme på besøk da?

 

Anonymous poster hash: dbf16...be2

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke bare spørre svigers om hvorfor?
Er det andre som blir bedt på middag, at det kun gjelder dere?

Kanskje svigers ikke liker å lage middag til andre og derfor ikke inviterer, men synes det er utrolig deilig å bli bedt på middag.

Anonymous poster hash: 278a3...520

[Anonym bruker]

Ikke drep meg med en gang da! Gud!

 

Jeg forventer ikke å bli bedt når vi inviterer men det hadde vært normalt å bli bedt en gang da, syns dere ikke det?

 

 

Anonymous poster hash: 33760...7a2

[Anonym bruker]

Ber du alltid med baktanken at du skal bli bedt tilbake? Du sier jo selv at dere koste dere - så ser ikke helt problemet. Er svigermor/far av de som hater å lage mat og stå på kjøkkenet? Kan det være en grunn til at de ikke ber? Og hvordan kan du si til mannen din at du er lei, og ikke orker be dem mer? De er faktisk hans foreldre. Hvordan hadde du følt det? Problemet her er at du forventer det samme tilbake. Og hvis man har holdningen at alle andre skal gjøre mot deg som du gjør mot de, så kan du forvente å bli skuffet flere ganger. Anonymous poster hash: cba13...cc4

De er råflinke på å lage mat, så det står nok ikke på det.

Og jeg og mannen har så avslappet forhold, at jeg sier alltid hva jeg mener og han gjør det samme.

 

Anonymous poster hash: 33760...7a2

[☆☆☆]

Vi et middag hjå svigers sikkert 1-2 gongar i veka, har bedt dei tilbake ein gong eller to. Eg blir vel boycotta snart eg også.

[Anonym bruker]

Selvfølglig er det kjekt å bli bedt tilbake, og jeg syns det er merkelig at ikke besteforeldre som bor i nærheten ber barn og barnebarn på middag i ny og ne. Men man kan ikke forvente at fordi dere inviterer til middag, skal de gjøre det samme. Som ble påpekt her over, går det jo an å invitere seg selv på middag en gang i en spøkefull tone, og se hvordan det blir tatt i mot.

 

Her er vi litt i samme situasjon, om enn ikke med besteforeldre, da. Har noen vi inviterer stadig vekk - fordi vi liker å være sammen med dem. Det er helt uformelt, de kommer hver gang og ser da ut til å trives, men inviterer svært sjelden tilbake. Regner med det er fordi de syns det er for mye styr å lage til sånt selv. Har innsett at sånn er de bare, og syns det er kjekt at de vil komme til oss, iallefall.

Anonymous poster hash: b2e78...540

[Gjest ronja røverdatter]

Urimelig og urimelig, fru Blom.  Jeg vet ikke.

 

Når jeg inviterer friske oppegående personer til middag, gjør jeg det fordi jeg (vi) har lyst til å invitere dem.  Om de inviterer oss tilbake eller ikke, tenker jeg aldri over.  Så i mitt hodet er det rett og slett en merkelig tankegang å slutte å invitere personer man liker å omgås og har det hyggelig sammen fordi de ikke inviterer tilbake.  De gir sikkert noe annet tilbake da.

 

Snakker vi om mennesker som ikke er friske eller på andre måter trenger litt omsorg og kontakt, så inviterer jeg dem kanskje fordi jeg føler at jeg "må", og da er det totalt uvesentlig om de invitere tilbake eller ikke.

 

Når vi ser noen år tilbake, så er det vel antageligvis ganske mange år som vi har vært voksne og selvstendige som invitasjonene stort sett gikk andre veien, så det jevner seg vel ut i løpet av et liv.

 

Så jeg må si at jeg ikke klarer å følge tankegangen din helt her.  Men du må velge dine kamper.

[Anonym bruker]

Vel, må du liksom få det samme tilbake som du tilbyr til andre? Det blir litt sånn som når godteskålen skal fordeles på ungene - alle må ha likt innhold ellers begynner noen å grine...

Anonymous poster hash: 50671...89f