Fy fader! Jeg orker ikke mer!

[Anonym bruker]

Har ei jente på 7 og en gutt på 10 år. De krangler hele dagen og om alt, og da menerjeg alt. Vi får aldri hatt det koselig sammen eller funnet på noe, for det blir alltid ødelagt av krangling. Fylte nå i bassenget så de kunne bade, sammen med lillesøster. Det gikk 10 minutter før jeg måtte gi de beskjed om å gå ut av bassenget pga krangling.

Vi gir konsekvenser hele tiden, men kranglinga fortsetter like fordømt. Så hva gjør vi nå? Noen med noen supre tips? Jeg føler meg sur omtrent hele tiden pga dette.

 

Anonymous poster hash: 12154...844

[Major HotLips Houlihan]

Vær sammen med dem og veiled de i deres omgang med hverandre.

[Anonym bruker]

Helt engig med hun over. Vær sammen med dem og veiled! Prøv også å se om du kan se hva som kan føre dem sammen, altså hvilke ting som gir godt samspill også kan du prøve å se om du ser hva som utløser kranglingen

 

 

Anonymous poster hash: 44e6e...3ce

[Anonym bruker]

Anonymous poster hash: ce53a...1f7

[Mamma`n til Will& Ailo]

Anonymous poster hash: ce53a...1f7

 

Ha ha ha. Genialt

[Anonym bruker]

Hvordan har du oppdratt dem slik?! Kanskje du bør få hjelp av en ekstern person (noe a la super nanny på tv) til å få barna til å gå bedre overens

 

Anonymous poster hash: fb896...f88

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg jævlig godt!! Ikke at jeg har barn som krangler sånn, men jeg er vokst opp med to brødre som har kranglet som hund og katt i alle år.

 

Og jeg har hele tiden sagt at hvis mine barn blir sånn, kommer jeg til å splitte dem ved å la en bo med pappaen og en med meg. For jeg husker denne kranglingen som helt for jævlig!!!!

 

Anonymous poster hash: e0a05...649

[Anonym bruker]

Hvordan har du oppdratt dem slik?! Kanskje du bør få hjelp av en ekstern person (noe a la super nanny på tv) til å få barna til å gå bedre overens

 

Anonymous poster hash: fb896...f88

Hahaha... Dagens svar!! "Hvordan har du oppdratt dem slik"...

La meg gjette... Du har enten bare ett barn, eller ingen?

 

Jeg har 4 unger. Det får en streng oppdragelse, de får konsekvenser, veiledning, oppmerksomhet, kos og de har strenge regler og grenser. Men gud bedre meg som de krangler for det

 

Anonymous poster hash: 5e4c7...46c

[Anonym bruker]

Jeg velger å overse den ene kommentaren der. Takker så mye for svar til dere andre. Føler vi har prøvd mye. Har til tider nesten fotfulgt dem for å finne ut hva og hvem som utløser krangling og diskusjoner. Veilder da også i samme slengen, men så fort ingen er rundt dem, og det kan vi ikke være hele tiden, så er det på'n igjen. De klarer rett og slett ikke å omgås hverandre.

 

Kanskje den t-skjorta er løsningen i noen uker

 

Anonymous poster hash: 12154...844

[Anonym bruker]

Gi masse positiv oppmerksomthet til dem, ros dem masse når de klarer å omgås. Det er det man gir positiv oppmerksomhet det blir mer av. Kanskje det har glidd ut, vanskelig å gå å rose barn som hele tiden krever. Blir jo ofte da til at man bare er overlykkelig, men heller benytter muligheten til å slappe av de ti min det faktisk går bra. Å vis til dem, gradvis mer og mer at du har forventinger til dem, deretter ros underveis. Alle ønsker å leve opp til forventinger, det er jo nederlag å skuffe. Men start gradvis. Belønn gjerne med en is el. overaskende bare fordi du synes de er så gode og greie

Anonymous poster hash: 5cd7f...905

[Anonym bruker]

Takk for svar. Du har nok rett i at det har blitt vanskeligere å rose dem når det har blitt så vanskelig. De forsurer rommet rundt seg hele tiden, så rosen sitter nok ikke like løst lenger. Må få snudd om på det. Belønning skal vi prøve igjen. Er en stund siden vi har prøvd det nå.

 

Må få slutt på dette før jeg ender på galehus.

 

Anonymous poster hash: 12154...844

[Anonym bruker]

Jeg har bare en, så jeg er ingen "ekspert" på krangling mellom søsken. Dette blir derfor et slags tips fra en mamma til et enebarn.

 

Sønnen min har sterke følelsesutbrudd til tider (syv år), noe vi jobber med i samarbeid med skolen.

I det siste har jeg fokusert på å fange øyeblikkene hvor jeg ser at han er på nippet til å reagere veldig sterkt (på en liten ting), men klarer å ta seg inn selv. Impulskontroll er jo det vi ønsker at han skal forstå. De gangene jeg ser at han finner bedre måter å uttrykke seg på så roser jeg VELDIG. Sier til han at "nå så jeg at du har det vanskelig. Så fin måte du løste XXX på, uten å gråte". (Jeg er ikke motstander av gråt, altså, men ønsker at barnet mitt skal forstå hvilke reaksjoner som er mest egnet i ulike situasjoner).

 

Mitt tips er altså å observere de gangene søsknene styrer unna krangling og rose den alternative oppførselen.

 

Det skal ikke være lett alltid, å være foreldre. En konstant læringsprosess, spør du meg

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 1b976...ebd