Stoppe/begrense samvær igjen?

[Anonym bruker]

Lang historie kort:

Bf har slitt med sinne,og vi ble anbefalt av familievernkontoret at han gikk på sinneterapu før han fikk ha samvær alene. Så han hadde samvær med barna hjemme hos oss med meg tilstede.

Han ble mye bedre da han gikk i terapi,og har hatt samvær annenhver helg i snart 1 år nå.

Nå de siste 2 mnd har han begynt å falle tilbake til sitt gamle mønster. Sint,roper,utålmodig,glemmer alt,surrer bort ting,misforstår alle beskjeder og gjør stikk motsatt av det han skal.

Jeg merker på eldste barnet at hun ikke vil til pappa, hvis han kommer hit nekter hun å la han gjøre noe med henne. Hun gråter og ropwr på meg istedet.

Det er meningen at far skal ha barna en uke to ganger i sommer, men må si jeg begynner å bli bekymret...

Hva gjør jeg nå? Ny runde på familievernkontoret eller?

Noen som har råd og synspunkter?

 

Anonymous poster hash: d0006...749

[Anonym bruker]

Hadde nok tatt en ny runde ja. Virker som eldste barnet er redd/usikker?

 

Få i alle fall en dialog. Hvor gamle er barna?

 

Anonymous poster hash: 32770...d06

[Anonym bruker]

Hvordan oppfordrer du til samvær da?

Snakker du positivt?

Eller er du like negativ forran ungen?

Å sa sinne er ikke noe grunn til å stoppe samvær, så lenge far ikke fysisk gjør barnet noe.

Dette sa tilogmed en psykolog til meg, som også er sakkyndig gjennom bv.

I barnefordelingssaker .

 

Har dere en samværs kontrakt så må dere forholde dere til den.

Men jeg ville bestilt ny time til mekling for å snakke sammen, dersom dere ikke kan gjøre det alene.

 

Hva er det han ikke gjør som han skal?

 

 

Anonymous poster hash: b8d19...57a

[Anonym bruker]

Hvordan oppfordrer du til samvær da?

Snakker du positivt?

Eller er du like negativ forran ungen?

Å sa sinne er ikke noe grunn til å stoppe samvær, så lenge far ikke fysisk gjør barnet noe.

Dette sa tilogmed en psykolog til meg, som også er sakkyndig gjennom bv.

I barnefordelingssaker .

 

Har dere en samværs kontrakt så må dere forholde dere til den.

Men jeg ville bestilt ny time til mekling for å snakke sammen, dersom dere ikke kan gjøre det alene.

 

Hva er det han ikke gjør som han skal?

 

 

Anonymous poster hash: b8d19...57a

 

Hvordan oppfordrer du til samvær da?

Snakker du positivt?

Eller er du like negativ forran ungen?

Å sa sinne er ikke noe grunn til å stoppe samvær, så lenge far ikke fysisk gjør barnet noe.

Dette sa tilogmed en psykolog til meg, som også er sakkyndig gjennom bv.

I barnefordelingssaker .

 

Har dere en samværs kontrakt så må dere forholde dere til den.

Men jeg ville bestilt ny time til mekling for å snakke sammen, dersom dere ikke kan gjøre det alene.

 

Hva er det han ikke gjør som han skal?

 

 

Anonymous poster hash: b8d19...57a

 

Sinne kommer i mange ulike grader, så at en psykolog uttaler seg generelt om sinne slik han du snakket med gjorde, det forbauser meg veldig.

 

Hvis far har så mye sinne i seg at barna blir redde far, da er det et stort problem, og da mener jeg at samvær bør begrenses og ikke ha samvær alene!

 

De kommer gjerne inn i en vond sirkel. Fars sinne gjør barnet usikker og gir erfaringer som tilsier at far er utrygg. Skal barn få tillit til far igjen så er det ikke nok at han tar seg sammen noen uker eller måneder eller ett år - han må holde seg til normal grad av sinne og aldri ut over dette. For hver gang far glipper og blir urimelig så vil barna få bekreftet tidligere erfaringer med far.

Barna blir utrygge og søker til mor eller blir "vanskelige", noe som trolig øker fars frustrasjon... som igjen krever mer av far for å greie å ikke bli så brå og sint at han skremmer barna.

 

Anonymous poster hash: b69c0...084

[amandine]

Hvordan oppfordrer du til samvær da?

Snakker du positivt?

Eller er du like negativ forran ungen?

Å sa sinne er ikke noe grunn til å stoppe samvær, så lenge far ikke fysisk gjør barnet noe.

Dette sa tilogmed en psykolog til meg, som også er sakkyndig gjennom bv.

I barnefordelingssaker .

 

Har dere en samværs kontrakt så må dere forholde dere til den.

Men jeg ville bestilt ny time til mekling for å snakke sammen, dersom dere ikke kan gjøre det alene.

 

Hva er det han ikke gjør som han skal?

 

 

Anonymous poster hash: b8d19...57a

Sinne hos far er en god grunn til å redusere samvær synes jeg. Og det er ikke mors ansvar heller å skulle legge til rette for samvær. Hun skal jo selvfølgelig ikke snakke stygt om far, men det er faktisk hans plikt å oppføre seg på en sånn måte overfor barna at de har lyst til å være sammen med ham! Han er voksen og skal være ansvarlig, dette er hans oppgave. Klarer han ikke det kan du da ikke legge skylden på mor som tar hele ansvaret resten av tiden?

[Anonym bruker]

Sinne kan gjøre mye skade på et barn og sinne er en grunn til å begrense samvær / samvær med tilsyn inntil far klarer å styre sinnet sitt.

Ta en ny runde på familievernkontoret.

 

(jeg er barnevernsped. og har sett hva sinne kan gjøre med barnesinnet)

Anonymous poster hash: ad2f1...cf4

[Anonym bruker]

Hei og takk for svar.

Det er ikke vanlig sinne han sliter med,det er brøling og han slår i vegger og bord så ting blir ødelagt.

Det er ikke uten grunn at fam.vern anbefalte som de gjorde. Det var de som også ordnet gruppeterapi for sinnemestring.

Når far fikk hjelp,ble samarbeid lettere. Nå blir det vanskeligere å prate med han igjen fordi han blir så sint for alt.

Barna er snart 2 og 3 år.

Jeg har forhørt meg med barnevernet tidligere,og de var enige i det familievernkontoret sa da,så jeg syns jo jeg bør ta affære igjen nå.

Syns liksom ikke det skal gå så langt som sist,for barna trenger ikke oppleve dette igjen.

Vi kan ikke prate sammen om hans problemer,for han tror ikke på hva jeg sier.

Hvis jeg f.eks sier at han gjør barna utrygge med sinne sitt,påstår han at jeg overdriver. Hvis en lege/terapeut/psykolog sier det til han,så tror han på det,og da vil han ta i mot hjelp. Derfor vurderer jeg ny runde på familievernkontoret...

 

Hi

 

Anonymous poster hash: d0006...749