Ååh, valgets kval!

[Himmel og hav]

Scenariet er som følger: Mannen i mitt liv, som tekstet meg kl. 14 og lurte på om det var greit at han tok "et par øl med noen kolleger", ringer kl. 23.30:

 

- ææhegeitahtjæsovehossToheinaht? (Eller som jeg, som ikke har druknet konsonantene mine, ville ha sagt: Er det greit at jeg sover hos Tore i natt?)

Han sa at han godt kunne komme hjem isteden. Det skal han ha. Så da er de to alternativene jeg kan velge mellom, også kjent som pest og kolera, slik:

1. mannen sover hos "Tohee", og kommer hjem antagelig en gang langt ut på ettermiddagen i morra, etter den formen han er i nå å dømme. 

2. Han kommer med siste toget, og må hentes midt på svarte natta, men er da i hus og viser sitt åsyn forhåpentligvis en gang før 14, men kommer til å være rufsete i kantene til langt ut på ettermiddagen i morra.

 

Hm...

 

Uansett går planene for morradagen greit i vasken, og jeg som vanligvis er veldig rund i kantene på sånt som dette, kjenner at jeg føler meg både skuffa og snytt. Etter at nesten alle fridager, helger og en del ukedager har blitt spist opp av fotballkamper, hockeykamper, sykkelturer og annet, og jeg har nytt mer alenetid enn jeg ønsker meg de siste månedene, så var i morgen en fridag som vi faktisk skulle ha sammen, hele dagen. Jeg klarer fint å finne på noe hyggelig sammen med meg selv, unger, hage eller annet. Det er ikke det. Men det hadde vært trivelig å ikke føle meg forbigått i køen nok en gang.

 

 

 

 

Hjertesukk over og ut.

[amandine]

Sånt gjør meg sår og sint langt inni ryggraden. Håper han sov hos Tohee og at han duppet av såpass tidlig at han våkner i dag og ser seg rundt med dårlig samvittighet. Hvis du sender meg nummeret hans skal jeg ringe og lese teksten for ham.

[sug lut]

Det er ikke greit når det skjer på en måte som kullkaster alle fellesplaner (som godt kan være planer om å gjøre ingenting, bare felles), og får en til å kjenne seg lite betydningsfull i pri-rekka. Blæ.

[☆☆☆]

Bleeh..

 

Eg hadde valgt å sleppe å ha han i hus til han er folk igjen. Kjeft og silent-treatment om kvarandre funkar bedre når han oppfattar første og ikkje ønskar seg siste. Har ingen ting i mot festing ein sjeldan gong, men boycott av familien (eller meg) blir slått ned på.

[Ziva]

Æsj, den følelsen kjenner jeg noe så inni helvete alt for godt.

Har faktisk ikke noe godt svar til deg da jeg alltid har svart ok på slike mld/tlf. Og etterpå når jeg endelig innser at jeg da er skjøvet nedover i pri-rekken, ja da knurrer jeg godt innvendig. Jeg har heldigvis en sjelefrend som jeg dumper all dritt på og som oppfordrer meg til å kreve at pri-rekken forandres.

 

Ting har blitt noe bedre her, men han må fremdeles minnes på i ny og ne når egoet kommer for mye frem.

[Iiiiik]

Æsj, sånt blir jeg også sur av. Jeg synes kompisfesting er veldig hyggelig, det trenger han i rekken av møter, fotballkamper og jobbreiser. Men han blir så jævla fyllesjuk og er grinete hele dagen etter og det er mindre greit. Når hele dagen etterpå forsvinner i et surt og grønt ansikt, da forringes min egen glede over at han hadde det gøy i går. Heldigvis har han skjønt det etterhvert, så nå er det lenge siden sist. 

[Gjest UndrendeUllteppe]

Jeg hadde latt ham og Tohee sove søtt sammen og satset på at de filosoferte fint over din stillhet over frokost (?) i dag...og krevd høyeste prioritering ved første og beste mulighet. Og kjenner jeg meg selv rett hadde det nok også vanket både silent treatment og furting i dag...klem til deg

[Himmel og hav]

Han kom faktisk hjem, selv om jeg sa at han gjerne kunne sove hos kollegaen sin. Det er mulig at der alkoholen fjerner det meste annet av hjernevirksomhet, så forsterker den evnen til å oppfatte den dypere meningen i sms'en : ok. Han har til og med lagt seg på gjesterommet, så enten er han sur, eller så tror han at jeg er sur. Time will show. Jeg er ihvertfall ikke gretten, det gidder jeg ikke å være, og nå har jeg tenkt å ta med meg kaffe og strikketøy og sette meg i sola og høre på fuglesangen. Jeg er nemlig øverst på min prioriteringsliste i dag!

[LillaGorilla♥♥]

Helt ukjent fenomen her, faktisk, her har jeg en mann jeg gjerne skulle sett overnatta hos "Toheee" litt oftere. 

For her er han ute på byen en gang hvert femte år eller noe sånt, og er han på kompisfest (en gang i året, max), så er han førstemann hjem i seng, stort sett.

Han er i overkant hjemmekjær- og jeg har i overkant stort behov for egentid. Så jeg synes jo det er fantastisk de gangene han kommer seg i gutteforening eller på kompisfest… Hver sine "problem", hehe

 

Det eneste jeg kan føle meg nedprioritert til fordel for, er hans elskede hage og alle dertilhørende prosjekter. Jeg har ikke tall på hvor mange helger jeg ser mannen i det fjerne i et hjørne i hagen mens jeg diller med noe annet. Men, for all del- han er flink til å la eldste ta del i det han driver med. Så hun er dreven snekker allerede.

[Gjest Jigglewiggle]

Håper dagen i dag har vært fin og at han selv har skjønt at ikke det var så greit å prioritere på den måten?

[moota m storebror&lillebror]

Jeg må si meg enig i LillaGorilla her. Jeg blir aldri kvitt mannen på slike tilstelninger. Nå er det klart at så lenge tilliten ikke er på plass så blir det ingen slike tilstelninger, men det var ikke noen før tilliten ble ødelagt heller. Han har vært med en kamerat på lastebiltur 1 gang bare for gøy og en gang for å hente en maskin til seg. Det er det hele. (Heldigvis?????? ) er hobbyen hans jobben og han tilbringer mer tid der enn med noe annet. Vi kommer alltid i 2. rekke der. På den andre siden må man jo leve av noe også når jeg ikke kan jobbe..