Bare veldig sliten eller deprimert?

[Anonym bruker]

Har baby på 8 mnd og ei jente på 3 år med samboer gjennom 6 år. Det i seg selv er slitsomt med lite søvn og alt annet som småbarnstilvælsen medfører. Men det er ikke det som gjør meg mest sliten!

 

Det er at samboer er bipolar type 2. Han er ufør pga dette. En diagnose han fikk vite om etter at vi fikk første barnet. Han har vært veldig stabil de siste årene og jobbet deltid. Nå har han hatt en nedtur og alt har falt på meg. Jeg står opp med barna (ikke sovet utpå en gang på 9 mnd). Og baby våkner i 05 tiden og alltid en gang i løpet av natten. På kveldstid går kveldene med til legging og husarbeid. Har begynt å jobbe 70%(gradert uttak).

Og har vært så sliten de siste 14 dagene at jeg gråter litt hver dag for meg selv. Er så sliten av alt og har masse tanker om fremtiden. Det eneste jeg kjenner glede over for tiden er ting med barna.

 

Jobber selv i helsevesenet men alltid vanskelig å bedømme seg selv. Veldig sliten eller deprimert?

 

Anonymous poster hash: 3f4d9...d33

[Anonym bruker]

Her kjenner jeg meg igjen. 

For å si det veldig kort. Det at jeg var sliten, førte til at jeg også ble deprimert. 

Jeg måtte gå fra min mann, det å leve med en som var bipolar tok knekken på meg. 

Han fikk diagnosen etter bruddet. Kan hende jeg hadde taklet det annerledes hvis jeg hadde visst på forhånd hvordan jeg skulle håndtere det.

Anonymous poster hash: 4e59b...0cc

[Anonym bruker]

Ja er slik for meg også. Er egentlig en positiv person med masse ressurser. Men nå er nesten toppen nådd! Lei av å være den som alltid backer opp han og andre som trenger hjelp. Er ikke den som snakker til venninner om hvordan jeg har det men heller spør hvordan de har det.bruker mye jobberfaring på samboer og har helt mistet følelsen av oss som kjærester:(

Han er egentlig super og snill mann men er som sagt bipolar. Er redd for at barna vår skal arbe sykdommen. Huff:(

 

Anonymous poster hash: 3f4d9...d33