Anonym bruker Skrevet 28. mai 2014 #1 Skrevet 28. mai 2014 Hun er veldig ung og skal nå få barn med en som er mye eldre. De har vært sammen litt over ett år. Jeg vet at de krangler utrolig mye, og at veldig mange ting i dems forhold fungerer litt dårlig. Min søster eier ingenting. Hun har ikke utdannelse (ikke vgs) og hun har også en litt alvorlig diagnose. Hun skjønner faktisk ikke hva det innebærer å ha en baby.... lever i en rosenrød bobble... jeg er så bekymret for henne - hva hvis forholdet tar slutt?? Da står hun uten noe!! Og jeg er enda mer bekymret for babyen i magen. Klarer ikke glede meg.... Huff.... Noen som har noen kloke ord eller som kan si noe som får meg til å slappe av og slutte å tenke på dette?? Vært våken i hele natt, og grått masse i dag.... Forsøkt å si noe om det til henne - at jeg er litt bekymret, men at det er deres valg. Hun ble rasende. Det var hun som "dyttet" meg til å gi en mening om graviditeten eller reaksjon og jeg klarte ikke å lyve om at jeg syntes det var supert.... Så nå er vi sinte på hverandre i tillegg (hun sa mye sårende til meg). Noen? Anonymous poster hash: 44f90...9c3
Anonym bruker Skrevet 28. mai 2014 #2 Skrevet 28. mai 2014 Kontakt BV med din bekymring, det er i slike tilfeller de er der for, ikke for å ta ifra henne ungen, men for å følge opp og veilede! Anonymous poster hash: e9802...cd9
Anonym bruker Skrevet 28. mai 2014 #3 Skrevet 28. mai 2014 Om hun har en alvorlig diagnose og er litt "kort" kan hun fungere greit som mamma likevel, men hun kommer antagelig til å trenge veiledning og hjelp. Siden hun ikke takler å ta imot kritikk fra deg er kanskje helsestasjonen og barnevernet rette veien å gå for å skaffe henne denne hjelpen? Graviditeten får du ikke gjort noe med, men ser du at dette bærer galt avsted kan du sørge for at hun får den hjelpen hun trenger etterhvert. Anonymous poster hash: cc785...e53
Anonym bruker Skrevet 28. mai 2014 #4 Skrevet 28. mai 2014 Hvor ung er hun? Skikkelig dårlig utgangspunkt hun har. Ta kontakt med barnevernet Anonymous poster hash: 04a8e...6c2
Anonym bruker Skrevet 28. mai 2014 #5 Skrevet 28. mai 2014 Du kan ta kontakt med helsestasjonen, jordmor eller barnevernet og legg frem saken, som anonymt. Vurder svarene du får om du ønsker å melde i fra til en av instansene. Anonymous poster hash: 6a052...c76
Anonym bruker Skrevet 28. mai 2014 #6 Skrevet 28. mai 2014 Seriøst? Det er utrolig sårt at andre mener man ikke er egnet som mor, spesielt når dette kommer fra egen søster! Du burde så absolutt ikke melde henne til bv! Du burde være en støtte for henne, hjelpe henne når hun trenger det (når boblen sprekker..?). Om forholdet går til dundas har du nav når det kommer til det økonomiske og (burde ha) familie til støtte og avlasting. Man trenger faktisk ikke voldsomt med penger (eller intellekt) for å elske barnet sitt og gi det en god oppvekst.Hva denne diagnosen hennes er og hvorvidt det er grunn nok til å melde henne til barnevernet vet jeg ikke, men din søster har tatt et valg. Hun har valgt å beholde barnet. Å krangle om at du synes det var et dårlig valg er unødvendig, spesielt til en gravid dame som er full av hormoner. Vær heller litt taktisk og vær nær og støtte. Da er det enklere å hjelpe til og se hvordan tilstanden er i hjemmet og kan sende medling til barnevernet senere. Jeg husker selv hvor utrolig sårende det var når jeg fikk spørsmålet om hvorfor jeg ikke tok abort. Hadde jeg fått det fra min egen søster vill jeg vært bortimot knust... Anonymous poster hash: 13745...cc8
Anonym bruker Skrevet 28. mai 2014 #7 Skrevet 28. mai 2014 Ikke meld til barnevernet før hun får barn! Jeg var vill og gal, drakk masse hadde en stor diagnose før jeg fikk barn. Jeg skjerpet meg skikkelig før barnet kom og kan kalle meg selv en kjempegod mor.sluttwt å røyke, drikke, tok meg utdannelse og jobber beinhardt med meg selv. Gi henne nå sjansen og følg det nøye. Mennesker kan overraske deg:-) hold heller et ekstra øye med men ikke noe barnevern enda. Støtt henne heller i prosessen :-) Anonymous poster hash: 3be94...8be
♥Nemi♥ Skrevet 28. mai 2014 #8 Skrevet 28. mai 2014 Nå vet jeg ikke helt hva jeg svarer på, kjenner jeg. Jeg aner ikke hva denne alvorlige diagnosen er. Kan jo være alt fra knekt tå til psykiske lidelser. Ei heller hva du mener er stor aldersforskjell, for livet til de fleste er virkelig ikke A4. Er jo mange som lever med store aldersforskjeller.. Forstår heller ikke at folk råder deg til å ta kontakt med BV på bakgrunn av disse opplysningene... Støtt din søster. Det kan hende dette går strålende, og det er ikke gøy med søstre som tror de vet best.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå