trenger deres hjelp nå...

[Anonym bruker]

.. Vet ikke hvor jeg skal begynne.. Men er 30 år og har 3 barn. 

Oppveksten min har ikke vært bra med en manipulerende og oppfarende far. Endte m at han ble anmeldt av politiet pga vår oppvekst. Videre har jeg vært gift med en som ikke brydde seg det grann om meg og ungene de siste årene. Vært mange konflikter som nå heldigvis er bedre. 

Hatt alvorlig depresjon de siste to årene som har vært utrolig vanskelig å komme seg opp fra, men har kommet seg litt og litt. Siste par mnd har jeg bodd under mine foreldre som nå ogjen er sammen. De hjelper meg og jeg hjelper de. 

Utover dette forventer de at jeg stiller opp på flekken pga jeg får bo der og de hjelper meg. For meg så blir dette helt feil, både måten de "forteller" meg på og hva de forventer...

Endte i dag med at jeg blir sint og får hysterisk anfall, mens de forteller meg at jeg er lat og at jeg må skjerpe meg, selv om jeg føler at jeg går rette veien..

Off, føler jeg er udugelig, og er jeg ikke verdt mer enn som så så har jeg ikke lyst å leve mer..

Dette blei rotete, men er så utrolig lei meg ..

Anonymous poster hash: c3ed2...b58

[Anonym bruker]

Hva trenger du hjelp til? Det glemte du å skrive.

 

Flytt vekk fra foreldrene dine om dere ikke går godt sammen. Snakk med legen om depresjonen og med NAV om du ikke finner noe sted å bo selv.

Anonymous poster hash: 2320b...67b

[Heihånåerdetjuligjen]

Har du ikke økonomisk mulighet for å bo for deg selv? Høres ikke greit ut å bo sammen med dine foreldre.....

 

Var jeg deg, så ville jeg nok ha bestilt en time hos legen og fortalt hvordan jeg hadde det, og så ta det derfra. Legen kan eventuelt vidersende deg til psykolog. Det kan virke som du trenger hjelp til å få sortert og bearbeidet negative tanker og opplevelser helt fra barndommen av.

 

Lykke til :-)

[Nullstress;)]

Jeg skjønner det er vanskelig.

Vi har en lignende situasjon i vår familie.

Men hva er det de ønsker du skal hjelpe de med? Er det store eller små ting? Og hvor er barna dine ila dagen? For om de spør om du kan lufte hunden og klippe gresset mens barna er i bhg/på skolen og du er hjemme alikevel, så syntes jeg du kan hjelpe de med det. Men er det større oppgaver, og mange oppgaver, og du i tillegg har barna hjemme skjønner jeg at du ikke orker å hjelpe til med alt.

 

Du sier at du er deprimert. Fr du hjelp? Om ikke, burde du dra til legen.

Ofte blir man litt ego når man sliter psykisk, og ser kun seg selv og sine problemer og sorger. Dette sier jeg at erfaring på meg selv.

 

Har du snakket med de? Kanskje dere kan lage en liste med gjøremål du skal gjøre. Dette er en fin måte å møtes på halvveien, og for deg på å ha noe å gjøre så du ikke synker dypere inn i din depresjon

 

Ønsker deg uansett lykke til og god bedring

Endret 28. mai 2014 av 2trollunger;)

[Anonym bruker]

 

Hva trenger du hjelp til? Det glemte du å skrive.

 

Flytt vekk fra foreldrene dine om dere ikke går godt sammen. Snakk med legen om depresjonen og med NAV om du ikke finner noe sted å bo selv.

 

Anonymous poster hash: 2320b...67b

 

Ja, det glemte jeg visst å skrive mellom alle tårene her… Legen vet allerede om depresjonen, og går til spesialutd. sykepleier. Burde også flytte… men er så vondt at jeg mest sannsynlig må ta ungene ut av skolen da.. Altså bytte skole..

Det jeg lurer aller mest på er om det er meg som er helt gal her.. Hater at jeg tror på de, og mister motet og troa på et godt liv..

 

hi

 

Anonymous poster hash: c3ed2...b58

[Nullstress;)]

 

 

 

Hva trenger du hjelp til? Det glemte du å skrive.

 

Flytt vekk fra foreldrene dine om dere ikke går godt sammen. Snakk med legen om depresjonen og med NAV om du ikke finner noe sted å bo selv.

 

Anonymous poster hash: 2320b...67b

 

Ja, det glemte jeg visst å skrive mellom alle tårene her… Legen vet allerede om depresjonen, og går til spesialutd. sykepleier. Burde også flytte… men er så vondt at jeg mest sannsynlig må ta ungene ut av skolen da.. Altså bytte skole..

Det jeg lurer aller mest på er om det er meg som er helt gal her.. Hater at jeg tror på de, og mister motet og troa på et godt liv..

 

hi

 

Anonymous poster hash: c3ed2...b58

Du har fremdeles ikke skrevet hva de ønsker hjelp med

 

Men en ting er sikkert, du er ikke gal!!! Du har en vanskelig periode i livet og det er kjempevankselig å komme seg opp og vidre. Fortell de dette, kanskje de vil forstå? Du kan også ta med deg mamma/pappa/begge til hun du snakker med. Kanskje de vil få bedre innsikt i hvordan du har det da

[Anonym bruker]

 

 

 

Hva trenger du hjelp til? Det glemte du å skrive.

 

Flytt vekk fra foreldrene dine om dere ikke går godt sammen. Snakk med legen om depresjonen og med NAV om du ikke finner noe sted å bo selv.

 

Anonymous poster hash: 2320b...67b

Ja, det glemte jeg visst å skrive mellom alle tårene her… Legen vet allerede om depresjonen, og går til spesialutd. sykepleier. Burde også flytte… men er så vondt at jeg mest sannsynlig må ta ungene ut av skolen da.. Altså bytte skole..

Det jeg lurer aller mest på er om det er meg som er helt gal her.. Hater at jeg tror på de, og mister motet og troa på et godt liv..

 

hi

 

Anonymous poster hash: c3ed2...b58

Du har fremdeles ikke skrevet hva de ønsker hjelp med

 

Men en ting er sikkert, du er ikke gal!!! Du har en vanskelig periode i livet og det er kjempevankselig å komme seg opp og vidre. Fortell de dette, kanskje de vil forstå? Du kan også ta med deg mamma/pappa/begge til hun du snakker med. Kanskje de vil få bedre innsikt i hvordan du har det da

 

Rett og slett om jeg er helt på jordet her…?

De vet godt at jeg kjemper med å komme meg opp. Er så altfor mye historie her, men en far vi "stemplet" som psykopat og alkoholiker de siste 10 årene, vonde minner og nedtrykking og noen ganger direkte ondskap fra han. Han fikk 6 mnd besøksforbud og politiet selv anmeldte forholdene, men nå er han altså tilbake og "snill" det meste av tiden. Virker som om han kjemper med seg selv og sin måte å reagere på. Er nok ikke lett for han. Hodet mitt er skikkelig rotete nå.. Men har roet meg litt ned!!

 

Hi

 

Anonymous poster hash: c3ed2...b58

[Anonym bruker]

Roet seg litt her nå.. de sier de kanskje var litt for harde med meg… Håpe alt bare går over?

Anonymous poster hash: c3ed2...b58

[Nullstress;)]

 

Roet seg litt her nå.. de sier de kanskje var litt for harde med meg… Håpe alt bare går over?

 

Anonymous poster hash: c3ed2...b58

Jeg ville nok heller satset på en lang og rolig samtale med de. Passe på så alle tre sidene kommer frem. Både din, mamma sin og pappa sin. Snakke om følelser og tanker. Kanskje drt vil hjelpe

[Anonym bruker]

De er tydeligvis ikke særlig empatiske ovenfor din situasjon? Virker ikke som de forstår hva du går igjennom? Du skal vite med deg selv at du gjør gode store steg i rett retning... la dem bare si hva de vil. Du vet med deg selv at du gjør så godt du kan.faren din er jo delvis skyld i dine plager i dag?! Hev deg over det... grip tak i mennesker og tibg som gjør deg lykkelig. Du må søke det positive for å kunne føle lykke.. prøv å ikke bry deg om mennesker som værken forstår deg eller gir deg noe i hverdagen. Kanskje du kan prøve å snakke med dem om hva du føler... kanskje de da lettere forstår. Det blir nok ikke bedre når du får utbrudd forran dem... de skjønner ikke mer for det. Fortsett dem gode jobben du gjør. Du er mer enn god nok. Hvem haddr ikke hatt problemer med det du har opplevd... du har hatt noe ulykke i livet som har påvirket deg. Det er naturlig. Nå må du byge deg opp... du fortjener det!! Du fortjener lykke og harmoni. Klem

 

Anonymous poster hash: 3035c...22f