Flere som gruer seg til bhg start?

[MamsenMedToSmå]

Min kjære, fantastiske, morsomme, temperamentsfulle, omsorgsfulle og herlige sønn starter i bhg i august.

 

Vi har vært så heldig at vi har klart å utsette oppstart til han er 16 mnd og vi koser oss sammen her hjemme.

Det er nok ikke for alle å gå hjemme over lengere tid, men jeg trives kjempe godt. Jeg koser meg med å oppleve verden sammen med sønnen min, og vi koser oss dagen lang.

Derfor gruer jeg meg selvfølgelig til august. Både fordi det er såpass lenge siden jeg har vært i jobb, men aller mest til å overlate ansvaret til noen andre.

Jeg har et veldig godt inntrykk av bhg han skal starte i og jeg har tro på at han kommer til å trives. Likevel gruer jeg meg, og skyver bort alle tanker om det som nærmer seg...

 

Flere som gruer seg, eller som har vært gjennom det og kan komme med noen råd?

[Anonym bruker]

Jeg gruet meg helt utrolig mye til storjenta skulle begynne i barnehage. "enn å være så slemm med henne, også at det er noen andre enn mamman som skal ta vare på henne" osv osv osv osv. Slo veldig hardt ned på emg selv, men når hun hadde begynnt så gikk det opp for meg hvor dum jeg hadde vært. Hun storkoste seg jo hjemme med mamman, men hun storkoste seg også i barnehagen. Mange å leke med, utviklingen økte masse og det hele ble fantastisk.

 

Tvi tvi, lykke til og det blir sikker super bra

Anonymous poster hash: 11148...e55

[Anonym bruker]

Jeg gråt en skvett etter at jeg hadde levert han de første gangene. Det var så sårt å se at han var lei seg og så skulle jeg bare gå uten å trøste han først. Men jeg visste at hvis jeg kom tilbake og trøstet for så å gå igjen så ville jeg bare gjøre situasjonen enda verre. Jeg hadde mulighet til veldig gradvis tillvenning, var med han i avdelingen i 4 dager, og var borte korte perioder om gangen. Neste uken hadde vi korte dager, (sen levering og tidlig henting) Det jeg egentlig angrer mest på var at jeg ikke forberedte meg mer psykisk, jeg gjorde som deg, skjøv tanken framover, og da dagen med barnehagestart var der ble det nesten sjokk, jeg var absolutt ikke klar for det! Ville bare holde han og aldri gi slipp! Det kommer til å være vanskelig til å begynne med, men det er viktig å være konsekvent, og gjøre det samme ved hver levering slik at barnet ikke blir usikker. Jeg klemmer, sier hadet og leverer til en ansatt, og så vinker jeg mens jeg smiler og går. Da er det viktig at jeg går! og ikke står og vingler. Så hvis jeg har informasjon til de ansatte (evt. at han er veldig sliten, spist lite ol) gjør jeg det før jeg leverer, hvis jeg har glemt noe så ringer jeg heller enn å bli stående etter å ha levert han.

Anonymous poster hash: 106fb...314

[*Miss Marple*]

Jeg er i samme situasjon. Lille blir nesten to år ved bhg start og jeg ser at hun er klar for nye utfordringer, men vi koser oss sånn hjemme

 

I tillegg starter jeg i en jobb jeg ikke trives i, så det hjelper jo ikke akkurat på.

 

Jeg har hatt barn i bhg før og vet at det blir bra, men jeg har lyst å fryse tiden litt til, jeg trives så godt med å være hjemme med småbarn

 

Men så kommer det nye gleder og nye utfordringer og deg er vel egentlig sånn vi vil ha det.

[Anonym bruker]

Ja jeg og

 

Anonymous poster hash: 0f2d2...c8b

[MamsenMedToSmå]

Takk for svar og gode tips!

Jeg skal også tilbake i en jobb jeg ikke trives i. Det har nok mye å si for at det ikke føles lystbetont i det hele tatt.

Jeg jobber med barn og er utdannet barnevernspedagog. Jeg har derfor vært på en del kurs som omhandler blandt annet små barn i bhg. Og med forskningen om barns stressnivå i bhg i bakhodet blir det nok ekstra vanskelig med oppstarten.

Jaja...huff...

Man blir vel fort vandt til den nye hverdagen også

[Anonym bruker]

Jeg og. Skal sende mitt 14 mnd gamle barn i bhg, ikke gøy

 

Anonymous poster hash: 092f7...a35

[Anonym bruker]

Ja, det er helt grusomt. Det idiotiske er at jeg har 2 barn som begge begynte når de var 11 mnd, men det var jeg mer rolig på. Eldste fordi hun absolutt trengte det, nr 2 fordi søstra alikevel var der og gikk på samme avdeling, men nr 3 blir helt alene Også har vi fått plass i den mest ubrukelige barnehagen på jord Han er dog 13 mnd når han begynner, men likevel...

Anonymous poster hash: 66e0f...c2b

[Anonym bruker]

Ja jeg gruer meg! Min er bare litt over året når han begynner i august. Han har to søsken i samme bhg da og jeg kjenner jo stedet inn og ut og er veldig fornøyd. Og siden han er med hver dag og leverer og henter er han allerede tygg på personalet der. Men jeg vet at oppstart fører med seg litt gråt, nye rutiner og en ny hverdag for oss alle. Jeg har en jobb jeg er veldig glad i og vil helst tilbake så fort som mulig, men synes ikke at bhg-oppstart er noe stas av den grunn

Anonymous poster hash: fa93b...ba5