Planlagt utroskap

[Anonym bruker]

Huff, jeg kan ikke tro at det er jeg som sitter og skriver dette. Jeg er hva man kaller godt gift og har flotte barn. Ekteskapet har skurret de siste 5-6 årene med noen gode perioder, men det er lenge siden siste gode periode og fysisk kontakt nå. Snart 1 år. Vi bare sitter der tause og har ikke noe å si hverandre. Vi snakker om å gå fra hverandre, men synes det er vanskelig med tanke på barna.

 

Nok om det. Jeg har alltid vært motstander av utroskap og aldri trodd at jeg skulle vurdere dette. Nå har jeg en venn som har vært min gode støtte i tunge tider de siste årene, og det har kun vært på vennskapelig basis. Han har ikke noen kjæreste nå, og de siste 3 månedene har vi hatt litt annen tone i samtalene våre. Han har det også vanskelig på sitt vis, og det er ikke noe sånt at vi er forelsket i hverandre. Vi har snakket om sex i det siste, og da vi tilfeldigvis møttes forrige uke (vi bor på hver vår kant) ble det etter hvert litt kyssing og det var bare så innmari godt å bli holdt rundt og få fysisk kontakt igjen. Han skal nå flytte ut av landet pga jobb, og jeg kommer vel mest sannsynlig ikke til å treffe ham etter den tid. Det som er nå er at jeg virkelig seriøst vurderer å prøve å treffe ham og faktisk være utro før han drar. Magefølelsen min sier jeg kommer til å angre om jeg ikke gjør det, mens fornuften sier at jeg bør holde meg unna. Jeg er veldig glad i ham som den flotte vennen han er, men kjenner jeg er klar til også få fysisk nærhet og glede med ham.

 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette for jeg vet jo hva som i utgangspunktet er rett og galt i situasjonen, men så var det der med lengsel etter fysisk kontakt igjen. Jeg vet jeg kan stole på ham, og jeg føler meg trygg i lag med ham. Jeg har ikke spurt han om han vil treffe meg igjen da før jeg drar, men jeg får nå bare hoppe i det og spørre ham. Han drar neste måned så har ikke lang tid på meg på å bestemme meg. Og jeg vet at jeg og mannen min snart må ta en avgjørelse på forholdet for jeg blir aldeles kvalt av dette og føler ikke at livet lengre har noen glede utenom barna da selvfølgelig. Ikke spiser jeg og ikke sover jeg.

Anonymous poster hash: 7cf72...cc3

[Anonym bruker]

Har du og mannen snakket om åpent forhold? Høres ut som om det kunne vært en løsning for dere.

 

Anonymous poster hash: b869e...627

[Anonym bruker]

Man lever bare en gang, så hvorfor ikke bare hoppe i det, evt hoppe på han...

 

 

 

 

men ville tatt en seriøs prat med mannen etterpå.

Anonymous poster hash: 6a658...e1e

[Anonym bruker]

Har du og mannen snakket om åpent forhold? Høres ut som om det kunne vært en løsning for dere.

 

Anonymous poster hash: b869e...627

Ikke snakket om det nei for det er noe jeg aldri har tenkt over rett og slett. Kanskje jeg kan lufte det for mannen min ja. Var bare greit å få skrevet ned noen av tankene mine selv om magefølelsen fortsatt er den samme.

 

 

Anonymous poster hash: 7cf72...cc3

[Anonym bruker]

 

Man lever bare en gang, så hvorfor ikke bare hoppe i det, evt hoppe på han...

 

 

 

 

men ville tatt en seriøs prat med mannen etterpå.

 

Anonymous poster hash: 6a658...e1e

 

Vet du.. jeg kjenner tårene spretter for jeg hadde i utgangspunktet trodd jeg bare fikk negative kommentarer siden jeg vet at jeg hadde tenkt negativt om noen som hadde skrevet slikt om det var for 5 år siden. Jeg føler at livet har eller i hvert fall bør ha mer å by på enn slik som jeg har det nå. Om jeg og mannen flytter fra hverandre er ikke jeg avhengig av å ha et nytt forhold. Jeg kjenner jeg trenger å finne gleden i livet igjen og få tilbake energi i å være ilag med barna mine. Jeg går på jobb nå (en jobb jeg for øvrig alltid har følt glede i) og kjenner jeg bare er der og ikke har noe å gi.

 

Anonymous poster hash: 7cf72...cc3