hvis du ble sammen med noen som har en annen tro enn deg..

[Anonym bruker]

Hadde du vært nysgjerrig på din partners tro??

Hadde du vært intressert i bakgrunnen eller spurt om ting?

 

Anonymous poster hash: 2c656...8e2

[Anonym bruker]

Selvsagt, ville funnet ut før det ble seriøst om det lå an til å kunne bli konflikter jeg ikke kunne leve med. 

 

Jeg er verken religiøs eller ateist, og hadde ikke klart å leve med en ekstremt religiøs person som praktiserte mye rart f.eks, ville jo visst om slikt på forhånd.

Anonymous poster hash: 2331d...b77

[Anonym bruker]

Huff ja

Blir lett vanskelig da ja

 

Anonymous poster hash: 2c656...8e2

[Gjest beef sister]

Det hadde jeg kartlagt lenge før vi hadde blitt et par.

[Anonym bruker]

Tror kanskje det er litt "lettere" for par der begge tror, men har forskjellige religioner, enn der en er ikke troende og den andre er troende..

For mitt vedkommende er det veldig viktig at livsynet til min partner og meg er grunnleggende likt. Dette var noe som ble tatt opp veldig tidlig i vårt forhold, og vi hadde mange av de samme verdiene og det samme synet på religion og tro.

Anonymous poster hash: 26763...4b8

[Anonym bruker]

spørs hvilken tro det er.

Hadde det vært Jehovas vitner så hadde forholdet vært over før det begynte.

Anonymous poster hash: a8eea...63b

[Anonym bruker]

Ikke misforstå, det trenger ikke være et problem.. Jeg har vokst opp i et kristent hjem, men har aldri opplevd foreldrene mine som annerledes enn andre folk. 

 

Det er der det ligger for min del, hadde en evnt. partner vært veldig annerledes fra meg og mine verdier hadde det jo aldri fungert, religion eller ei. 

Anonymous poster hash: 2331d...b77

[Jippipippi]

Det hadde jeg hatt problemer med. Det går mest på verdier og kultur. Tror det hadde vært svært utfordrende...

[Anonym bruker]

Kunne aldri vært sammen med en muslim, sterkt troende jøde eller jehovas vitne.

 

Anonymous poster hash: 90540...fb0

[Julie (:]

Jeg er personlig kristen og mannen min er superateist av typen som digger Dawkins. Vi avklarte det med dåp og giftemål ganske tidlig i forholdet, og det ble gjort i kirka mot at jeg tonet ned min personlige tro i heimen ganske kraftig. Det funker for oss selv om vi er kraftig uenig på det punktet. På den andre siden så møttes vi i et politisk parti, så verdimessig er vi nok ganske på samme linje.

[Anonym bruker]

Hadde ikke blitt sammen noen som var relgiøse i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 2b48d...247

[Anonym bruker]

Jeg er personlig kristen og mannen min er superateist av typen som digger Dawkins. Vi avklarte det med dåp og giftemål ganske tidlig i forholdet, og det ble gjort i kirka mot at jeg tonet ned min personlige tro i heimen ganske kraftig. Det funker for oss selv om vi er kraftig uenig på det punktet. På den andre siden så møttes vi i et politisk parti, så verdimessig er vi nok ganske på samme linje.

Men er det ikke litt utfordrende for dere begge å være i et seriøst forhold der din mann anser din gudstro å være en vrangforestilling? Jeg spør bare fordi jeg er nysgjerrig, da jeg selv (som din mann) er ateist og skeptiker generelt. Jeg hadde aldri kunnet leve i et forhold med en person som hadde en religiøs overbevisning, uavhengig av retning, da det ville tilsi et vidt forskjellig syn på, og forståelse av livet, verden, alt..

 

Anonymous poster hash: ec178...64a

[sug lut]

Det ville ikke skjedd. Tro er såpass grunnleggende at det gidder jeg ikke ha som et potensielt minefelt for resten av livet.

[Anonym bruker]

Mannen min og jeg har også forskjellig tro. Jeg er kristen og han tror ikke på noe spesielt. Vi snakket mye om dette før vi giftet oss, og jeg gikk noen runder med meg selv for å være sikker på at jeg kunne takle det. Men vi har snakket mye om det og har tross ulik tro veldig like synspunkt på verdier og livet generelt, og er enig om mye grunnleggende likevel. Jeg skulle ønske han forsto litt mer hva jeg tror på, men det er ikke verre enn at begge må være fleksible og rause og respektfulle overfor den andre. Jeg fant ut at han er verdt å leve sammen med trass ulik tro men skulle jeg begynt på nytt så ville jeg nok mest sannsynlig sett etter en med samme trosgrunnlag for å unngå endel diskusjoner. Uansett så er jeg veldig fornøyd med valget jeg har gjort - vi har det utrolig bra sammen, og han er absolutt verdt denne lille ekstra utfordringen - det spørs hva en gjør det til, og hvordan en er overfor hverandre. Hadde ikke han respektert meg eller prøvd å forstå meg, så hadde det jo ikke gått. Men så må også jeg være fleksibel og gi rom for at vi ikke har like synspunkt på alt. Men er viljen og kjærligheten der, så er det utrolig hva som går

Anonymous poster hash: 8a892...bcc

[Anonym bruker]

Jeg er kristen og gift med en ikke-teoende. Men vi har også avklart tidlig i forholdet hvordan vi skal oppdra barna osv.

Har egentlig ikke spesielt store utfordringer i forhold til det.

 

Anonymous poster hash: fd033...c33

[Anonym bruker]

Selvsagt hadde jeg vært nysgjerrig og spurt om både det ene og det andre. Dette hadde jeg gjort ganske kjapt i forholdet.. Måtte jo funnet ut om dette var noe jeg kunne levd med, og hatt en hverdag sammen med..

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 0a006...9f3

[Anonym bruker]

For det første så hadde jeg ikke blitt sammen med en med en annen tro enn meg.

 

For det andre, HVIS jeg hadde vært sammen med en slik, hadde det vært utenom meg og barna. Jeg hadde tatt fullstendig avstand.

 

Jeg er nemlig vokst opp som Jehovas vitner. Og med min erfaring skal jeg aldri inn i noe slikt igjen. Og barna mine skal selv få velge hva de vil når de blir store nok til å velge selv. Ingen av dem er døpt.

 

Jeg er selv spiritualist, men det er på en måte min greie. Jeg forteller barna hva JEG tror på, men at de må velge selv når de blir store nok til det.

 

Mannen var veldig skeptisk i begynnelsen til alt man ikke kunne se med det blotte øyet. Han er blitt rundene i kantene etter flere forskjellige hendelser de siste årene sammen med meg.

 

Anonymous poster hash: 5d10b...25b

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri kunnet vært i et forhold med en troende. Det er så fjernt fra meg selv at det hadde aldri gått.

Anonymous poster hash: c1b18...4d1

[Anonym bruker]

 

spørs hvilken tro det er.

Hadde det vært Jehovas vitner så hadde forholdet vært over før det begynte.

 

Anonymous poster hash: a8eea...63b

 

Hvorfor??

 

Anonymous poster hash: 2c656...8e2

[Trimsi]

For det første så hadde jeg ikke blitt sammen med en med en annen tro enn meg.

 

For det andre, HVIS jeg hadde vært sammen med en slik, hadde det vært utenom meg og barna. Jeg hadde tatt fullstendig avstand.

 

Jeg er nemlig vokst opp som Jehovas vitner. Og med min erfaring skal jeg aldri inn i noe slikt igjen. Og barna mine skal selv få velge hva de vil når de blir store nok til å velge selv. Ingen av dem er døpt.

 

Jeg er selv spiritualist, men det er på en måte min greie. Jeg forteller barna hva JEG tror på, men at de må velge selv når de blir store nok til det.

 

Mannen var veldig skeptisk i begynnelsen til alt man ikke kunne se med det blotte øyet. Han er blitt rundene i kantene etter flere forskjellige hendelser de siste årene sammen med meg.

 

Anonymous poster hash: 5d10b...25b

Men er det så stor forskjell fra å være buddist, kristen eller spiritualist? For meg går det å tro på overnaturlige ting mye ut på det samme... Men selvfølgelig, det er en stor forskjell på å ha en "fundementalistisk" tro og overbevisning, som gjør at man må følge ekstreme regler som igjen kan føre til isolasjon fra samfunnet, og det å ha en personlig tro som man ikke "prakker" på andre.

 

Ellers er jeg selvfølgelig helt enig i at barn må få vite hva vi foreldre tror eller ikke tror på, men at de må få finne ut av ting og bestemme selv når de blir gamle nok

[Julie (:]

 

Jeg er personlig kristen og mannen min er superateist av typen som digger Dawkins. Vi avklarte det med dåp og giftemål ganske tidlig i forholdet, og det ble gjort i kirka mot at jeg tonet ned min personlige tro i heimen ganske kraftig. Det funker for oss selv om vi er kraftig uenig på det punktet. På den andre siden så møttes vi i et politisk parti, så verdimessig er vi nok ganske på samme linje.

Men er det ikke litt utfordrende for dere begge å være i et seriøst forhold der din mann anser din gudstro å være en vrangforestilling? Jeg spør bare fordi jeg er nysgjerrig, da jeg selv (som din mann) er ateist og skeptiker generelt. Jeg hadde aldri kunnet leve i et forhold med en person som hadde en religiøs overbevisning, uavhengig av retning, da det ville tilsi et vidt forskjellig syn på, og forståelse av livet, verden, alt..

 

Anonymous poster hash: ec178...64a

Ehm, jo.

Forrige gang vi var ute så endte det opp med at en venninne av oss kjeftet han huden full fordi han kalte meg dum. Hun mente at det var ugreit å si sånn om kona Jeg tar en mastergrad i nanoteknologi og er generelt mer skoleflink enn han, så tåler godt å høre det. Hadde jeg ikke vært så trygg på min egen intellekt, så hadde det nok ikke funket. Men må innrømme at jeg er litt lei gnålet hans om dagen, da han er midt i en Dawkins-bok og ofte tar opp tema. Er jo liksom ferdig diskutert mellom oss.

[Anonym bruker]

Jeg ble det. Han var ateist, jeg var kristen. Vi hadde noen diskusjoner og debatter om livet, døden og skapelsen.

Han ble overbevist og ble kristen han og

 

Anonymous poster hash: d34eb...a2a

[Pengetreet]

Jeg er ganske rund i kantene når det kommer til tro, så kunne nok vært sammen med de fleste. Setter dog et unntak ved fundamentalister - uansett religion.

[Anonym bruker]

Mannen min er fra en familie med veldig kristne mennesker, pinsevenner på morens side og statskirke på farens side.. Han er selv medlem av statskirken men er totalt uinteressert i religion/spiritualitrt. Han er det jeg vil kalle en apateist: apatisk til gudstro og mener det er null poeng å spekulere. Og han tror jo på vitenskap, evolusjon osv akkurat som meg. Jeg er mer "spirituell" av meg men er likevel også svært opptatt av den virkelige verden og vitenskapen. Men jeg identifiserer meg mest med buddhismen, sekulær buddhisme, altså ikke fokus på overtro og gjenfødelse men på tankemåten og levesettet. Mediterer med en buddhistisk gruppe, og prøver å være et godt menneske og å følge rådene i buddhismen.

 

Mannen min sier selv han er en kulturell kristen, han ser på bibelen som fine historier, og synes jul osv. Er hyggelig.

 

Jeg kunne nok aldri hatt en overtroisk mann. Altså en som trodde det son står i bibelen eller Koranen er sant. en som tror på skjebnen, at vi har en udødelig sjel, på spøkelser eller andre overnaturlige ting. Det hadde vært svært slitsomt og irriterende. For meg er det viktig at en mann er reflektert og intelligent.

 

Anonymous poster hash: e3077...380

[Anonym bruker]

Det er vel ganske naturlig at den du er kjæreste med ønsker å vite ting om deg..spesielt ting som omhandler noe så viktig som tro. 

 

 

Anonymous poster hash: a1fdb...30f